Blir tullat! Merksnodige greier.

[Alfakrøll.com]

Ja, skal ikke si at dette akkurat er noe nytt emne som kommer, men det er alikevell et irritasjons moment for min del.

Jeg var på ferie nå i sommer, og der møtte jeg selvfølgelig en fyr(en norsk en). Det endte jo opp i en liten ferieflørt.... Så har det seg slik at jeg er nordboer og han er sørboer, så jeg var i sør nå i august der vi møttes på nytt og delte seng atter en gang( det var han som ønsket at jeg skulle kontakte han hvis jeg var i området). Hele veien har vi hatt sporadisk sms kontakt med en lett flørtende tone. Han er hyggelig og svært respektfull. Han har rett og slett alt på stell... MEN når vi møttes første gang sa vi begge at vi trives i rollen som single og ikke ønsket noen for for forpliktelser med det motsatte kjønn.

Her er det problemet mitt kommer. Fyren preiker om at han liker meg som person, og har forstått det slik at han liker utsende mitt også.... siden han med gjentatte ganger vil dele seng med meg. Han sender meldinger der han sier ting som "skal du henge med meg må du bli vant til slikt(smiger), han sier at jeg er hjertelig velkommen på besøk når som helst, og han gleder seg til neste gang jeg kommer nedover. Han ting som at sengen er tom siden "trollet"(meg) ikke er der, det er alt for lenge til du kommer ned igjen, sendte en melding, men så fikk han ikke svart umiddelbart og da beklager han seg over det. Saken er også den at jeg skal flytte nedover til høsten, og han var veldig slik at han oppfordret meg til det.. likesom "ja, flytt nedover... det blir så bra at".

......

De fleste gangene vi har møttes har alkohol vært innvolvert.... Men den ene dagen vi møttes sist gang var vi begge edrue, og da etter ti minutter eller noe slikt så kysset han meg helt uoppfordret.... Han vil holde meg i hånden... han tok meg med på et utested der det var fare for at han kunne møte kjenninger av seg(noe han advarte meg på forhånd om) han spurte gjentatte ganger bare for å bekrefte at jeg skulle være med han hjem! Der jeg da måtte presisere for han at jeg ikke kunne forsvinne etter at "the deed" var gjort siden jeg ikke er særlig kjent i byen... så sa det at han var "stuck" med meg gjennom frokost og lunsj... det var ingen problem.... Det jeg ikke helt klarer og bestemme meg for her er: Er dette bare platonisk "pulevenner" eller er han i ferd med og utvikle mer alvorlige følelser for meg? Noe som vi begge sa i starten at ingen av oss ville ha... Det er han helt i fra begynnelsen som var "pushern" og den som sørget for at vi ja... endte opp i samme seng(ikke det at jeg var motvillig).

.....

Fyren er et fantastisk eksemplar av en mann, som virkelig fortjener et supert kvinnemenneske, og jeg føler at jeg er laaaaangt fra den rette for han. Han er liksom it og jeg i sammenligning er mer "trailer-trash ish" føler jeg da. Greit, jeg er bare 24 og han 28, men jeg har to barn etc etc... Og vi er fra to helt forskjellige "klasser".

Så spørsmålet her er egentlig.... er han på vei til og falle for meg? Har han falt for meg? Eller er det bare greit og ha meg tilgengelig når jeg er der nede for en "quick fix"? Jeg ønsker virkelig ikke at han skal falle for meg fordi han burde finne ei som er "ubrukt".... Jeg skal nedover igjen nå ganske snart, og han har gitt ganske klar beskjed om at han ønsker og tilbringe tid sammen med meg... både på dagen og natte...

*lite hyl*

Takk til dere som orker og lese dette lange frustrerte klage brevet!

[AnonymBruker]

Spørsmålet er vel heller hva du vil?

Anonym poster: c2d0be4594e01c7b956b0f0270951528

[Alfakrøll.com]

Spørsmålet er vel heller hva du vil?

Anonym poster: c2d0be4594e01c7b956b0f0270951528

Det kan man gjerne si, men akkurat den biten er jeg ikke helt sikker på.... ennå... saken er den at jeg tror det at hvis han da har "dypere" følelser på gang at jeg like gjerne bare lar det være... fordi at som nevnt ovenfor fortjener han noen som ikke er "oppbrukt" på barnefronten og som er mer i hans liga...

Og siden vi også startet dette som ja... "fucking good friends" og vi var begge veldig klare på at det var slik at vi ikke ønsket noen form for forpliktekser ovenfor andre... + at jeg ikke akkurat en flott historie når det kommer til valg av menn... og denne virker på et vis for godt til og være sann... noe må garantert være galt... unormalt... whatever! Er noe skeptisk... Og kvinnfolk er jeg, vi overanalyserer aaaaaaalt! Så kanskje jeg legger mer i det enn det er....

[Steinar40]

Hvis han syns du er bra nok så er du bra nok for han samme hva du måtte mene om det selv.

Men hva han egentlig føler og vil er umulig å vite for noen andre enn han. Ikke sikkert at han vet det selv ennå heller.

Som vanlig er det bare god kommunikasjon imellom dere som kan avklare det.

Forøvrig bruker magefølelsen som regel å være riktig. Enten det er positivt eller negativt.