Åpne forhold!

[AnonymBruker]

Hva synes dere om åpne forhold?

Om to voksne mennesker er enige om å ha andre på si men alikvel være sammen er vel det deres sak selv om mange sikkert ikke kunne tenke seg å gjøre det samme.

Det er vel ikke utroskap når man er enig om det.

Jeg vet om noen som har det og de virker veldig lykkelige sammen, de kysser og tar på hverandre mer enn de fleste jeg kjenner.

De ligger ikke rundt men har hver sine faste partnere, de har to hver som synes det er helt greit å ha det sånn.

En litt annerledes livsstil, men funker det så funker det, og det gjør det tydligvis for disse to.

Anonym poster: cbb0c97e2f0659da6911ef3cb029a7fa

[Gjest Bud]

Det syns jeg absolutt ikke noe om, men hver sin smak!

[Zakuro]

Hvis dette funker for noen og begge er enige om det, så hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Vurderer dette seriøst siden ting har gått i stå her, men er en smule skeptisk.

Er det noen som har erfaring med dette selv her inne?

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

[Gjest Bud]

Vurderer dette seriøst siden ting har gått i stå her, men er en smule skeptisk.

Er det noen som har erfaring med dette selv her inne?

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

Er det no problem om ting har gått i stå? høhø...

[AnonymBruker]

Er det no problem om ting har gått i stå? høhø...

Ha ha

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

[Gjest norah]

Vurderer dette seriøst siden ting har gått i stå her, men er en smule skeptisk.

Er det noen som har erfaring med dette selv her inne?

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

At ting er gått i stå er vel siste begrunnelse man bør ha,

At dere fra før er åpne mennesker seksuelt, ikke opplever sjalusi, synes det er opphissende å se/vite at partneren har sex med andre/deg og flere og at dette beriker deres sex- og samliv er slik jeg ser det den eneste rette begrunnelse.

Det er blitt diskutert sikkert 1000 ganger før - og konklusjonen er som regel:

Noen synes det er moralsk forkastelig, noen mener man ikke trenger det om forholdet er bra, noen mener man må ha et dysfunksjonelt følelses og/eller sexliv for å klare det, noen mener monogame lever en livsløgn og bør hoppe i åpent forhold asap fordi alle jo er utro uansett, noen gir helt enkelt blaffen i hva andre gjør.

Sånn ca oppsummert.

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Det syns jeg absolutt ikke noe om, men hver sin smak!

Signerer. Jeg hadde i alle fall IKKE klart det; jeg liker å ha min kjære for meg selv.

[mammamora90]

Folk må få avgjøre hva de selv vil, men jeg hadde aldri orket det og ser heller ikke vitsen med å inngå et forhold til noen når man skal ha andre..

[Gjest BM2]

Ikke noe for meg, men om det er noe for deg, så hey

[AnonymBruker]

At ting har gått i stå er vel den vanligste grunnen til å tenke på det,

at man vil ha litt adspredelse i hverdagen men alikevel bli hos partneren. For sjalu usikre mennesker går det selvfølgelig ikke, og heller ikke om man helst vi bare være en og en.Men å kalle det dysfunksjonelt er jeg uenig i. Forskjellige mennesker, forskjellige preferanser værre er det ikke.

Det er opp til enhver hvordan man ønsker å leve livet sitt.

Det funker tydligvis for noen, men hos andre er det helt utenkelig, men å si hva som er rett og galt basert ut fra egne meninger selv om det er flertallets meninger blir også feil, voksne menneker må få gjøre det de blir enige om i sitt eget forhold.

Utroskap er det uansett ikke.

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

[Gjest Raindrops]

Jeg kunne aldri hatt et åpent forhold selv. Hvis jeg har en partner som vil utforske andre mennesker så får han gjøre det sammen med meg eller være singel.

Hva andre gjør får være opp til dem, det er helt sikkert noen som får det til å fungere, selv om jeg tror det også kan være vanskelig på veldig mange måter. Det er uansett naivt å tro at monogami er den eneste riktige måten å leve på.

[Gjest HunterLady]

Jeg tror åpne forhold kan være helt fantastiske, men jeg tror samtidig at svært få kan takle det et åpent forhold innebærer. De aller fleste av oss er sjalu vesener og liker ikke å dele partneren vår med andre, så det er med andre svært uheldig å inngå et slikt partnerskap dersom den ene er villig mens den andre er halvveis. Begge to må være fullstendig klar over hva de går inn i, og man må inngå et slags "reglement". Siden denne forholdstypen ikke er så vanlig, så er det vanskelig å kunne sammenligne seg med andre når det kommer til hva som er rett og galt.

Jeg tror også at denne typen forhold egner seg best for de som ute av 20-årene. Man må ha kommet seg forbi diverse stadier av livet og man må kunne forstå aspekter som går litt dypere.

[AnonymBruker]

Vi som vurderer dette er i slutten av 30 årene og har vært sammen i mange år, ingen av oss er usikre eller sjalu.

Men jeg kan forstå at tanken er helt fjern for mange spesielt de yngre av dere, det var jo en tid hvor jeg aldri kunne tenkte meg det jeg heller, trodde jeg

Vi snakker ikke om å ha tilfeldige, men å la hverandre ha en på si, heller det enn å gå ifra hverandre, og hvorfor ikke gå ifra hverandre det er fordi vi har det godt sammen ellers, men sex og følelser må ikke alltid være tilstede for å ha god sex.

Joda vi har prøvd masse artig for å sprite det opp, vi er jo ikke akkurat småunger heller, men nå vil vi prøve dette så får vi se hvordan det fungerer.

Så derfor var jeg interssert i om noen hadde erfringer og synspunkter i tillegg til det paret vi kjenner som har det slik.

Takker for innspill

T.S.

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

[micromaya]

Jeg tror begrepet "åpent forhold" ofte mistolkes dithen at folk tror man ligger rundt med gud-og-hverman til enhver tid. Men slik er det jo ikke. Man har gjerne et sett med regler man følger seg imellom, og jeg tror det hører til sjeldenhetene at det er så åpent at partnerne treffer andre uten at man snakker sammen om det på forhånd.

Jeg hadde ikke klart å vært i et åpent forhold slik du beskriver det. Men med alderen flyttes grenser og trygghet, og jeg er enig med HunterLady i at det sikkert egner seg best for oss som er litt oppe i åra. Vi er heller ingen småunger lenger (rundt 40 begge to), og tenker stadig mer på muligheten for å involvere andre. Men for oss er det en ting vi skal gjøre sammen, det er helt - helt - uaktuelt å treffe andre på egenhånd. Og igjen tilbake til denne definisjonen; jeg ser ikke på det som at vi da får et "åpent forhold". Vi skiller soleklart på sex og følelser i den sammenheng, og forholdet vårt er ene og alene vårt. Ingen av oss har noen som helst interesse av å "date" andre, det handler rett og slett om litt ekstra spenning i hverdagen .

Det er selvfølgelig mulig at vi finner ut at det ikke var tingen for oss; men da har det ikke skjedd noe verre enn at vi prøvde ut en ting vi trodde kunne være kult. Sammen.

[Gjest HunterLady]

Vi som vurderer dette er i slutten av 30 årene og har vært sammen i mange år, ingen av oss er usikre eller sjalu.

Men jeg kan forstå at tanken er helt fjern for mange spesielt de yngre av dere, det var jo en tid hvor jeg aldri kunne tenkte meg det jeg heller, trodde jeg

Vi snakker ikke om å ha tilfeldige, men å la hverandre ha en på si, heller det enn å gå ifra hverandre, og hvorfor ikke gå ifra hverandre det er fordi vi har det godt sammen ellers, men sex og følelser må ikke alltid være tilstede for å ha god sex.

Joda vi har prøvd masse artig for å sprite det opp, vi er jo ikke akkurat småunger heller, men nå vil vi prøve dette så får vi se hvordan det fungerer.

Så derfor var jeg interssert i om noen hadde erfringer og synspunkter i tillegg til det paret vi kjenner som har det slik.

Takker for innspill

T.S.

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

Masse lykke til. Jeg har stor tro på åpne forhold og håper virkelig at det fungerer for dere.

[Gjest Maria_Marihøne]

Absolutt ingenting for meg. Men hvis det gjør andre par lykkelige, så er det jo bare fint for de.

[Gjest norah]

Vi som vurderer dette er i slutten av 30 årene og har vært sammen i mange år, ingen av oss er usikre eller sjalu.

Men jeg kan forstå at tanken er helt fjern for mange spesielt de yngre av dere, det var jo en tid hvor jeg aldri kunne tenkte meg det jeg heller, trodde jeg

Vi snakker ikke om å ha tilfeldige, men å la hverandre ha en på si, heller det enn å gå ifra hverandre, og hvorfor ikke gå ifra hverandre det er fordi vi har det godt sammen ellers, men sex og følelser må ikke alltid være tilstede for å ha god sex.

Joda vi har prøvd masse artig for å sprite det opp, vi er jo ikke akkurat småunger heller, men nå vil vi prøve dette så får vi se hvordan det fungerer.

Så derfor var jeg interssert i om noen hadde erfringer og synspunkter i tillegg til det paret vi kjenner som har det slik.

Takker for innspill

T.S.

Anonym poster: 5193390db985a9be6c9de42a35efc8a3

Jeg er i 30årene, har levd i et stabilt forhold i 12 år og er ikke fjern for tanken om annerledes rammer enn rent monogami.

Så jeg forstår absolutt tanken, og er enig i Hunterladys beskrivelse.

Men jeg tror fortsatt det er helt katastrofalt og særdeles naivt å bruke det som et verktøy for å "ikke gå fra hverandre, så ser vi om dette virker".

Det er litt i gata med "det går dårlig med oss, la oss få et barn/flytte på bygda".

Jeg kunne gjerne tenkt meg å bli invitert til å leke med det rette "åpne" paret, men med en sånn begrunnelse og bakgrunn(enten dette eller brudd) hadde det vært fullstendig uaktuelt.

Åpenhet skal ikke være erstatter for noe som ikke er der, det skal være et tilskudd til et allerede rikt sexliv og ellers dyp kjærlighet mellom paret.

Der sier jo du selv at dere overhodet ikke er.

Endret 5. september 2012 av norah

[Gjest Minpin]

Jeg har litt blandede følelser når det kommer til dette, egentlig. Jeg synes det er beundringsmessig med folk som er trygge nok på seg selv til å "dele" partneren sin med andre, men samtidig skjønner jeg ikke helt vitsen med å være i et forhold hvis man ikke synes kjæresten er nok. Jeg trenger dog ikke å skjønne det for å respektere det. Hvordan andre par velger å leve er ikke min sak. Selv hadde jeg ikke klart det, men det er jo bare flott hvis det funker for andre.

[Lady Stardust]

Jeg og kjæresten har åpent forhold, og det fungerer utmerket for oss.

Vi er 19 og 28, og begge to er veldig seksuelle vesner. Vi har begge seksuelle preferanser den andre ikke kan tilfredsstille helt og holdent på egenhånd, og det var klart fra starten av forholdet at begge ønsket å ha muligheten til å være med andre.

Men vi har VELDIG klare regler på hva som er greit og ikke greit, og vi prater mye om dette. Gjerne en gang i uken, om vi føler at vi må. Gir hverandre en oppdatering om hva man føler om situasjonen og slikt.

Våre regler er noe ala at vi er emosjonelt ekslusive, følelser for andre mennesker er ikke akseptert. Men vi vet begge at følelser KAN oppstå, og når de gjør det, så prater vi om det, og trekker oss bort fra personen man eventuelt har fått følelser for. Her er det viktig med tillitt, og vi stoler på hverandre 100%

Vi ligger heller ikke rundt med gud og hverman, og vi foretrekker hverandre. Men om man vil ha noe partneren ikke kan gi, har vi mulighet til å oppsøke det av andre, rett og slett.