Urealistiske forventninger i forhold til nettdating?

[mammamora90]

Hei, jeg har ikke vært så veldig aktiv på nettdating fronten, men har alikevell merket noe som irriterer meg litt med nettdating.

Det er at jeg føler at mange har veldig urrealistiske forventninger om når man skal få følelser for den andre. Jeg selv bruker veldig lang tid på å forelske meg, noen ganger går det jo selvfølgelig fort, men da er jeg egentlig mer forelsket i å være forelskelsen enn i personen. Derfor forventer jeg heller ikke at den andre personen skal bli forelsket i meg etter noen få dater, eller etter bare en måned eller noe slikt.

Men det som irriterer meg er når de plutselig vil snakke om hva jeg tenker i forhold til videre dating etter veldig kort tid. Eller når de selv blir usikkre pga de ikke har fått følelser etter en måned eller noe, og er nødt til å si ifra, men vil fortsette å date siden de enda er interessert i å se hvordan det kan gå..

Jeg føler det blir litt merkelig å forvente at man skal bli tatt med storm for hver gang, noen ganger blir man forelsket etter hvert som man kjenner personen godt, og jeg kan garantere at det er ingen som kjenner meg godt etter bare noen få dater, eller omvendt egentlig. Men hvorfor har folk så dårlig tid på nettdating? Når jeg har datet andre jeg ikke har truffet via nettet, men i virkeligheten har det som regel utviklet seg fra et vennskap først, eller i hvertfall et bekjendtskap.

Dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle jeg har møtt, men gjelder noen. Er det bare jeg som føler at det er et slikt hastverk på nettdating? Hvor lang tid bruker dere på å forelske dere? Og hvor lang tid dater dere før dere "gir opp" ?

[Steinar40]

Spot on. Folk har urealistisk dårlig tid.

[AnonymBruker]

Dette er et kjempeproblem ja. Men mange setter nok likhetstegn mellom det å bli "tatt med storm" og reell kjærlighet, og tror derfor at dersom ikke ting skjer på dagen så er det ikke 'meant to be'.

Altfor mange som er fostret opp på Hollywood og Disney-filmer i disse dager.

Anonym poster: 76d2aabc77f76c4f6147cae5a539f4b1

[AnonymBruker]

Jeg forventer nok at man bør vite om det noen gang kanskje kommer til å bli noe, eller ikke når det har gått ett pr mnd..

Anonym poster: 2c429ad4e3169faacdcf2dcc0a455e33

[mammamora90]

Dette er et kjempeproblem ja. Men mange setter nok likhetstegn mellom det å bli "tatt med storm" og reell kjærlighet, og tror derfor at dersom ikke ting skjer på dagen så er det ikke 'meant to be'.

Altfor mange som er fostret opp på Hollywood og Disney-filmer i disse dager.

Anonym poster: 76d2aabc77f76c4f6147cae5a539f4b1

Det er det jeg og tenker. Og så klager de av og til over at de ALDRI finner noen..

Endret 4. september 2012 av mammamora90

[Gjest "gjest"]

Har sluttet med nettdating.

[AnonymBruker]

Må si jeg har noe av samme erfaringen. For meg er det oftest nødvendig å bruke litt (evt mye) tid på å bli kjent, uten at det blir noe stress om å brette ut følelser og sånt. Men skjønner jo også at det kan være greit med litt avklaring for den andre parten så han ikke "kaster bort tida", hvis jeg faktisk innerst inne vet det ikke kan bli noe. Men hva med når man ikke vet ennå..?

Anonym poster: 142a3a317098e0ae78e6e6c9bd025ea5

[Herr Langbein]

Helt enig.

[Capt. Obvious]

Også enig, men gjelder egentlig ikke bare folk man møter på nettdating. I dag skal jo alt gå så raskt, og det virker som om mange også trekker med seg den mentaliteten inn i datinglivet. Man forventer å føle mye og gå på en rosa sky allerede fra første date, noe jeg bortimot aldri har følt selv. Mange forventer at ting skal være avklart fra første stund. Hva skjedde med å ta det -litt- med ro og ta seg tid til å bli kjent med hverandre?

Tror jeg lever i feil århundre

[Hoppetaujenta]

Tror jeg lever i feil århundre

Hei der. Da er vi to!

[Capt. Obvious]

Hei der. Da er vi to!

Skal vi bygge en tidsmaskin?

[Hoppetaujenta]

Jeg er med, hvis du har tegningene.

[Capt. Obvious]

Jeg er med, hvis du har tegningene.

Får vel prøve og feile litt, men om du har en gammel bil (fortrinnsvis Delorean) så er mye gjort. Og så får vi henge opp en stålvaier, koble den til bilen og vente på tordenvær.

[Hoppetaujenta]

*her kupper vi tråden og det er ikke pent, hehe*

*rote litt i den stoooore veska si*

Jeg har visst desverre ingen Delorean liggende. Strandet planen da?

[KikiEco]

Kunne ikke ha vært mer enig!!! I min lille tid som nettdater fikk jeg følelsen av at mange forventet at når man møtes første gangen skulle man oppleve en "instant connection", noe jeg tror mange ikke har opplevd når de møtte partneren første gang. Denne troen på at kjemi er noe som må være der fra det øyeblikket man hilser på hverandre tror jeg er litt feilaktig.

Husker en tråd her på forumet en tid tilbake om hvordan folk møtte partneren sin og hvordan de opplevde det første møte. De færreste hadde opplevd og bli "tatt med storm", men hadde heller erfart at når man ble bedre kjent utviklet følelsene seg naturlig.

[Capt. Obvious]

*her kupper vi tråden og det er ikke pent, hehe*

*rote litt i den stoooore veska si*

Jeg har visst desverre ingen Delorean liggende. Strandet planen da?

Ja, moderator får gjerne pense over avsporingen på snikk-snakk.

Neida, vi kan bruke en annen bil selv om det ikke blir like stilfullt som med en Delorean, men jeg vet nå ikke hva slags bil du eventuelt har.

[AnonymBruker]

Jeg skrev et innlegg over her, men vil legge til at jeg også kjenner igjen det å "forelske seg i forelskelsen" når jeg har forelsket meg raskt. Det har i mitt tilfelle oftest skyldtes at jeg kanskje har blitt spesielt smigret (da jeg var yngre: fordi han er kjekkere/"kulere" enn normalen) eller har hatt et "behov" for å falle for noen (f eks etter brudd, hvor jeg har trengt bekreftelse..), ikke at det er noe som kan vare over tid. Nå vil jeg vel også si at jeg gjerne merker en viss kjemi og at jeg fort kan bli betatt om vi har noe bra felles, men dette kan jo være uklart i begynnelsen hvis ikke begge er frampå og tydelige.

Jeg har også opplevd at jeg har gått fra rene vennefølelser til å bli betatt/forelska - men akkurat der kan jo nettdating bli litt komplisert da, om jeg må holde kontakten med masse menn i tilfelle det utvikler seg noe om et år eller to

Anonym poster: 142a3a317098e0ae78e6e6c9bd025ea5

[*Vilje*]

Hei, jeg har ikke vært så veldig aktiv på nettdating fronten, men har alikevell merket noe som irriterer meg litt med nettdating.

Det er at jeg føler at mange har veldig urrealistiske forventninger om når man skal få følelser for den andre. Jeg selv bruker veldig lang tid på å forelske meg, noen ganger går det jo selvfølgelig fort, men da er jeg egentlig mer forelsket i å være forelskelsen enn i personen. Derfor forventer jeg heller ikke at den andre personen skal bli forelsket i meg etter noen få dater, eller etter bare en måned eller noe slikt.

Men det som irriterer meg er når de plutselig vil snakke om hva jeg tenker i forhold til videre dating etter veldig kort tid. Eller når de selv blir usikkre pga de ikke har fått følelser etter en måned eller noe, og er nødt til å si ifra, men vil fortsette å date siden de enda er interessert i å se hvordan det kan gå..

Jeg føler det blir litt merkelig å forvente at man skal bli tatt med storm for hver gang, noen ganger blir man forelsket etter hvert som man kjenner personen godt, og jeg kan garantere at det er ingen som kjenner meg godt etter bare noen få dater, eller omvendt egentlig. Men hvorfor har folk så dårlig tid på nettdating? Når jeg har datet andre jeg ikke har truffet via nettet, men i virkeligheten har det som regel utviklet seg fra et vennskap først, eller i hvertfall et bekjendtskap.

Dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle jeg har møtt, men gjelder noen. Er det bare jeg som føler at det er et slikt hastverk på nettdating? Hvor lang tid bruker dere på å forelske dere? Og hvor lang tid dater dere før dere "gir opp" ?

Nettdating blir litt som å treffe noen på byen, treffes man igjen er det ikke for å få en ny venn.

Treffes man jevnlig over en måneds tid bør det være en liten utvikling ene eller andre veien, settingen er jo en litt annen enn når jeg treffer en mannlig venn. For meg er det sånn at for hver date blir jeg mer og mer sikker på om personen er noe for meg eller ikke, men noen ganger treffer jeg de flere ganger fordi de er så riktige for meg "på papiret". Er jeg ikke fysisk tiltrukket av daten på noen måte etter 3-4 dater gir jeg opp.

Hadde blitt utrolig frustrert om en fyr jeg datet fremdeles behandlet meg som en venn etter 5-6 dater; da bør du vite om du har lyst på litt mer fysisk kontakt med personen eller ikke. Utvikler datene seg til et forhold kan det fremdeles gå måneder før jeg forelsker meg avhengig av hvor mye vi er sammen. Og noen ganger kommer forelskelsen, andre ganger ikke....

Men er enig i at altfor mange gir seg for tidlig, spesielt etter første date.

[Steinar40]

Må si jeg har noe av samme erfaringen. For meg er det oftest nødvendig å bruke litt (evt mye) tid på å bli kjent, uten at det blir noe stress om å brette ut følelser og sånt. Men skjønner jo også at det kan være greit med litt avklaring for den andre parten så han ikke "kaster bort tida", hvis jeg faktisk innerst inne vet det ikke kan bli noe. Men hva med når man ikke vet ennå..?

Anonym poster: 142a3a317098e0ae78e6e6c9bd025ea5

Spørsmålet er da hvor lang tid det er akseptabelt å kaste bort.

Noen syns at årevis er helt greit. Noe det selvfølgelig ikke er.

[mammamora90]

Nettdating blir litt som å treffe noen på byen, treffes man igjen er det ikke for å få en ny venn.

Treffes man jevnlig over en måneds tid bør det være en liten utvikling ene eller andre veien, settingen er jo en litt annen enn når jeg treffer en mannlig venn. For meg er det sånn at for hver date blir jeg mer og mer sikker på om personen er noe for meg eller ikke, men noen ganger treffer jeg de flere ganger fordi de er så riktige for meg "på papiret". Er jeg ikke fysisk tiltrukket av daten på noen måte etter 3-4 dater gir jeg opp.

Hadde blitt utrolig frustrert om en fyr jeg datet fremdeles behandlet meg som en venn etter 5-6 dater; da bør du vite om du har lyst på litt mer fysisk kontakt med personen eller ikke. Utvikler datene seg til et forhold kan det fremdeles gå måneder før jeg forelsker meg avhengig av hvor mye vi er sammen. Og noen ganger kommer forelskelsen, andre ganger ikke....

Men er enig i at altfor mange gir seg for tidlig, spesielt etter første date.

Jo, fysisk tiltrekning finner man raskt ut av, og jeg mente ikke at man nødvendigvis må holde på å være venn med personen i månedvis frem til man føler noe, men at selv om man har datet en i en måned eller noe og vært intim med personen, betyr det ikke at man nødvendigvis har fått sterke nok følelser til å inngå et forhold med en gang. Men så lenge man er fysisk tiltrukket av personen (noe jeg regner med man er når man har datet en stund og vært intim), og man føler seg komfortabel rundt personen så langt så kan man fint utvikle følelser etter hvert, men som Steinar40 er inne på så spørst det hvor lang tid man er villig til å vente. Men jeg syns bare at det blir litt for dumt å frike ut av den grunn etter bare en måned.

Det kommer jo veldig ann på hvor mye tid man har tilbringt med daten i løpet av den tiden, men man kan ikke forvente at man skal ha fått så veldig mye følelser hvis man bare har sett hverandre ca 8 ganger..