DPS/distriktspsykiatrisk senter.

[AnonymBruker]

Er det noen som har vært der?

Anonym poster: e129212cf3a0e6d0e355a66dd1113c8f

[AnonymBruker]

Et spesielt DPS, eller bare hvilket som helst? Og hvordan tenker du? På en poliklinikk tilhørende DPS, eller en sengepost?

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

[asdfghjk]

Hvilket som helst. Begge deler.

Tusen takk for svar.

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med begge deler, har vært innlagt på sengepost på flere DPS og har også gått til flere behandlere på forskjellige poliklinikker tilhørende diverse DPS.

Jeg kan gjerne svare på det du lurer på, men er det noe konkret du har i tankene? Litt lettere å svare da

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

[Birgitta]

Ja og ja?

[AnonymBruker]

Tusen takk, du er bra

Hvordan ble du tatt i mot? Hvordan går de fram? Hva forskjellen på å bli henvist til dps og til psykolog?

Anonym poster: e129212cf3a0e6d0e355a66dd1113c8f

[AnonymBruker]

Tusen takk, du er bra

Hvordan ble du tatt i mot? Hvordan går de fram? Hva forskjellen på å bli henvist til dps og til psykolog?

Anonym poster: e129212cf3a0e6d0e355a66dd1113c8f

Jeg regner med at du snakker om poliklinikk når du spør om forskjellen på å bli henvist dit og til en psykolog? På DPS jobber det mange forskjellige personer, f.eks. leger, psykiatere, psykologer, psykiatriske sykepleiere og kliniske sosionomer. Dersom du har blitt henvist til DPS for samtalebehandling kommer du til å få terapi hos en person som har utdannelse til dette, som f.eks. en psykolog, psyk. sykepleier eller klinisk sosionom. Det er mer sjelden at man går til samtalebehandling hos psykiater på poliklinikk, men det forekommer også. Så forskjellen på å bli henvist til DPS og psykolog, er at du på DPS ikke helt vet hvilken utdanning terapeuten din har, men blir du henvist til en psykolog vet du at du får en psykolog. Det er ikke noe i veien med de med en annen utdannelse enn psykologer, ofte kan de være minst like flinke som psykologer. Veldig mye avhenger av personkjemi, og dersom du ikke kommer overens med din terapeut kan du selvsagt be om å få bytte.

Jeg går ut i fra at du ikke har vært til behandling i psykiatrien før? Behandleren din kommer til å lese henvisningen fra legen (regner med det er lege som har sendt den?), og spørre deg litt om forskjellige ting. På min første time hos en av mine behandlere, som ikke fikk noe som helst informasjon om meg på forhånd, fikk jeg mange forskjellige spørsmål om hvordan oppveksten min hadde vært, når jeg først opplevde at jeg slet med psyken, hvordan det artet seg, om jeg hadde opplevd noe vanskelig (vold/mobbing/overgrep etc.). På bakgrunn av de opplysningene jeg kom med ble det satt i gang andre utredninger og kartlegginger. Hva som skjer videre er jo veldig individuelt avhengig av hva du sliter med, er det en alvorlig og sammensatt lidelse krever det mer utredning enn en litt mindre alvorlig eller mindre komplisert lidelse.

Jeg føler jeg har blitt tatt godt i mot stort sett overalt. Selvsagt har man ikke kjemi med alle, men jeg føler at de likevel har prøvd å hjelpe meg.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å skulle begynne i behandling for første gang, for meg var det veldig, veldig vanskelig og jeg droppet ut etter få timer, og det tok flere år før jeg havnet i psykiatrien igjen. Mitt råd er å si i fra dersom det er for tøft å snakke om enkelte ting, eller dersom du ikke har kjemi med din behandler. Du kan alltids bytte!

Du må bare spørre om det er flere ting du lurer på, jeg skal svare så godt jeg kan. Lykke til!

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

[AnonymBruker]

Det er riktig. Ble henvist til dps. for litt over ett år siden, men jeg dro aldri.. Er blitt henvist dit igjen, og jeg må dra denne gangen. Jeg er bare redd og alt er så vondt. Det er veldig godt å vite at det er normalt. Er verdens dårligste på å ordlegge meg og svare. Men jeg setter veldig pris på at du tar deg tid til å svare meg....

Anonym poster: e129212cf3a0e6d0e355a66dd1113c8f

[AnonymBruker]

Jeg vet veldig mange synes det er lettere å skrive enn å prate, kanskje du kan skrive ned noe du gjerne vil fortelle dersom du ikke klarer å snakke om det? Dersom det er ting som gjør at det blir enklere for deg å forklare (f.eks. dersom du trenger litt hjelp til å finne de rette ordene) kan du fortelle dette til behandleren din. Alle som jobber med dette skjønner at det er vanskelig å snakke, og vil gjerne hjelpe dersom det er noe de kan gjøre for at det skal bli enklere for deg.

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

[asdfghjk]

Jeg vet veldig mange synes det er lettere å skrive enn å prate, kanskje du kan skrive ned noe du gjerne vil fortelle dersom du ikke klarer å snakke om det? Dersom det er ting som gjør at det blir enklere for deg å forklare (f.eks. dersom du trenger litt hjelp til å finne de rette ordene) kan du fortelle dette til behandleren din. Alle som jobber med dette skjønner at det er vanskelig å snakke, og vil gjerne hjelpe dersom det er noe de kan gjøre for at det skal bli enklere for deg.

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

Har behandligen hjulpet deg noe? Hvordan er opplegget ved innleggelse? Hvis du fikk medikamenter, hjalp det?

[AnonymBruker]

Har behandligen hjulpet deg noe? Hvordan er opplegget ved innleggelse? Hvis du fikk medikamenter, hjalp det?

Jeg er nok et "håpløst tilfelle" i psykiatrien, dessverre er det ikke mye som har hjulpet meg - ennå. Jeg blir verre av behandling, uten at noen helt skjønner hvorfor. Mener ikke å skremme deg altså, det er slettes ikke vanlig å være "sånn som meg" (heldigvis). Medisiner har ikke hjulpet meg noe særlig, fordi jeg får helt ekstreme bivirkninger og ikke kan ta dem. Men det er heller ikke normalt.

Opplegget ved innleggelse er veldig forskjellig fra sted til sted. Er du på en akuttavdeling (de som tar inn folk når det er helt nødvendig, du blir der som oftest bare noen dager) skjer det veldig lite - måltider og kanskje en prat eller to med en lege. På en åpen avdeling der man skal være litt lengre (fra en uke til flere mnd) er det stort sett noen form for aktivitet - turer, forskjellige håndarbeid man får drive med, hjelpe til ved måltider etc. Det er mye friere der, og jeg har opplevd at personalet har mye bedre tid til en. Men som sagt - dette varierer veldig fra avdeling til avdeling!

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

[AnonymBruker]

Jeg er nok et "håpløst tilfelle" i psykiatrien, dessverre er det ikke mye som har hjulpet meg - ennå. Jeg blir verre av behandling, uten at noen helt skjønner hvorfor. Mener ikke å skremme deg altså, det er slettes ikke vanlig å være "sånn som meg" (heldigvis). Medisiner har ikke hjulpet meg noe særlig, fordi jeg får helt ekstreme bivirkninger og ikke kan ta dem. Men det er heller ikke normalt.

Opplegget ved innleggelse er veldig forskjellig fra sted til sted. Er du på en akuttavdeling (de som tar inn folk når det er helt nødvendig, du blir der som oftest bare noen dager) skjer det veldig lite - måltider og kanskje en prat eller to med en lege. På en åpen avdeling der man skal være litt lengre (fra en uke til flere mnd) er det stort sett noen form for aktivitet - turer, forskjellige håndarbeid man får drive med, hjelpe til ved måltider etc. Det er mye friere der, og jeg har opplevd at personalet har mye bedre tid til en. Men som sagt - dette varierer veldig fra avdeling til avdeling!

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

Jeg liker deg. Du er ærlig

Anonym poster: e129212cf3a0e6d0e355a66dd1113c8f

[AnonymBruker]

Jeg er nok et "håpløst tilfelle" i psykiatrien, dessverre er det ikke mye som har hjulpet meg - ennå. Jeg blir verre av behandling, uten at noen helt skjønner hvorfor. Mener ikke å skremme deg altså, det er slettes ikke vanlig å være "sånn som meg" (heldigvis). Medisiner har ikke hjulpet meg noe særlig, fordi jeg får helt ekstreme bivirkninger og ikke kan ta dem. Men det er heller ikke normalt.

Opplegget ved innleggelse er veldig forskjellig fra sted til sted. Er du på en akuttavdeling (de som tar inn folk når det er helt nødvendig, du blir der som oftest bare noen dager) skjer det veldig lite - måltider og kanskje en prat eller to med en lege. På en åpen avdeling der man skal være litt lengre (fra en uke til flere mnd) er det stort sett noen form for aktivitet - turer, forskjellige håndarbeid man får drive med, hjelpe til ved måltider etc. Det er mye friere der, og jeg har opplevd at personalet har mye bedre tid til en. Men som sagt - dette varierer veldig fra avdeling til avdeling!

Anonym poster: c7a8c200912c81b165a8295a7e956ff0

Jeg liker deg. Du er ærlig

Anonym poster: e129212cf3a0e6d0e355a66dd1113c8f

[Perle123]

Jeg har gått i gruppebehandling poliklinisk. Gikk der i åtte mnd. Var så innlagt på sengeposten i tre mnd før jeg ble hevist til poliklinikken. Har gått til en psykolog spesialist i snart ett år. Har kjempegod kjemi med henne heldigvis! Blir også fulgt opp jevnlig av lege ved DPSen. Har brukt medisiner i snart 12 år.

Bare å spørre om du lurer på noe, kjenner systemet godt etterhvert.

[Anglofil]

En av mine nærmeste får oppfølging gjennom DPS, personen går til psykriatrisk sykepleier for samtaler. Antagelig vil h*n få et enda tettere oppfølgingstilbud med blant annet kognetiv terapi. I følge h*n er det visst ikke så ulikt det å gå til en vanlig psykolog, men h*n får til tider noe tettere oppfølging, og de har også ansvaret for opplegget ift aap.

Mvh Yvonne