Kraftig angst, dårlig tidspunkt!

[Gjest funday]

Jeg har i dag sterk angst som gjør at jeg ikke klarer å konsentrere meg om lesing av pensum i det hele tatt, og jeg er like ved å ringe jobben for tusende gang og si jeg ikke kan jobbe i kveld(16.00).

Jeg har lært noen øvelser gjennom kognetiv terapi, som går ut på å forandre de automatiske tankene, men angsten er nå så sterk at jeg holder på å gå på veggen, og det funker ikke å prøve å kontrollere tankene.

Det er så ille at jeg sitter og vurderer om jeg enten skal sluke en masse paracet for å bli litt "borte"(aldri gjort det før), eller om jeg skal slenge hode hardt i veggen noen ganger for å endre fokus(ja, så jævlig føles det) Jeg holder på å tilte, rett og slett.

Altfor mye stress!

Vær så snill, noen her som har noen gode teknikker for å kontrollere angsten?

Endret 3. september 2012 av funday

[Gjest HunterLady]

Litt dumt spørsmål, siden du mest sannsynlig hadde benyttet deg av dette dersom du hadde det, men du har ikke noen angstdempende medikamenter f.eks Atarax?

Jeg skulle gjerne kommet med andre tips, men jeg har ingen gode. Du har ikke noen du kjenner godt, som også kjenner til deg og dine propblemer, som du kunne ringt å snakket med? Noen ganger kan det hjelpe å få aksept ift angsten og det å vite at noen vet hvordan du har det.

Klem..

[Gjest funday]

Har resept på sobril, men tør ikke ha sånne liggende fordi jeg er redd jeg vil ta det for ofte. Og jeg kjenner jo det nå, at det hadde vært altfor lett å hive det nedpå :s

Jeg har utrolig lyst til å ringe kjæresten, men det er dét jeg oftest gjør, og jeg må liksom skåne ham litt

Jeg har så lyst til å takle dette uten å miste ham i prosessen siden han sikkert blir sliten. Og ingen venninner det er komfortabelt å ringe til. hahaa, ikker rart sånn som jeg isolerer meg...

[Gjest HunterLady]

Huffda.. :/

Men du trenger han jo. Det er jo dette det handler om dersom man deler livet sitt med noen. Han bør kjenne til dine svake sider, og dersom han ikke takler de så betyr det jo at han ikke takler deg.

Jeg forstår at du vil skåne han litt, men sånn som det høres ut som du har det, så er dette ganske grusomt for deg. Jeg ville ha ringt han og satset på at det hadde ført til at jeg greide å komme meg på jobb.

Dersom han er glad i deg, så støtter han deg 100 %.

[Gjest funday]

Huffda.. :/

Men du trenger han jo. Det er jo dette det handler om dersom man deler livet sitt med noen. Han bør kjenne til dine svake sider, og dersom han ikke takler de så betyr det jo at han ikke takler deg.

Jeg forstår at du vil skåne han litt, men sånn som det høres ut som du har det, så er dette ganske grusomt for deg. Jeg ville ha ringt han og satset på at det hadde ført til at jeg greide å komme meg på jobb.

Dersom han er glad i deg, så støtter han deg 100 %.

Han har vært ute en vinternatt med meg før, for å si det sånn. Vi bor sammen, og jeg har hatt angst hele tiden. Er derfor jeg er litt forsiktig, for til og med en som er skikkelig glad i en annen kan bli slitt ut :/ Er derfor jeg sitter her og eksploderer for meg selv Jeg får prøve å sette på en film eller noe, funker iallefall ikke å sitte med pensumboka og stirre!

[Myosotis]

Du burde prøve å løpe deg en tur! Skrike høyt i puta, sette på en skikkelig intensiv trenings-dvd, vaske gulvet mens du hører på heavy metal. Det gjør underverker når stresset innvendig er på sitt værste. Når du har brølt ut og kroppen er så utmattet at du må legge deg ned - da skal jeg love deg at stresset har avtatt også.

Har hatt det på samme viset, men kanskje ikke så ille som du har det. Og det funker på meg. For kropp og sinn henger sammen - og du må slippe energigen, tankene og angsten ut, og ikke låse den inn med en sobril.