Flere med borreliainfeksjon der ute?

[AnonymBruker]

Hei.

I sommer fant jeg ut at jeg har borreliainfekjon. Jeg hadde vært dårlig i to år før det, og nå har jeg gått på antibiotika i tre uker og jeg har bare blitt verre. Begynner å glemme ting også nå. Helt vanlige norske ord... Føler meg så dårlig hele tiden! Og dette året blir det viktigste for fremtiden min, men det eneste jeg klarer er å ligge rett ut! Er så bekymret, sliten og syk. Redd for at jeg ikke kommer til å bli frisk igjen... redd for at det skal gå utover skolearbeidet.

Er det noen flere der ute? Føler meg så ensom med dette, og ingen forstår at jeg faktisk er VELDIG dårlig og at jeg ikke bare er lat....

ts

Anonym poster: 739fc31d20e58151ec1c52f859c8bc65

[AnonymBruker]

Har borrelia, og skal begynne med antibiotika 9. september. Skolen går forsåvidt greit, men overhodet ikke optimalt sånn som før. Hvor gammel er du, er det videregående eller høyere du går? Har utrolig mange forskjellige symptomer, så det var egentlig litt tilfeldig at jeg fant ut at det var borrelia. Broren min fikk det først, etter å ha fått diagnosen ME og nå har jeg søsteren min og mamma fått det påvist...

Håper virkelig det er slik at du blir verre før du blir bedre! Mange klemmer og god bedring:)

Anonym poster: dcca3519494995ef958ac3aea53cebfe

[AnonymBruker]

Jeg går i tiende og skal prøve å komme inn på en skole med høyt snitt...

Så dere at dere hadde flått?

ts

Anonym poster: 1b7f10a6d6ecc5708e15c26d61835364

[AnonymBruker]

Jeg så ikke det jeg... men visstnok så ser 50% ikke at de har fått det, eller noe sånt

Anonym poster: 1b7f10a6d6ecc5708e15c26d61835364

[Vill]

Eg veit akkurat korleis du har det! Eg er 20 år og har alltid vore "flink pike". Knallkarakterer på ungdomsskulen, kom inn på prestisje-skule, men vart sjuk og måtte gi meg. Eg forstod ikkje kvifor eg var så mykje sjuk. Kom meg igjennom vidaregåande, men ikkje med dei karakterane eg hadde sett for meg. Eg som tidlegare ikkje godtok lavare enn 5, syntes etter kvart at 3 og 2 var ok. "Så lenge eg stod på alt".

Dei to siste åra har eg ikkje vore "frisk" meir enn tre veker i strekk. Då er "frisk" definert som ingen feber, halsbetennelse eller spysjuke. Men eg har ikkje følt meg opplagt eller våken på fleire år. Hugsar i grunn ikkje korleis det føles...

Det er ikkje lett å godta at kroppen ikkje orkar og tåler det samme som før. Eg har gått så lenge at hukommelsen er dårlegare, ordforrådet er dårlegare og eg kjem ikkje på heilt enkle norske ord. Eg kan gå til bilen utan nøklar, gå i vaskekjellaren utan å ta med klær.. Og eg sover mykje. Må tvinge meg opp for å ete frokost, for så å sovne på sofaen etterpå.

I fjor haust måtte eg slutte på høgskulen fordi eg vart sjuk heile tida og ikkje klarte å gå på nok forelesningar. Eg bestemte meg for å jobbe eit år og heller tjene opp pengar. Sa til folk at "nei, eg hadde valgt feil linje". Ville ikkje innrømme at eg ikkje "klarte det". Vart så pressa ut av jobben fordi eg var sjuk så mykje. Sjølv om eg hadde sjukemelding når eg var borte. Friåret vart eit sjukeår, men som evig optimist prøvde eg meg på universitetet i år. Eg har vore på skulen ein dag. Føler eg bare blir verre.

Etter å ha gått til Volvat fordi fastlegen min meinte eg bare var uheldig og "slik er det i periodar", fekk eg brev om at det var utslag på borrelia-prøven eg tok. I dag skal eg inn og ta ein prøve til for å vere sikker. Fastlegen min sa forøvrig at "nei, det er ikkje vits å teste for borrelia! Det er ikkje slike symptom du har!" mens han kjefta på meg og hissa seg opp. Har no skifta fastlege.

Eg forstår godt korleis du har det! Det er lett å bli litt motlaus når motgangen er stor! Eg trur nokon oppfattar meg som lat, men dei kjenner meg ikkje. Pappa har fleire gonger uttrykt sine tankar om at eg tenker meg sjuk og bare ikkje gidd. Men eg vil! Eg pressar meg til eg dett i bakken. Eg går til eg begynner å grine av smerter. Bokstavelig talt. Eg nektar å gi meg! Og no har eg endeleg funne det studiet eg vil gå på. Gliste og koste meg bare eg las pensumlista! Eg har valgt rett! Men klarar ikkje gå på skulen eller studere nett no.

Sjølv om det ikkje alltid er lett, så prøver eg å seie til meg sjølv og andre at det ordnar seg alltid. Og no når eg nærmar meg ei endeleg diagnose, etter alle desse åra med uvisse, så ser eg lyset i tunnelen. Klisjé, kanskje, men det gjer det lettare for meg å forstå og for andre å forstå. Og forhåpentligvis kan eg starte behandling som funker!

Dette vart mykje lenger enn eg hadde tenkt, men send gjerne ein melding til meg viss du treng å prate!

[Nusseli]

Kan du inte bli sjukaanmäld? Om inte 100% men åtminstonde 50%? Då får du utsätta en del av ämnena (fagen) och kan komma starkare tillbaka nästa år!

[AnonymBruker]

Jeg går på ungdomsskolen så... Man kan vel ikke få sykemelding da?

ts

Anonym poster: 7f270bcbbde2fa8e79f6cc889fe801e3

[AnonymBruker]

Nei, du kan ikke få sykmelding, men du kan få tilpasset kravene på skolen til kapasiteten din. F.eks. at du slipper lekser og fokuserer på å være på skolen mest mulig, at du har 2 i stedet for 5 innleveringer som du bedømmes på, osv.

Det ville nok vært lurt hvis legen din, læreren din og evt. sosiallærer kunne møte deg og foreldrene dine for å lage en plan.

Anonym poster: 998a5962674c9559d5bd9669bf261d51

[AnonymBruker]

Nei, du kan ikke få sykmelding, men du kan få tilpasset kravene på skolen til kapasiteten din. F.eks. at du slipper lekser og fokuserer på å være på skolen mest mulig, at du har 2 i stedet for 5 innleveringer som du bedømmes på, osv.

Det ville nok vært lurt hvis legen din, læreren din og evt. sosiallærer kunne møte deg og foreldrene dine for å lage en plan.

Anonym poster: 998a5962674c9559d5bd9669bf261d51

Takk for tips!

Anonym poster: 7f270bcbbde2fa8e79f6cc889fe801e3