De kommer ikke pga stusselig bryllup..

[Gjest Tigress]

Eg kan ha forståing for at det er kjipt å reise land og strand rundt for å få pizza til middag, men i så fall demonstrerer ein god folkeskikk, held kjeft og feirer likevel. Om dei ikkje vil feire i grendahuset så veit du i all fall at du ikkje treng å invitere slike brødskallar til deg att.

[Gjest Adriane]

Noe så idiotisk. Takke nei til bryllupet fordi de syns det ikke er bra nok å feire på grendehuset? Hva slags mennesker er dette? Én ting er iallfall sikkert, ekte og gode venner, det er de ikke. Skjønner veldig godt at dere blir både skuffet og såret, og det syns jeg egentlig at det er helt greit at dere forteller dem også. De har selv åpnet døra for "brutal ærlighet", og bør tåle å få tilsvar. Dernest ville jeg funnet noen gode venner å invitere i deres sted - noen som ikke er så fine på det at de ikke kan gå i bryllup på et grendehus

Klem

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg hadde avsluttet vennskapet.

Ekteskap handler om kjærlighet, ikke penger! Og mennesker som ikke forstår såpass gidder jeg ikke omgås.

Jeg hadde nok informert venneparet hva jeg følte og hvorfor. Om de ikke kom med en god unnskyldning ville jeg rett og slett kutta dem ut. Ikke svart på sms, telefoner og mail, og levd et nytt liv som gift!

[Dragonfly84]

Sånne "venner" hadde jeg vært glad for å slippe å ha der på den store dagen! Kos dere med familien og de ekte vennene deres og ha et strålende bryllup!

[Glynis]

Det høres veldig rart ut. Jeg kommer til venninnene mine når de har bursdag, når de har fått kattunger, når de kjeder seg, når de vil se film, når de har bakt rundstykker, når de er lei seg, når de er glade og når de bare vil spise micropopcorn og kjase om alt og ingenting. Hvorfor skulle jeg ikke da komme når de faktisk skulle gifte seg? Dette kaller jeg ikke venner.

[Gjest ThaiChi]

Lykke til med bryllup og den store dagen på DERES måte!

[Skjønningen]

Det å reise langt og betale mye for å komme seg til et bryllup som ikke er "verdt pengene" er for mange uaktuelt. Jeg kan på en måte forstå det fra begge sider. Brudeparet føler seg neglisjert og tilsidesatt. Dette er jo en stor dag som de vil dele med sine nære, selv om festen ikke er av største sort. Gjestene føler at de ikke ønsker å ta seg råd til det, fordi de "går i tap". I tillegg til eventuelle penger for reise, hotellovernatting osv. ligger det jo et press på å kjøpe en noenlunde grei gave (om man sier man ikke trenger å få gaver eller ei så er det alltid et forventningspress til stede).

Har de virkelig fnyst av det og sagt ordrett at det er teit med grendahus, eller er dette rene tolkninger fra TS side? Når du selv er klar over at det er av den rimlige sorten, og noen takker nei, så er det lett å trekke konklusjoner om at det er nettopp derfor de ikke vil/kan uten å få en utdypning på det.

Synes det blir litt dumt å kalle dem dårlige venner dersom de ikke kan ta seg råd til det, for det er dyrt å være gjest. Dersom man ikke føler at man får noe igjen for pengene så kan man nesten føle seg litt snytt. Kanskje man har andre planer som koster like mye og som man har større utbytte av selv. Jeg sier ikke at jeg føler det sånn selv, men jeg er fullstendig klar over at det er de som gjør det, og jeg tror man kan føle slik uetn at man dermed er et ondt menneske utelukkende ute etter å såre følelser.

Kanskje de sitter med følelsen av at dere bare er ute etter å få gaver og holder bryllupet lavt i kostnader for deres egen vinning? Hvis noen hadde skrevet innlegget "Er invitert i bryllup hvor brudeparet holder kostnadene nede for å tjene på det selv, og forlanger at jeg som gjest skal reise langt og betale hotell, barnepass, og gave (noe jeg ikke helt ønsker å ta meg råd til nå)" så hadde sikkert de aller fleste hatt forståelse for dette og støttet dem.

Tror kanskje du skal ta deg en prat til med de og spørre dem nøyaktig hvorfor de ikke ønsker å komme, i tilfelle det er misforståelser ute og går her. Hvis det er to gode vennepar av brudgommen så er det i alle fall dumt å bare regne med at det er så enkelt som det fremstår i det som skrives.

Uansett hva som skjer så skal dere ikke la det ødelegge dagen deres, som flere andre skriver her. Desverre så kan lavbudsjettsbryllup virke mindre attraktive for enkelte, men dere ønsker å gifte dere nå og det er de midlene dere har til rådighet, så da burde dere sette heller sette pris på dem som dukker opp og vil feire den store dagen sammen med dere og hvis noen ikke ønsker å delta av forskjellige grunner så er det vel de som går glipp av noe.

[Havbris]

Er det slik mange forholder seg til andre store feiringer? Som barndåp, konfirmasjon, 50-årslag, 60-årslag, 70-årslag, sølvbryllup, gullbryllup etc.

Er det virkelig folk som vurderer deltagelse ved store anledninger på bakgrunn av hva de får igjen for det de har gitt, eller ofrer av tid, reisepenger, penger til barnevakt osv?

Du milde moses.

Endret 29. august 2012 av Havbris

[Gjest Adriane]

Det kan iallfall virke sånn her på bryllupsforumet, Havbris. Dessverre. Jeg blir like sjokkert hver gang.

[AnonymBruker]

Kjenner ei som skulle ha ett lite og enkelt strandbryllup i syden med bare forlovere. Forloveren hennes ville ikke engang bli med dit. Hun begynte å snakke om at hun ikke hadde så lyst til å reise akkurat dit, og at det ikke passet med tidspunktet, enda paret hadde opplyst henne om at det ville bli bryllup der minst 6 måneder i forveien. Forloveren var så lunken til hele ideen at brudeparet valgte å droppe henne som forlover, og valgte en annen venninne.

Anonym poster: 9ca4e362bbcd38bd70c7907e938a3308

[AnonymBruker]

Dette synes jeg var ordentlig dårlig gjort. Kan ikke fatte at folk er så opptatt av slike ting. For meg er det viktigste en fin kveld med gode venner (og familie). Jeg synes dere bare skal drite i dem!!. Trekk inn bydelsen!

Men litt off topic: Hvorfor er det egentlig SÅ viktig å gifte seg? Jeg mener, jeg skal gite meg, men jeg kommer ikke til å gifte meg før vi faktisk har råd til det. Det skal ikke bli noe dyrt bryllup i det hele tatt, men jeg vil unne meg litt kos. Nå er jo i deres tilfelle innbydelse og alt sendt ut og bryllupet planlagt, men sånn generelt; hvorfor ikke bare vente noen år? IKKE ment som kritikk altså, jeg bare lurer!

Anonym poster: 3238a85c718b660e9ef308ccffb50f40

[Tussilago_2]

Vet du, jeg blir glad når mine venner velger å ta den økonomiske varianten, synes det er fornuftig og vil ikke at mine venner skal bruke mer penger enn de ønsker for å få andre til lags. (Vil at brudeparet selv skal selv være fornøyd med opplegg og økonomien.)

Håper dere får et flott bryllup :-)

[Grønt blad]

Dette synes jeg var ordentlig dårlig gjort. Kan ikke fatte at folk er så opptatt av slike ting. For meg er det viktigste en fin kveld med gode venner (og familie). Jeg synes dere bare skal drite i dem!!. Trekk inn bydelsen!

Men litt off topic: Hvorfor er det egentlig SÅ viktig å gifte seg? Jeg mener, jeg skal gite meg, men jeg kommer ikke til å gifte meg før vi faktisk har råd til det. Det skal ikke bli noe dyrt bryllup i det hele tatt, men jeg vil unne meg litt kos. Nå er jo i deres tilfelle innbydelse og alt sendt ut og bryllupet planlagt, men sånn generelt; hvorfor ikke bare vente noen år? IKKE ment som kritikk altså, jeg bare lurer!

Anonym poster: 3238a85c718b660e9ef308ccffb50f40

Det kan være mange grunner til det. Kanskje har de økonomiske problemer som er så store at man ikke kommer ut av dem på 5-10 år, kanskje man ønsker å stå som hverandres nærmeste i tilfelle ulykker, kanskje man vil ha det juridiske på plass m.t.p. arv i tilfelle den ene faller fra, kanskje den ene er alvorlig syk, og man kan derfor ikke vente så lenge med å gifte seg, eller kanskje man rett og slett har veldig lyst til å gifte seg.

TS skriver at de har planlagt lenge for å kunne ha denne festen, og for alt det vi vet kan det være snakk om flere år.

Men for å snu spørsmålet ditt litt på hodet. Hvorfor må bryllup koste mye? Hvorfor er det ikke bra nok med et enkelt bryllup på grendehus for nærmeste familie og venner? Kanskje TS føler at de unner seg litt kos i dette bryllupet, selv om det koster mindre enn gjennomsnittsbryllupet. Dette vet jo ikke vi noe om. Man trenger ikke å være i mange bryllup før man skjønner at pris på bryllup og god stemning ikke henger sammen.

[kristian82]

Jeg og kjæresten min sliter økonomisk, men vi har skapa sammen 10 000 kr som skal dekke lokale, mat, drikke osv. Det går akkurat pga familie hjelper med mat, og de fleste har spandert på oss noen flasker og god drikke. Lokalet er liksom et gammelt grendahus med plass til litt dans på gulvet, og kjøkken og alt som hører med. Vi har, bortsett fra familie, invitert noen venner. Kjærestens venner, to vennepar, fnyser av at bryllupet blir så lite og stusselig, og synes det er teit med grendahuset, de kommer ikke. Det er leit for oss, vi ville gjerne hatt de der på den store dagen.

Det blir et veldig lite bryllup, men alt som betyr noe er at vi blir gift, og at gjestene koser seg, vi har planlagt lenge for å skvise inn en fin fest for pengene. Dette skaper skår i glede.. <br /><br /> Anonym poster: 2045ca2865f90527f2ab412691465b83

For noen utrolig dårlig venner! Ikke la sånne mennesker lage noe skår i gleden deres.

Håper dere får en kjempefin dag - det får dere garantert!

Endret 29. august 2012 av kristian82

[fridr]

Fy flate!

Jeg ville følt meg BEÆRET og blitt fryktelig ydmyk om jeg fikk komme i et såkalt "lite" bryllup!

Jeg skjønner virkelig ikke... Eh, hæh?! Droppe å komme?

[Karmosin]

Helt enig med fridr i at jeg ville følt meg beæret over å bli bedt i et lite bryllup.

Er det slik mange forholder seg til andre store feiringer? Som barndåp, konfirmasjon, 50-årslag, 60-årslag, 70-årslag, sølvbryllup, gullbryllup etc.

Er det virkelig folk som vurderer deltagelse ved store anledninger på bakgrunn av hva de får igjen for det de har gitt, eller ofrer av tid, reisepenger, penger til barnevakt osv?

Du milde moses.

Gavekostnader er ikke en faktor, men hva jeg ofrer av energi, tid og reisepenger er. Jeg HATER store tilstelninger og synes livet er altfor kort til å kaste bort på å sitte og kjede meg og smalltalke og telle minutter til jeg kan gå. Reisetid og -kostnader i tillegg gjør ikke saken bedre, selv om det kan være hyggelig å sitte på toget, for eksempel... Det er bare ikke verdt å bruke tid, krefter eller penger utover gave for meg med mindre there's something in it for me, som et opphold et sted jeg er interessert i å se eller at jeg vet at det kommer gjester jeg liker å tilbringe tid med.

Brudeparet eller jubilanten eller hvem det nå gjelder skal jo fordele seg på alle gjestene, så det blir vanligvis ikke mye kvalitetssamvær og "dele dagen" med hovedpersonen(e). Tror jeg fikk til ti minutter totalt med konfirmanten i forrige konfirmasjon, for eksempel.

Kort sagt er det faktisk et offer for meg å delta i store sammenkomster. Jeg er veldig introvert og svir av styggmye energi på å forholde meg til mange og nye mennesker, for ikke å snakke om mennesker jeg synes er slitsomme, og det skal med i regnskapet før jeg takker ja til en invitasjon.

Men hvor fjong eller ikke-fjong tilstelningen er har ikke noe å si, da. I det beste bryllupet jeg har vært i var vi tre gjester og middagen var ikke dyr (men åh så god). Et annet ordentlig bra ett var et kjempeenkelt hagebryllup, med et tjuetalls gjester og verdens aller aller beste blomkålsuppe. Et av de verste og kjedeligste jeg har vært i var voldsomt påkostet, uten at jeg vet hva det kostet totalt vil jeg gjette på at det er det dyreste jeg har vært i.

[Gjest "gjest"]

Det å reise langt og betale mye for å komme seg til et bryllup som ikke er "verdt pengene" er for mange uaktuelt. Jeg kan på en måte forstå det fra begge sider. Brudeparet føler seg neglisjert og tilsidesatt. Dette er jo en stor dag som de vil dele med sine nære, selv om festen ikke er av største sort. Gjestene føler at de ikke ønsker å ta seg råd til det, fordi de "går i tap". I tillegg til eventuelle penger for reise, hotellovernatting osv. ligger det jo et press på å kjøpe en noenlunde grei gave (om man sier man ikke trenger å få gaver eller ei så er det alltid et forventningspress til stede).

Har de virkelig fnyst av det og sagt ordrett at det er teit med grendahus, eller er dette rene tolkninger fra TS side? Når du selv er klar over at det er av den rimlige sorten, og noen takker nei, så er det lett å trekke konklusjoner om at det er nettopp derfor de ikke vil/kan uten å få en utdypning på det.

Synes det blir litt dumt å kalle dem dårlige venner dersom de ikke kan ta seg råd til det, for det er dyrt å være gjest. Dersom man ikke føler at man får noe igjen for pengene så kan man nesten føle seg litt snytt. Kanskje man har andre planer som koster like mye og som man har større utbytte av selv. Jeg sier ikke at jeg føler det sånn selv, men jeg er fullstendig klar over at det er de som gjør det, og jeg tror man kan føle slik uetn at man dermed er et ondt menneske utelukkende ute etter å såre følelser.

Kanskje de sitter med følelsen av at dere bare er ute etter å få gaver og holder bryllupet lavt i kostnader for deres egen vinning? Hvis noen hadde skrevet innlegget "Er invitert i bryllup hvor brudeparet holder kostnadene nede for å tjene på det selv, og forlanger at jeg som gjest skal reise langt og betale hotell, barnepass, og gave (noe jeg ikke helt ønsker å ta meg råd til nå)" så hadde sikkert de aller fleste hatt forståelse for dette og støttet dem.

Tror kanskje du skal ta deg en prat til med de og spørre dem nøyaktig hvorfor de ikke ønsker å komme, i tilfelle det er misforståelser ute og går her. Hvis det er to gode vennepar av brudgommen så er det i alle fall dumt å bare regne med at det er så enkelt som det fremstår i det som skrives.

Uansett hva som skjer så skal dere ikke la det ødelegge dagen deres, som flere andre skriver her. Desverre så kan lavbudsjettsbryllup virke mindre attraktive for enkelte, men dere ønsker å gifte dere nå og det er de midlene dere har til rådighet, så da burde dere sette heller sette pris på dem som dukker opp og vil feire den store dagen sammen med dere og hvis noen ikke ønsker å delta av forskjellige grunner så er det vel de som går glipp av noe.

Bra innlegg det her.

Jmf debatten om alkoholfritt bryllupp for å spare penger.

[Signe83]

Kanskje like så greit at disse "vennene" ikke kommer likevel, tenker jeg.. Og her jeg kommer fra er det veldig vanlig å ha festen på grendehus.

[RockyRose]

Eg vil ha eit lite bryllup, eigentleg berre pga. noko familie til sambo eg ikkje vil invitere. Hadde då venane mine sagt dei ikkje vil kome pga det, hadde eg trukke tilbake invitasjonen og sagt "ha eit fint liv". Dersom dei er nære venar (antar det sidan de skulle ha eit lite intimt bryllup og ba dei) så kjem dei i bryllupet uansett!

[Gjest pærecider]

Noen av de koseligste bryllupene jeg har vært i har vært lavbudsjettsbryllup hvor brudeparet hadde veldig dårlig råd, alle gjestene bidro med noe mat hver og brudeparet forventet ingen dyre gaver. Jeg måtte reise helt til den andre siden av landet for å være med og bruden sa at det var egentlig gave nok at jeg kom (selv om jeg hadde en gave med )

Takknemlighet er en fin bil. Enten det er fra brudeparets side eller gjestenes side.

Endret 3. september 2012 av pærecider