Gjest En Person.. Skrevet 27. august 2012 #1 Skrevet 27. august 2012 Vil bare starte med at jeg er en 16år gammel jente, og at jeg skriver her kun for å ha skrevet det ned ett sted.. Dette er langt i fra alt, så at dere får ett feil inntrykk av meg er godt mulig. Men jeg kommer likevel ikke til å skrive noe mer heller, så da er det klart.. Jeg har venner. Ikke veldig mange, men en del. Allikevel føler jeg meg alene. Ensomheten er der. Den holder et hardt grep om hele meg. Jeg smiler ikke, ikke på ekte. Latteren jeg presser ut av meg er overfladisk og falsk. Jeg føler meg annerledes. Jeg vil aldri bli fornøyd, ikke med kroppen, ikke med personligheten, ingenting ved meg er slik jeg vil ha det. Jeg har forandret meg et titals ganger, for bare å ende opp like lite fornøyd. Jeg er min verste fiende, jeg hater meg selv mer en noen annen. Alt har ligget på lur der hele livet, det er jeg sikker på. Jeg var usikker og sjenert fra første stund. Jeg har alltid hvert den som ble hakket på. Jeg later som om jeg ikke bryr meg, men på innsiden samles alt sammen. Som ett sort hull, ett sort hull som sluker meg, sakte men sikkert. Jeg er så lei av alt, lei av å aldri være bra nok, skuffe gang på gang, både meg selv og andre. Jeg forstår ikke, - hvorfor meg? Det er vell det spørsmålet jeg har stilt meg selv flest ganger. Jeg tenker tilbake på barneskolen, alle friminuttene jeg gikk rundt alene. Ingen som tok kontakt, eller ville prate. Var jeg med å leke var det jeg som gjorde alt feil, og jeg ble hakket på. De tenkte sikkert ikke videre over det, men for ei lita jente som allerede var veldig usikker på seg selv, var det bare en bekreftelse på at hun var for dårlig. Bekreftelsen kom gang på gang. Selvmordstankene kom snikende allerede i 5.klasse. Jeg var redd. Jeg forstod ikke hvorfor jeg ville ta livet mitt, jeg ble forvirret. Jeg følte meg unormal, annerledes. Ingen ønsket vell å dø? Jeg sliter fortsatt med det, ingen vet det, ikke nå. Det skremmer meg, dette skal være den beste tiden i livet mitt, men det går ikke. Jeg har sperrer i hele kroppen, tør ikke gjøre ting. Jeg blir sliten, sliten av livet slik det er nå. Tør ikke snakke med folk, får bare følelsen av att de ser etter feil de kan le av etterpå. det har skjedd så alt for mange ganger før. JEG VIL IKKE DØ, TRO MEG, ALT JEG VIL ER Å LEVE.
Sulosi Skrevet 27. august 2012 #2 Skrevet 27. august 2012 Kjære Gjest. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Lykke til. Tråden stenges. Mvh Sulosi, mod
Fremhevede innlegg