Må omplassere jenta mi :'(

[AnonymBruker]

Ååå, jeg er så lei meg!

Seriøst, jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Tok til meg ei lita kattejente på 2 år fra omplasseringen i 08. Hun er verdens herligste skapning, og har alltid vært veldig knyttet til meg. Siden dag 1! Det har liksom vært oss to i uvær og i gode tider. Hun er så snill og trofast, jeg kan nesten si at jeg faktisk elsker henne!

I disse årene har vi vært litt nomader vi to, flyttet 5 eller 6 ganger, men det har alltid vært greit så lenge hun har hatt meg.

I vinter hadde jeg et stygt brudd med min eks og ble kastet "på huet og rævva ut". Jeg tok med meg lillemor og flyttet til mine foreldre for en kortere periode til de hjalp meg å kjøpe en knøttliten leilighet på 30 kvm i byen. Vi ble enig om at det var best for snuppa å bli igjen i deres 200 kvm store hus på landet. Hun har storkost seg der i vår. Hun er innekatt, og viser ikke spesielt stor interesse for å gå ut.

Men, så bestemte mine foreldre seg for å skaffe seg hund, og der kom ploblemene rasende på

Jeg spurte om det virkelig var nødvendig når de hadde katten der, og det var det visst. Nå har hun begynt å gjøre fra seg over alt, og hun går hele tiden rundt og freser, samt at hun slår etter hunden.

Foreldrene mine ringte meg i dag og sa at de ikke orker ha henne der lenger. De kommer med henne til meg i morgen.

Jeg vil jo gjerna ha jenta mi her, men jeg vet at hun ikke har det bra når hun er hos meg. Jeg har et krevende yrke hvor jeg er nyansatt (har hatt 3 overtidsvakter på mindre enn 1 uke nå), i tillegg har jeg en hobby som jeg bruker mye tid på. Jeg er stort sett kun hjemom for å sove, så forsvinner jeg ut døren igjen. Jeg skjønner jo at det er forferdelig kjedelig for henne å gå inne her på 30 kvm alene hele tiden

Ikke kan jeg slippe henne ut heller, for det går en trafikert hovedfartsåre rett utenfor her.

Nå er alt bare helt fucka og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg vil kun det beste for henne. Hun har alltid vært der for meg, hun har alltid vært skatten min

Jeg føler at jeg svikter henne nå, og hun har aldri gjort noe galt. Hun fortjener ikke dette!! Hun er virkelig verdens herligste katt. Bare stille og rolig, og snill som dagen er lang. Dessuten har hun hatt det vondt før i livet, og en omplassering er nok. Stakkars lille vennen min

Hva skal jeg gjøre??

-Fortvilet

Anonym poster: 6fa08fbc8574886adb754b89f76ff2ef

[AnonymBruker]

Beklager at det ble så langt, håper noen orker å lese og kanskje komme med noen råd

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[AnonymBruker]

Dropp hobbyen.

Anonym poster: 3c8ae9b4b6e38a10de91d832ada50757

[AnonymBruker]

Bruk mindre tid på hobbyen og bruk tiden på henne istedenfor.

Anonym poster: b6bbb0453777ced296a666ac0d913f8d

[AnonymBruker]

Kjedelig at foreldrene dine skaffet seg hund, men det er kanskje noe de har planlagt lenge og hadde håpet at hunden og katten skulle gå sammen. Når det ikke går, må jo du nesten ta ansvar for katten siden den er din.

Ønsker du å beholde den, har du jo mulighet til å f.eks. droppe hobbyen som tar så mye tid, slik at du får tid til katten. Etter hvert som du ikke er nyansatt blir det kanskje ikke så mye overtid heller?

Anonym poster: 535b43c3f8024eadb5428b4ab5ba5a18

[AnonymBruker]

Så lenge hun er innekatt er det jo heldigvis ikke noe problem at hun ikke kan gå ut, jeg forstår det sånn at hovedproblemet med å bo hos deg er at hun kjeder seg?

Kanskje du kan låne en katt fra omplassering for å se om de går sammen, pusene kan ha det fint om de er to om å være alene hjemme, så kan de underholde hverandre.

Ellers så støtter jeg de som foreslår mindre tid på hobbyen.

Anonym poster: b910621533232885789ca0708134890d

[AnonymBruker]

Vet jo at jeg må finne en løsning og ta ansvar, det bare føles så vanskelig nå. Spesielt når jeg hører at hun har reagert som hun har gjort på hunden. Er ikke noe ålreit å tenke på at hun ikke har det bra i dette øyeblikk.

Hobbyen er dessverre ikke noe jeg bare kan kutte ut uten videre. Også hater hun andre katter mer enn hun hater hunder. Hadde en annen katt sammen med henne da jeg var sammen med eksen, hun vantrivdes veldig. Igjen, dette med at hun gikk rundt og freste og gjorde fra seg inne.

Hun ser ut til å trives veldig godt i sitt eget selskap, så vet jo egentlig ikke hvor mye hun kjeder seg når hun er alene. Men hun blir jo såklart veldig glad når jeg kommer hjem da.

Men føler det er dyreplageri å holde en innekatt på 30 kvm?

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[Nio]

Med minde hun er en veldig aktiv katt som helst vil løpe rundt hele dagen kan jeg ikke se for meg at hun komme til å mistrives på 30kvm. Du kan sette inn noen klatrestativer for å utnytte plassen bedre også, eventuelt hyller om hun trives i høyden

[Capricorn]

Hvorfor skaffet du deg katt når du egentlig ikke har tid? Du bryr deg tydeligvis mer om hobbien enn katten.

Dette skulle du tenkt på før. En katt kan leve i mange år og kan påtar seg ikke ansvar kun frem til man finner en kul hobby, men hele dyrets liv.

Beklager at jeg er kvass, men er litt lei av ansvarsløse dyreeiere.

[Gjest Lille-pus]

Må bare signere Capricorn.

TS, tenk deg om, mange ganger, før du gir henne bort.

Hun har stolt på deg, du sier hun er glad i deg, og hun har fulgt deg i tykt og tynnt.

Hun begynner også å bli en voksen katt.

Voksne katter med noen 'issues' (i hennes tilfelle høres hun ut som en ene-katt) er uhyre vanskelig å finne nye hjem til.

Tenk !

For den dagen du eventuelt ser henne forlate deg i en transportkasse, sammen med et annet menneske, det er sannsynligvis aller siste gang du ser henne.

Er denne hobbyen din virkelig viktigere enn hun som har stolt på deg og fulgt deg gjennom alt dere har opplevd sammen dere to ?

Hvilket valg tar du når du da også velger deg selv bort fra hennes liv ?

Husk at den dagen hun reiser har du sagt adjø for all tid.

Er hobbyen din så verdifull for deg ?

Endret 28. august 2012 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Sorry å måtte si det, men i et sånt tilfelle så syns jeg faktisk du skal velge katten du "elsker" foran hobbyen din.

Hvis hun er innekatt fra før så bør det ikke bli noe problem selv om leiligheten er liten. Du kan bygge hyller i høyden som hun kan boltre seg på og anskaffe et klorebrett med flere høyder

Anonym poster: 95fd5b488eb4bf95a23ad3c58d0b64bb

[LittleJ]

Blir litt nysgjerrig på hva den hobbyen er, jeg..?

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger

Synes du er unødvendig kvass, Capricorn. Jeg var veldig frustrert og lei meg da jeg skrev HI, og var derfor omplassering ble nevnt. Det er jo det siste jeg vil! "påtar deg ansvar frem til du finner en kul hobby" og ansvarsløs dyreeier???

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men å bli kalt ansvarsløs dyreeier skal jeg ha meg frabedt!! Da hadde jeg vel satt henne i en søplesekk langs e6 som så mange andre da. Å bare skuffe dyret sitt unna når ting bli vanskelig er horribelt, og handlinger jeg ikke hverken forstår eller skal relateres til.

Jeg hadde aldri klart å gi henne fra meg uansett, fordi jeg hadde ikke stolt på at andre kunne vært det for henne som jeg er. Ingen kan bli like betydningsfull for henne som jeg er, det vet jeg, for det merker jeg på henne. Jeg forlater henne selvfølgelig aldri.

Jeg er bare så redd for at hun ikke skal få det bra. Alt jeg vil er at hun skal ha det bra, og når hun er her får jeg dårlig samvittighet så fort jeg går ut av døra.

Hadde jeg ikke hatt en såpass krevende og tidsoppslukende jobb som jeg har, så hadde det ikke vært noe problem med hobbyen. Jeg er ute i forbindelse med hobbyen ca 1,5 time hver dag.

Har snakket med foreldrene igjen, og vi skal forsøke å finne en løsning. Det er ikke katten som er problemet, men hunden som hele tiden vil leke med henne. Mulig det hjelper å se om hun har lyst til å være litt ute (de bor på landet, og det er fint for henne å være ute i området der), slik at hun får litt "fritid" fra hunden.

Vi får se hva vi gjør, men et eller annet må vi finne på.

Klatrestativ og hyller i høyden er notert om hun blir boende her :)Hun trives veldig godt høyt oppe Godt å se at jeg ikke vil bli oppfattet som en dyremishandler om hun blir boende her på 30 kvm. Det er jo tross alt bedre at hun får et rolig, stabilt liv her, enn om hun må flytte til fremmede. Spesielt siden hun er såpass rolig, og såpass knyttet til meg. Det er dessuten store vinduer her som hun liker å ligge å se ut av. Er jo alltid mye som foregår utenfor her, folk og biler og hunder og alt som vimer rundt

-TS

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[Cleopatra]

Har du ikke noen gode venninner eller naboer som kan hjelpe deg med katten?

[Lille Solstråle]

.

Endret 16. april 2024 av Lille Solstråle

[Gjest Lille-pus]

Tenk alvorlig på om du 'må' bruke 1,5 time hver eneste dag på denne hobbyen din.

Husk at hun er ikke en pyntegjenstand.

Hun trenger, krever og har solid krav på lek, selskap og kos.

Desverre for henne så forstår jeg innleggene dine slik at hobbyen din i praksis er viktigere enn kvaliteten på det livet den levende katten får.

- og det gjør meg trist.... trist på hennes vegne.

Uten den herlige leken, det behagelige selskapet (noen å invitere til lek, noen å mase på om en digg-bit) og noen å kose med så lever hun en tilværelse hvor hun fort kan komme til å bli en meget ensom katt.

Endret 28. august 2012 av Lille-pus

[LittleJ]

Fortsatt nysgjerrig på denna hobbyen, jeg... Hvis hobbyen er kafèbesøk er det jo dust å sette bort katta, men ser at det kan være vanskelig om hobbyen feks. er hest!

[Gjest badeand1]

Må bare signere Capricorn.

TS, tenk deg om, mange ganger, før du gir henne bort.

Hun har stolt på deg, du sier hun er glad i deg, og hun har fulgt deg i tykt og tynnt.

Hun begynner også å bli en voksen katt.

Voksne katter med noen 'issues' (i hennes tilfelle høres hun ut som en ene-katt) er uhyre vanskelig å finne nye hjem til.

Tenk !

For den dagen du eventuelt ser henne forlate deg i en transportkasse, sammen med et annet menneske, det er sannsynligvis aller siste gang du ser henne.

Er denne hobbyen din virkelig viktigere enn hun som har stolt på deg og fulgt deg gjennom alt dere har opplevd sammen dere to ?

Hvilket valg tar du når du da også velger deg selv bort fra hennes liv ?

Husk at den dagen hun reiser har du sagt adjø for all tid.

Er hobbyen din så verdifull for deg ?

Du skriver innlegg som treffer meg rett i hjertet. Er så utrolig enig i det du sier!

Helt enkelt så velger du hobbyen din framfor katten din, TS.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan treffe konklusjoner sånn uten videre og bare utifra det jeg har sagt her inne. Dere vet ikke hele historien, og dere vet heller ikke hva hobbyen er. Jeg har heller ikke valgt noen verdens ting enda.

Det beste for katten er om vi klarer å ordne det med foreldrene, for der vet jeg at hun har det mye bedre enn her. De er begge pensjonister og hun får uendelig med kos, stell og lek der, samtidig som hun har mye større plass å boltre seg på.

Jeg synes faktisk 30 kvm er fryktelig lite for henne å bo på, uansett hvor rolig hun er. Ser for meg leiligheten som et lite fengsel hvor hun er innesperret 24/7. Synes ikke det er noe hyggelig, hadde ikke likt det selv hvertfall, uansett om jeg sitter her eller ikke.

Prøver jo å gjøre det beste ut av det, og gjør mitt beste for å finne en god løsning, er jo liksom derfor jeg spør her inne om råd og tips også.

Hobbyen er en viktig del av livsstilen min, og ikke minst er den viktig for å kunne opprettholde den fysikken jeg trenger for å gjøre de arbeidsoppgavene jeg har på jobb.

Vet ikke hvor mange ganger jeg må gjenta at jeg ønsker alt det beste for pusejenta mi. Dere får meg jo til å fremstå som et monster og en dyremishandler? Syns hele denne saken er vond og vanskelig fra før, så spør man om råd og tips, og det eneste dere gjør er å gjøre hele saken verre. Hva er poenget?

Anonym poster: 8c93de6a39c8f0c2e287e59c295c677d

[Gjest Lille-pus]

30 kvadrat er ikke så mye, du har helt rett i det. Og med veldig mye alenetid så er det muligens i minste laget, selv om noe kan kompenseres ved å benytte rommets hele volum og ikke bare gulvarealet.

En katt kan, med mye menneskelig selskap og samvær, akseptere et revir på 30 kvadrat, men her kommer tiden inn som en grunn til bekymring. Dette også med tanke på mosjon for katten.

Har dine foreldre på nytt sagt seg villige til å være de riktige menneskene for henne ?

- jeg tror det er viktig at de går inn i dette med hjertet.

Et hus på 200 kvadrat kan deles i en hunde- og en kattesone, med en barnegrind for eksempel.

Du kjenner deres hus, og du vet om og eventuelt hvordan man kan dele huset mellom de to på en slik måte at de begge kan oppsøke menneskene som bor i huset.

Slik din katt beskrives så høres det ut som hun er virkelig territorial. Enhver annen katt, og nå også hunden, utgjør en direkte oppfattet trussel så lenge de befinner seg i hennes revir.

Avføring utenfor kassen er normal sett et uhyre sterkt signal om "dette er mitt område, og jeg oppfatter deg som en stor trussel". Det er kattens mest desperate måte å forsøke å beholde sitt etablerte revir på.

Skulle ingen av disse løsningen vise seg å fungere så ville jeg sett i omplasseringskontrakten hennes en gang til. I min frivillige organisasjon er det en ufravikelig forutsetning at katten ikke videre omplasseres eller selges. Vi vil i disse tilfellene ha dyret tilbake, og selv stå for utvelgelsen av et nytt hjem.

Jeg skal ikke påstå at samtlige organisasjoner har de samme betingelsene i sine kontrakter, ei heller at de har muligheter, vilje og evne til å gjennomføre dette med kattens liv og velverd som første prioritet.

- det er ingen grunn til å pakke inn sannheten her.