Gå til innhold

18 år - gammel og livet er slutt?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ja, nå vil sikkert mange reagere negativt, men jeg skal forklare nærmere. Jeg har veldig mange venner, men dessverre veldig få her jeg bor. Alle vennene mine bor spredt litt her og der, og såpass langt unna at vi ikke kan sees oftere enn en gang i mnd/pluss minus. Dette betyr at jeg er veldig mye alene, og jeg synes det er veldig kjedelig da det er MYE jeg vil gjøre. Jeg føler det er mye jeg har gått glipp av, og at når man snart er ferdig på vgs begynner hardkjøret med studium og man har aldri tid til å gjøre noen ting.

Jeg vet at jeg vil få et flott sosialt liv når jeg flytter for å studere, men samtidig: er jeg for gammel til å ha det gøy? Jeg synes 18 høres UTROLIG gammelt ut. På en måte føler jeg meg veldig barnslig og er fortsatt en liten jente på mange områder, men på en annen måte skremmer det meg at jeg føler meg som "en annen person" nå enn for kanskje to år siden. Jeg har blitt så moden(sammenlignet med tidligere, naturlig nok), tenker annerledes om ting og er generelt mye sikrere på meg selv. Såklart er det positivt, men jeg føler at realiteten henter meg inn og forteller meg at nå er det for sent å ha det gøy. Hva tenker dere om mine tanker? Er det idiotisk?

Anonym poster: a74ee5b9c6dac39a1c4e7ae7bfb4b2fd

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ehh, for sent å ha det gøy når man er 18?

  • Liker 3
Skrevet

Bare slapp av, det går så fint så. Det er når du begynner å studere og blir over 20 at det gøye virkelig begynner.

  • Liker 5
Gjest Fairydust
Skrevet

Ikke bekymre deg. Livet begynner ikke før man er 20! ;) Hehe.

Neida, men seriøst. Ikke tro livet er over når du er 18. Det er faktisk akkurat begynt. Du vil kunne få så mye ut av livet nå dersom du bare søker opplevelsene. Du har muligheten til å gjøre nesten hva som helst. Det er bare å begynne et sted. Klart ting har forandret seg siden du var 16! Det er det som skjer når man modnes og blir eldre - man forandrer seg. Det trenger ikke være noe negativt. Svært sjeldent er det negativt. Du er tross alt bare 18 år. Alderskrisa skal ikke komme før man er 40 ;) Kos deg! Nyt livet slik som det er nå. Fortid er fortid og det er gode minner, men.. det er nå du skal lage nye minner.

  • Liker 2
Gjest gjest17
Skrevet

Du tenker nok det samme som oss andre tenkte når vi var i samme alder. Ungdomstiden var i grunn en fin tid, hadde løsninger på de fleste problemer. Du skal se det går fort før det er omvendt, forstår hverken opp eller ned... Du er ung, fest, styr på og kos deg:-)

  • Liker 1
Skrevet

Hva har alder med å ha det gøy eller ikke å gjøre? Man kan da ha det gøy ansett alder.

  • Liker 3
Gjest Purple Haze
Skrevet

Livet begynner ved 40, er en gammel klisjè ;)

Vel, livet begynner når man blir født, og å si at man er for gammel til å ha det moro når man er 18, er jo bare helt bak mål. Man kan ha det gøy hele livet. Jeg har det faktisk gøy temmelig ofte, og jeg er 44 år! I dine øyne står jeg vel med minst en fot i graven allerede ;)

Skrevet

Tro meg, du er fremdeles veldig, veldig ung.

Anonym poster: 198ab87e7dbd9ed82cca34ee10e0c217

  • Liker 1
Skrevet

Hvis du ønsker å se på det på den måten, så begynner ikke livet før etter man er 18. Jeg vil si 20.

Du har jo knapt opplevd noe av det livet har å by på enda, og studietiden byr på mye fritid, mer enn du kanskje noen gang kommer til å oppleve.

Hilsen "gamla".

  • Liker 1
Skrevet

Livet begynner ved 40, er en gammel klisjè ;)

Vel, livet begynner når man blir født, og å si at man er for gammel til å ha det moro når man er 18, er jo bare helt bak mål. Man kan ha det gøy hele livet. Jeg har det faktisk gøy temmelig ofte, og jeg er 44 år! I dine øyne står jeg vel med minst en fot i graven allerede ;)

Nei, dette må ikke tas SÅ bokstavelig. 44 er fremdeles ungt for meg, selv om det er litt motsigende med hovedinnlegget mitt. Saken er den at man ikke kan ha det gøy på samme måten når man er eldre. Man har kanskje fått mann og barn, og man bør ikke drikke noe særlig lenger, kanskje. Man kan ikke reise så mye som man har lyst til etc. Generelt mye mer å ta hensyn til. TS

Anonym poster: a74ee5b9c6dac39a1c4e7ae7bfb4b2fd

  • Liker 1
Skrevet

men du har vel ikke tenkt å få mann og barn sånn med en gang, har du vel?

Og jeg som er 38 og kjenner mange rundt 40, med mann og barn, kjenner likevel mange som OGSÅ prioriterer å ha det gøy. Det roer seg nok på det med drekkinga, ikke at de fleste slutter å drikke alkohol, men man blir ferdig med den perioden der man synes det er dritkult å være fullest mulig. Da finner man andre ting som man finner gøy.

Du har såvidt begynt på den delen av livet der du selv faktisk bestemmer hva du vil gjøre, hvordan du vil ha det gøy, hva du vil. Du er ikke for moden eller for gammel, du er purung, med bare en smak på hva som kommer. Nyt livet, gjør det du vil og gled deg til studietid med masse nye ting å gjøre, nye mennesker, opplevelser, fester, kjærester, gøy.

Du har såvidt begynt. :)

  • Liker 3
Gjest Purple Haze
Skrevet

Nei, dette må ikke tas SÅ bokstavelig. 44 er fremdeles ungt for meg, selv om det er litt motsigende med hovedinnlegget mitt. Saken er den at man ikke kan ha det gøy på samme måten når man er eldre. Man har kanskje fått mann og barn, og man bør ikke drikke noe særlig lenger, kanskje. Man kan ikke reise så mye som man har lyst til etc. Generelt mye mer å ta hensyn til. TS

Anonym poster: a74ee5b9c6dac39a1c4e7ae7bfb4b2fd

Hva har dette med hovedinnlegget ditt å gjøre? Du sier det er for sent for deg å ha det gøy nå som 18-åring. Du har vel ikke barn, mann og hus enda? Og jeg har hatt det mye moro, selv med barn og hele pakka.

En 18-åring står på terskelen til livet. Det er liksom nå moroa begynner. Hvorfor ser du ikke dette selv? Er du deprimert eller sliter med noe som gjør at du ikke ser lyst på tilværelsen?

Skrevet

Jeg er 23 og har ALDRI hatt det så bra! Har det mye kulere nå enn da jeg var 18, flere kule fester, flotte mennesker og spennende opplevelser. Begynn å studere, det er rett og slett fantastisk!

Det er ganske naivt å tro at du har nådd høydepunktet i livet i en alder av 18 :)

Skrevet

Som 18 åring flytter du snart hjemmefra - det er nå livet virkelig begynner :closedeyes:

Anonym poster: 318a414c71349b4feda2d8bb57862745

  • Liker 2
Skrevet

Du er 18... Vent til du har passert 50% av forventt levealder og er mer eller mindr euten venner, totalt uten sjangse på en livspartner og blir ansett som en vorte på samfunnets rumpe, DA kan du begynne å klage.

  • Liker 1
Skrevet

Tro meg - livet begynner når du flytter hjemmefra, studerer, opplever å klare deg selv og å bli kjent med nye mennesker.

Gjest Allergikeren
Skrevet

Jeg finner det ironisk at når du (endelig?) kan drikke alkohol lovlig, mener du at man bør trappe ned og at livet er over ... Eller er det gøyest når du ikke har lov?

Å være voksen kan være oppskrytt til tider, ja. Regninger man må betale, maten hverken foreslår eller lager seg ikke selv, og rotet forsvinner ikke uansett hvor lenge du ignorerer det. Skal man ha til sukker på grøten, må man jobbe, og ikke alle kan være kresne på valg av yrke heller. Har man gjort noe galt, må man stå for det, og kan ikke la mamma eller pappa ta støyten. Tidsklemma gjør seg gjeldende for stadig flere; man skal yte maks på jobb, man skal være en god kjæreste, man skal være sosial sammen med venner, familie må man heller ikke ta for gitt, man skal holde seg i form og trene, husarbeid må jo også gjøres, og i tillegg skal man gjerne ha litt alenetid. Puh, jeg blir sliten bare av å tenke på det!

Men det som du snakker om, drikking og reising etc, er sånt som først og fremst ofte begrenser seg når man får barn, etter det jeg har hørt. Klart man kan reise mye som 20åring også! 22 eller 25 også, for den del! Man kan reise med barn også, man har bare litt mer å ta hensyn til.

Noen over meg nevnte at det ikke er viktigst å være fullest mulig lenger, det er nok sant. Personlig har jeg aldri noen gang sett poenget med å sjangle seg fram til baren, schnøvle til bartenderen hva du skal ha, være umulig å diskutere med så lenge man ikke er enig med deg, elske eller hate alt og alle, avslutte kvelden med å spy i grøftekanten, og mene at desto mindre du husker dagen etterpå, desto gøyere må du ha hatt det. Men det er meg, jeg er jo så godt som avholds og trives med det :P

Og så er det noe med at man finner andre ting som man syns er gøy, enn da man var 16. Likte du de samme tingene da du var 16, som da du var 10? Neppe. Slik blir det nok videre i livet også.

Er det virkelig så skummelt?

Gjest Candy Pie
Skrevet (endret)

Jeg er enda eldre, 19 (heh) og føler det ca likt, men her er det mest det at jeg er redd for å bli gammel...

Tallet 26, skremmer meg. Tuller ikke, er noe skummelt over det, føler at DA er jeg voksen. Ikke tenåring, ikke ungdom, ikke ungvoksen, men voksen. Har bare 7 år igjen på å finne meg selv...

Jeg håper jeg på en eller annen måte slipper å bli mye eldre. Jeg vil ikke ende opp med diabetes, kols, kreft, demens, hjerte og karsykdommer og dårlig rygg.

Jeg vil ikke få grå hår, jeg blir kvalm av tanken på at jeg en dag er en eldre dame. Jeg blir virkelig dårlig av tanken, synes det er noe som ikke stemmer og jeg føler ikke at det er naturlig for meg å bli gammel / eldre så gud vet hva slags skapning jeg burde vært...

Flere som tenker / har tenkt sånn? Jeg blir lei meg av tanken på at jeg blir eldre, jeg blir kvalm av tanken på at jeg liksom bare råtner nå...

Endret av Candy Pie
Skrevet

Jeg er enda eldre, 19 (heh) og føler det ca likt, men her er det mest det at jeg er redd for å bli gammel...

Tallet 26, skremmer meg. Tuller ikke, er noe skummelt over det, føler at DA er jeg voksen. Ikke tenåring, ikke ungdom, ikke ungvoksen, men voksen. Har bare 7 år igjen på å finne meg selv...

Jeg håper jeg på en eller annen måte slipper å bli mye eldre. Jeg vil ikke ende opp med diabetes, kols, kreft, demens, hjerte og karsykdommer og dårlig rygg.

Jeg vil ikke få grå hår, jeg blir kvalm av tanken på at jeg en dag er en eldre dame. Jeg blir virkelig dårlig av tanken, synes det er noe som ikke stemmer og jeg føler ikke at det er naturlig for meg å bli gammel / eldre så gud vet hva slags skapning jeg burde vært...

Flere som tenker / har tenkt sånn? Jeg blir lei meg av tanken på at jeg blir eldre, jeg blir kvalm av tanken på at jeg liksom bare råtner nå...

Jeg føler ikke at dette stemmer med min opplevelse av å være over 26 år i alle fall, men jeg husker at jeg så for meg at jeg skulle ha kommet superlangt i livet til nå da jeg var yngre. Jeg har ingen tro på at man ved et magisk trylleslag blir voksen ved en viss alder, erfaringer og forutsetninger er nok litt mer individuelle, og modningen skjer nok mer gradvis enn som så. Grå hår har jeg også masse av, men jeg føler meg ikke råtten av den grunn :) I følge noen på KG så er jeg jo i fullt forfall ettersom jeg er over 25 år, men det oppleves egentlig ikke slik, altså :) Jeg tror synet på aldring og aldersgrupper endrer seg litt etterhvert som man blir eldre selv.

  • Liker 2
Skrevet

Det er da aldri for sent å ha det gøy? :klemmer:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...