Å kjøpe bolig med en venn eller en bror/søster. Noen med erfaringer å dele?

[Anneline80]

Fordelen med å være to om en treroms, fremfor å ha en ettroms alene er at man får et eget oppholdsrom, og slipper å ha hele livet sitt på soverommet. Dette er verdt litt i daglige, for de som ikke vil ha hybelfølelsen resten av livet.

Anonym poster: 3310ef2934189a065c5b182c0bfcf3b4 [/]

Ja, dette er nok hovedmotivasjonen. Økonomisk har jeg råd til en hybel/ettroms alene eller halvparten av en treroms ssmmen med noen. Etter et tosifret antall år på leiemarkedet og mange små og lavstandard hybler bak meg, er det helt klart sistnevnte som frister.

[Malori]

Ja, dette er nok hovedmotivasjonen. Økonomisk har jeg råd til en hybel/ettroms alene eller halvparten av en treroms ssmmen med noen. Etter et tosifret antall år på leiemarkedet og mange små og lavstandard hybler bak meg, er det helt klart sistnevnte som frister.

Hei

Jeg sitter med akkurat samme spm som du satt med for noen år siden. Jeg eier nå leilighet i Trondheim, men vurderer å flytte til Oslo hvor jeg ser at jeg kun får ett-romsleiligheter for lånet jeg sitter med nå. Det er ganske uaktuelt å kjøpe seg en hybel i en alder av 31 år.. Så vurderer å kunne kjøpe sammen med søskenbarnet mitt..

Hvordan ble det med deg? Kjøpte du sammen med søsken/venn, og hvilke erfaringer gjorde du deg i såfall da?

[Gjest Raggy]

Jeg synes dette er smart iom at to stk kan begynne å betale til seg selv, jo før en starter med dette jo bedre.

Kan ikke se at et kjærlighetsforhold er så mye sikkrere enn et vennskap i forhold til samarbeid ved innvestering. Del boligen slik at det er to private avd, felles bad og kjøkken. Skriv kontrakt og bli enig om hva dere gjør når endringer i livet deres inntreffer.

Ha med en minimum bindingstid for avtale/botid slik at ingen av dere taper noe ved evt salg.

Kjenner tre stk som kjøpte et hus sammen og lagde tre separate leiligheter, to av de eier fortsatt og har nå nesten nedbetalt gjeld selv etter at de kjøpte ut den ene som flyttet. Det har vært noen tøffe tak til tider, men hvem opplever vel ikke det ved feks langvarig samboerskap og brudd....

[Anneline80]

Hei

Jeg sitter med akkurat samme spm som du satt med for noen år siden. Jeg eier nå leilighet i Trondheim, men vurderer å flytte til Oslo hvor jeg ser at jeg kun får ett-romsleiligheter for lånet jeg sitter med nå. Det er ganske uaktuelt å kjøpe seg en hybel i en alder av 31 år.. Så vurderer å kunne kjøpe sammen med søskenbarnet mitt..

Hvordan ble det med deg? Kjøpte du sammen med søsken/venn, og hvilke erfaringer gjorde du deg i såfall da?

Hei! Ja, jeg kjøpte leilighet med et søsken og vi eier fortsatt denne sammen. Vi bor riktignok ikke lengre sammen pga forhold på hver vår kant, men beholder nok leiligheten sammen en stund til. Det har fungert veldig bra og ga oss mulighet til å kjøpe større og mer sentralt enn om vi skulle kjøpe hver for oss. Vi støtte på noen banker som ikke ville låne ut til søsken (som om det er mer usikkert enn kjæresteforhold?!) og valgte å dele lånet i to pga ulik betalingsevne (dvs ulik nedbetalingslengde) men med lik eierandel. Veldig ok å ha noen å dele husleie, avgifter og andre løpende utgifter med også.

Mitt tips er å lage en skikkelig avtale dere imellom når det gjelder varighet (ikke selge før etter feks 2 eller 3 år), hva som skal skje om noen får kjæreste/samboer, litt om økonomi (buffer til reparasjon/oppussing?) osv. Dersom dere aldri har bodd sammen før, kanskje teste det en måneds tid først. Og se gjerne etter leilighet med flere oppholdsrom, slik at dere kan drive med ulike ting samtidig, ha besøk osv. uten å gå helt oppi hverandre.

Lykke til!

[Pengebingen]

Jeg tror det lar seg gjøre om kommunikasjonen er god, og selvsagt at du kjøper sammen med noen du virkelig har tro på at vi følge opp avtaler osv. Hvis begge er helt klar over alle fallgruver og utfordringer som kan komme, og dere diskuterer dette på forhånd, samt lager en avtale som omhandler disse punktene, så kan det jo gå bra.

Det med at en/begge får seg kjæreste må dere regne med og ta høyde for. Sørg for å kjøpe en leilighet som tillater besøk uten større problemer. Og snakk om hvordan dere vil løse situasjonen. Det går an å sette opp noen kjøreregler for kjærestebesøk også.

Risiko for at en eller begge vil ønske å selge innen fem år er til stede. Men det betyr ikke nødvendigvis at det må selges med tap. Og skulle det skje at dere må selge før dere hadde håpet, og har et tap, så deles det på begge (ut i fra eierandel). Det er en risiko begge løper, men kanskje en risiko begge er villig til å ta nettopp for å komme seg inn på boligmarkedet? Vær klare på motivasjonen for løsningen, da kanskje man holder ut lenger selv om situasjonen blir mindre ideell etter en stund.

Hvis dere er jenter så bør dere også ta opp problemet som oppstår om en blir gravid. Enten man er alene eller da har kjæreste. Om hun er alene, er det ok for den andre med baby i hus? Eller vil det være helt uaktuelt? Og har hun kjæreste er det nærliggende at det blir salg og at de flytter sammen rimelig raskt kanskje.

Ingen bør forplikte seg til å ikke få kjæreste, stifte familie eller annet i perioden dere bor sammen. Men dere må diskutere hvordan dere løser det om det skjer. Kommunikasjon på forhånd er mye av nøkkelen for å unngå krangel hvis ting oppstår.

At løsningen er sjelden er vel kanskje fordi det innebærer risiko og at det er mange aspekter man må tenke gjennom før man går inn i noe slikt. Det er selvsagt enklere å eie alene. Men det kan være verdt risikoen for å komme seg inn på boligmarkedet der du ønsker.

Alternativt kan du tenke på å flytte til et sted hvor du har råd til å kjøpe alene? Skal ikke så langt ut av de store byene før prisene blir mer håndterbare, også for single som kan kjøpe små leiligheter. Der jeg bor nå, 1 time kjøring fra Oslo, selges 2-roms for rundt en halv million. Da trengs kun 75.000 i egenkapital. Og det er mange steder nærmere Oslo hvor prisene er noe høyere, men lang bedre enn i hovedstaden. Kan jo vurderes om man heller vil bo litt mer usentralt men eie selv og uten partner-problematikken. Jeg ville valgt det siste, tror det gir minst trøbbel.

[Puny]

Takk for svar. Selv om mange av spørsmålene dere reiser likesåvel vil gjelde kjærester/samboere/ektefeller som kjøper bolig sammen, er de nettopp grunnen til at jeg etterspør erfaringer her. Men denne løsningen er kanskje sjeldnere enn jeg trodde?

jeg har en venninne som gjorde dette med en venninne. Min venninne fikk seg kjæreste og flyttet inn hos hen etter et år eller noe. Men det var jo ikke noe stress, de leide bare ut rommet hennes til en tredje venninne og ventet i noen år... De har solgt den nå og tjente over 600 000 på den. Det er 300 000 i egenkapital de ikke hadde fra før! Dette gjorde at de nå kan bo hver for seg i hver sin toroms...

Følte at du trengte en solskinnshistorie også, TS

[AnonymBruker]

Jeg har gjort dette og det var den beste løsningen for oss.

Bestefaren vår ville hjelpe oss inn på boligmarkedet. Det er noen år mellom meg og søsteren min, og jeg var utenlandsstudent mens hun bodde i Oslo. Han kjøpte da en leilighet her som hun bodde i mens jeg bodde i utlandet og da eide en andel. Hun hadde en type som bodde der en periode, og betalte noe leie til meg for min andel.

Etter at besteforeldrene våre døde arvet vi penger til å få oss hver vår leilighet. Hun kjøpte da meg ut av leiligheten (der jeg fikk med prisstigningen på boligen) og jeg kjøpte meg min egen. Så nå har vi hver vår.

Det var alltid en midlertidig situasjon, ingen av oss anså leiligheten som noe vi skulle ha resten av livet.

Anonymous poster hash: acbac...318

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som har gjort det, og løste det hele med minimum botid og å leie ut rommet ved kjærsteforhold og denslags. Noen bor også med søster og kjæresten, og deler fellesutgifter på tre.

Jeg vurderte selv å gjøre det med min søster, vi leide leilighet sammen og stortrives med hverandre, men valgte friheten ved å leie under studietiden i stedet.

Anonymous poster hash: 993f3...980

[AnonymBruker]

Takk til siste AB for veldig godt svar. Uten millioner på bok eller stor arv i vente og med priser som stiger raskere enn man klarer spare, har jeg innsett at alternativer må vurderes.

Jeg har ikke konkretisert ideen for venn/søsken ennå, men har med begge tidligere hatt samtaler rundt dette og begge har da vært positive. Det skal også sies at jeg har leid leilighet med begge på ulike tidspunkter, og at dette har fungert knirkefritt.

Å leie bolig sammen med noen er dog mindre komplisert enn å eie bolig sammen, mtp vedlikehold. Hva hvis den ene syntes badet bør pusses opp pga. fuktskader, mens den andre ikke ser problemet med å la det være som det er på tross av at det vil medføre økte kostnader senere? Hvem skal da betale? Og hvordan skal personen som bestiller oppussingen kreve inn penger fra en motvillig medeier? Hva når du ønsker bedre belysning på kjøkken og i stue, men ikke søsteren/venninnen? Hvem skal betale? Hva dersom kun den ene gidder å gjøre det fysiske arbeidet mtp vedlikehold? Skal dette kompenseres på noen måte? Osv. osv.

Anonymous poster hash: f03cf...0e7

[Malori]

Tusen takk for mange fine svar
Ser ut til at flere er positive til dette enn i 2012 da tråden ble startet, det er kanskje blitt vanligere..

Ang oppussing og slik så tror jeg ikke dette skulle bli noe problem, verken jeg eller hun er vel voldsomt glad i oppussing, et strøk maling kanskje
Og jeg tenker jo heller ikke på at man skal bo slik i mange år framover, det er mest for å komme inn på markedet og spare seg opp en bedre kapital. Nå har jeg vært vant med å flytte til forskjellige boliger alt etter økonomi og hvor mange som var i husholdningen, så jeg ser kanskje annerledes på det enn folk som kanskje har bodd i barndomshjemmet sitt fra de ble født til de flyttet ut. Er nå på min 11. bolig siden jeg ble født for 31 år siden
Jeg tenker at man oppgraderer bolig etterhvert, og da også hvis man skulle stifte familie.

Vi må selvfølgelig bli enige om hva som skjer hvis ene vil flytte ut og slikt, men så lenge det har gått mer enn ett år, helst to, ser jeg ikke på dette som noe problem. Enten har den andre råd til å kjøpe ut, eller så finner begge seg en ny plass å bo.