Hvordan kom du deg gjennom problemene dine?

[Gjest Candy Pie]

Har du hatt problemer? Hvordan kom du deg gjennom, eller hvordan prøver du?

_______________________________________________________________________

Jeg får ikke til noen ting. Jeg prøver. Jeg er lei alt sammen, begynner å innse at ting aldri blir bra.

Det verste er at jeg egentlig ikke er sikker på hva som feiler meg. Jeg ønsker å gå ned i vekt, mer enn noe annet. I over 3 år har det vært det eneste jeg har brydd meg om. Jeg får det ikke til lenger, det har stoppet og jeg har fremdeles litt til overs. Jeg hater meg selv mer enn noe annet. Jeg kan ikke leve med kroppen jeg har nå, hvor dumt det enn høres ut. Jeg kan ikke, jeg orker ikke og jeg må gjøre noe snart, for jeg orker ikke dette lenger.

Folk tror jeg bare slanker meg, eller prøver. At jeg er håpløs og fokuserer på feil ting i livet, at jeg må slutte med det "tullet" men forstår ingen at for meg handler det ikke kun om å gå ned i vekt, men å overleve?

Jeg har sånne tanker om at folk ikke liker meg. Ikke bare fremmede, men familie. Hvorfor har jeg ellers mistet kontakten med alle sammen? Etter at faren min gikk bort for tre år siden har jeg mistet kontakt med hans familie, de andre har sitt eget liv og har ikke lenger tid til meg, til og med på bursdagen min endte jeg opp alene.

Ikke misforstå, jeg gjør mye galt jeg også. Og jeg har jo innsett at det faktisk er en grunn til at ingen liker meg lenger. Men jeg er redd folk ønsker at jeg forsvinner. Alikevel så er det ingen som støtter meg i at jeg drar en måned til skogs. Jeg føler meg presset til å gjøre noe, om jeg bare kunne klart å sulte meg igjen, jeg har aldri følt meg mer lykkelig enn den perioden. Verken før eller etter.

Jeg lengter etter å få til det igjen.

Hva er din "historie" og hvordan så du lyset, eller sliter du kanskje enda?

[AnonymBruker]

Løp hver dag, spis sunt. Da går du ned. Vet ikke hvor gammel du er, men studer et sted unna alle, kanskje t.o.m. i utlandet? Lag deg et nytt liv.

Anonym poster: 3b5c94ce8fc1f6f16259f82f40759626

[sebra]

Kanskje du heller skal fokusere på det du faktisk har klart å gå ned, istedenfor å fokusere på det som ikke går vekk? Det er ikke alle som får til det heller. Går du til psykolog?

[Gjest Candy Pie]

Kanskje du heller skal fokusere på det du faktisk har klart å gå ned, istedenfor å fokusere på det som ikke går vekk? Det er ikke alle som får til det heller. Går du til psykolog?

Jeg prøver.

Jeg gikk i fjor, men hun gav meg opp eller noe. Har fått ny innkalling pga sykehuset gikk gjennom noen journaler for litt siden. Litt usikker på hva som skjedde, men skal begynne igjen i alle fall.

Jeg prøver å lage et nytt liv, men er vanskelig. Jeg kan bli livredd ute, eller jeg kan få et "sammenbrudd" skal ikke så mye til alltid. Jeg hater mat, men jeg elsker å spise...

Jeg husker for noen år siden, før jeg begynte med dette tullet. Alt jeg ønsket meg var å få spiseforstyrrelser slik at jeg automatisk gikk ned i vekt...lite visste jeg da at jeg kom til å ende opp som dette. Er vanskelig å forklare, men i hodet regner jeg alt av kalorier, tenker alltid på hvor mye jeg har spist, hvor ekkel jeg er, men jeg klarer ikke lenger å motstå ting. Dette kunne jeg før, følte meg så sterk. Hadde så mye "makt"

Det verste er at jeg ikke fokuserer på å bli "frisk" men jeg fokuserer på å slutte å spise igjen. Rare greier, men jeg føler at det er veien til et lykkelig liv, så sant jeg klarer å holde meg der så klart.

Skal ikke være lett...jeg hadde egentlig time i tallinn for å ta fettsuging i går, men igjen så kunne ikke ting gå min vei, for første gang ordnet jeg alt sammen selv, og gikk i mot "alle" så måtte det gå dritt. Jeg kunne vært lykkelig nå, alt hadde vært perfekt.

Er det noen her som har hatt problemer med spising? Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å kontrollere, er jo så naturlig egentlig.

[@Maja]

Trur ikkje løysinga ligg i å fokusere på vekt og spising. For meg høyres det ut som det du aller mest trenger er å akseptere deg sjølv. Ikkje mål deg etter kva du trur alle andre tenker om deg heile tida. Ein gjer eit bedre inntrykk på folk rundt seg om ein er venn med seg sjølv, og ikkje stadig søker godkjenning og annerkjennelse.

Anbefaler å prøve igjen med psykolog, eller ein anna type samtaleterapi. Skjønner at dette med vekta er viktig for deg, men det er viktig å kunne finne andre ting å fokusere på. Dessuten er det neppe nokre kilo til eller frå som avgjer om du har det godt eller ikkje.

[Gjest Candy Pie]

Jeg skal begynne igjen. Venter på time, de skulle prøve å være raske.

Men jo. Jeg er ganske sikker på at det noen få kilo fra ville hjulpet en hel del. Men er bare så rart alt sammen.

Jeg har opprettet en slanke-motivasjons-blogg greie nå, så da har jeg et sted å oppsumere for meg selv. Håper det hjelper:P

[Gjest bente85]

Hva er linken til bloggen din, om du vil dele?

[Katniss]

Det virker idiotisk å dra en måned på skogstur mutters alene når du ikke en gang har overnattet én natt ute i skogen.

Har du i hele tatt tenkt på hvordan du skal skaffe deg mat? Hva hvis du får en skade? Skal du kommunisere med andre mennesker i hele tatt?

[AnonymBruker]

Skal ikke være lett...jeg hadde egentlig time i tallinn for å ta fettsuging i går, men igjen så kunne ikke ting gå min vei, for første gang ordnet jeg alt sammen selv, og gikk i mot "alle" så måtte det gå dritt. Jeg kunne vært lykkelig nå, alt hadde vært perfekt.

Hva skjedde med Tallinturen da? Det virker som at du tror at "alle" saboterer for deg? Men jeg mener hvis du er voksen og har bestemt deg for å dra samt har pengene så hvordan kan det da "gå dritt"?

Anonym poster: f081d0772fd63eefcbfd1a6e986cfafb