Matavhengigheten ødelegger meg

[AnonymBruker]

Jeg er håpløst avhengig av mat...... Må ha noe å spise time ut og time inn, kan ikke gå 1 minnutt uten å tenke på mat, det første jeg gjør når jeg kommer hjem er å åpne kjøleskapet og hive i meg alt jeg ser.

Jeg har gått så mye opp i vekt og har helt syke strekkmerker.....

Kan legge meg ned på gulvet og gråte av frustrasjon og mangel på selvdisiplin på vei til kjøkkenet, når jeg er ferdig reiser jeg meg opp igjen og overspiser, igjen.

Hjelp meg, værsåsnill. Jeg bare klarer ikke, å kontrollere meg.........

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

[HedvigR]

Uff, dette hørtes slitsomt. Sånn som du beskriver det virker det såpass ekstremt at du kanskje burde gå til noen profesjonelle for å få snakket om dette? For akkurat nå virker det som du lar ditt forhold til mat styre mye av livet ditt, og selvbildet ditt, og det kan raskt utvikle seg i ekstreme, og farlige, retninger.

Det er mange psykologer som har erfaring med å jobbe med at folk skal få et normalt forhold til mat igjen, det er absolutt ikke et uvanlig problem dessverre. Det høres kanskje skummelt ut å gå til en psykolog, men vil tro det er noe av det beste du kan gjøre før det utvikler seg til å bli noe enda verre.

Klem til deg!

[AnonymBruker]

Uff, dette hørtes slitsomt. Sånn som du beskriver det virker det såpass ekstremt at du kanskje burde gå til noen profesjonelle for å få snakket om dette? For akkurat nå virker det som du lar ditt forhold til mat styre mye av livet ditt, og selvbildet ditt, og det kan raskt utvikle seg i ekstreme, og farlige, retninger.

Det er mange psykologer som har erfaring med å jobbe med at folk skal få et normalt forhold til mat igjen, det er absolutt ikke et uvanlig problem dessverre. Det høres kanskje skummelt ut å gå til en psykolog, men vil tro det er noe av det beste du kan gjøre før det utvikler seg til å bli noe enda verre.

Klem til deg!

Takk for klemmen

Jeg har faktisk vært hos helsesøster, og hun sa at jeg vil trenge en psykolog.

Jeg grubler hele tiden om jeg virkelig trenger en psykolog, siden det finnes jo mennesker som sliter med dette enda mer enn meg.

Hvis jeg bare klarer å være flink i dag, motstå ostebaguetten i kantina og sjokoladen i skuffen, ja da trenger jeg vel ingen psykolog!, tenker jeg hver dag.

Men jeg klarer det aldri.. sjeldent..

Hvor sikker er du på at psykologen kommer til å være til hjelp?

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

[Gjest *Maja*]

Grunnen til at du spiser er psykologisk. Du prøver tydeligvis å fylle et tomrom som der og da hjelper akkurat i det du spiser, men i sekundet du er ferdig så kommer alt det vonde tilbake. Pluss dårlig samvittighet. Psykologen kan hjelpe deg med å finne ut hva de vonde følelsene kommer av og med det så vil du også etterhvert kunne få verktøy som kan hjelpe deg når de vonde følelsene kommer uten å ty til mat

Problemene dine sitter i hodet og da trenger du hjelp til å finne ut av det.

[HedvigR]

Det vil alltid være folk som trenger hjelp for forskjellige grunner, du skal ikke trenge å sammenligne dine problemer, og tenke at de er mindre verdt å hjelpe enn andres. Alle fortjener hjelp.

Jeg har vært på noen besøk til psykolog selv, ikke for matproblemer, men har jo likevel erfaringer. Det var en fin opplevelse, og ikke så skummelt og merkelig som jeg trodde det skulle bli på forhånd. Jeg tenker at det viktigste en psykolog kan gjøre for deg er ikke nødvendigvis å få deg til å spise mindre, eller bestemme hvordan du skal spise, men hjelpe deg å få et mer avslappet og normalt forhold til mat. For nå virker det som ditt forhold til det dominerer tankene dine ganske mye? Jeg kan jo ikke garantere at h*n helt sikkert kan hjelpe deg så alt blir bra, men jeg vil absolutt tro at du får mye utbytte av det. Det er jo flinke folk som jobber med dette, og de har valgt jobben sin fordi de bryr seg om mennesker

[AnonymBruker]

For meg hjalp å gå til psykolog på det følelsemessige, frustrasjonen, dårlige sammvittighet og slike ting, men ikke på det tvangsmessige med å MÅ spise. Men det gjorde Fontex - kjempebra, den dagen medisinene begynte virke var den største dagen i mitt liv, jeg sto på spisestua på behandlingsstedet og oppdaget at jeg for første gang hadde gått i flere minutter uten å tenke på mat. Det var rart, men å så vidunderlig.

Anonym poster: 32069b2d162cfed7661dc81cfdeaf15c

[AnonymBruker]

Grunnen til at du spiser er psykologisk. Du prøver tydeligvis å...

Ja, det er så merkelig. Jeg vet jo at jeg kommer til å få dårlig samvittighet og flere strekkmerker etterpå.

Takk for svar.

Det vil alltid være folk som trenger hjelp for forskjellige grunner, du skal ikke trenge å...

Tenk hvor fantastisk det hadde vært, den dagen jeg har et normalt og avslappet forhold til mat. Jeg ønsker dette mer enn noe annet...

Tusen takk for et godt svar, du har nok rett.

For meg hjalp å gå til psykolog på det følelsemessige, frustrasjonen, dårlige sammvittighet og slike ting, men ikke på det tvangsmessige med å...

Anonym poster: 32069b2d162cfed7661dc81cfdeaf15c

Fontex? Kan den hjelpe meg å slutte å tenke på mat? Kan den hjelpe meg å få et normalt forhold til mat? Hvor lenge gikk du på den, og hva skjedde etter at du sluttet? Kan man kjøpe det reseptfritt?

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

[AnonymBruker]

Jeg sliter med akkurat det samme! Det er helt forferdelig..

Anonym poster: 1f3fd6da1aeebb5cba000fa29eda5ed3

[AnonymBruker]

Jeg sliter med akkurat det samme! Det er helt forferdelig..

Anonym poster: 1f3fd6da1aeebb5cba000fa29eda5ed3

Jeg er så lei meg for deg :-( Hva er det vi mangler? Selvdisiplin?

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

[dobby]

Jeg er så lei meg for deg :-( Hva er det vi mangler? Selvdisiplin?

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

Dette sit nok langt djupare. Ta kontakt med psykolog eller liknande, dette høyrest ikkje noko kjekt ut. Hugs at overeting også er ein spiseforstyrrelse, og treng behandling.

Håpar det går betre med deg etter kvart!

[AnonymBruker]

Nå er jeg jammen spent på om det kommer en moderator og stenger denne tråden også, sånn som de gjør med alle tråder som kan minne om "spiseforstyrrelsetråder" den andre veien. Det bør de!

Ta kontakt med IKS, TS, de kan veilede deg!

Anonym poster: 36d7fbedb0e521f0965bd59c86cdc0bf

[AnonymBruker]

Registrerer for øvrig også at TS i denne tråden får mange gode svar med både klemmer og støtte, mens de som lider av spiseforstyrrelser som gjør at de ikke spiser, de får kjeft og "herregud,du vet da bedre!".

Lurer litt på hvorfor?

Anonym poster: 36d7fbedb0e521f0965bd59c86cdc0bf

[HedvigR]

Registrerer for øvrig også at TS i denne tråden får mange gode svar med både klemmer og støtte, mens de som lider av spiseforstyrrelser som gjør at de ikke spiser, de får kjeft og "herregud,du vet da bedre!".

Lurer litt på hvorfor?

Anonym poster: 36d7fbedb0e521f0965bd59c86cdc0bf

Og du mener det er de samme folkene som svarer i de forskjellige trådene?

[AnonymBruker]

Dette sit nok langt djupare. Ta kontakt med ...

Nå er jeg jammen spent på om det kommer en moderator og stenger denne tråden også, sånn som de gjør med alle tråder som kan minne om "spiseforstyrrelsetråder" den andre veien. Det bør de!

Ta kontakt med IKS, TS, de kan veilede deg!

Anonym poster: 36d7fbedb0e521f0965bd59c86cdc0bf

Tusen takk

Registrerer for øvrig også at TS i denne tråden får mange gode svar med både klemmer og støtte, mens de som lider av spiseforstyrrelser som gjør at de ikke spiser, de får kjeft og "herregud,du vet da bedre!".

Lurer litt på hvorfor?

Anonym poster: 36d7fbedb0e521f0965bd59c86cdc0bf

Ja, jeg satt nervøs og bet negler da jeg postet denne tråden, i frykt om at noen ville gi meg "juling"...

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

[AnonymBruker]

Ja, det er så merkelig. Jeg vet jo at jeg kommer til å få dårlig samvittighet og flere strekkmerker etterpå.

Takk for svar.

Tenk hvor fantastisk det hadde vært, den dagen jeg har et normalt og avslappet forhold til mat. Jeg ønsker dette mer enn noe annet...

Tusen takk for et godt svar, du har nok rett.

Fontex? Kan den hjelpe meg å slutte å tenke på mat? Kan den hjelpe meg å få et normalt forhold til mat? Hvor lenge gikk du på den, og hva skjedde etter at du sluttet? Kan man kjøpe det reseptfritt?

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

Ja, jeg fikk et normalt forhold til mat, begynte først å tenke på mat når kroppen trengte påfyll. Du må snakke med lege/psykolog/psykriater for å få det, reseptbelagt, selv om det kan høres ut som det kunne hjelpe deg, det de hva som passer deg best og om det er grunner for å ikke bruke medisiner evt noen andre. Jeg måtte slutte på de når jeg begynte på ritalin(ble nesten anorektisk av kombinasjonen)for da fikk jeg i meg for lite mat, men hadde god virkning i de 9årene jeg gikk på de.

Anonym poster: 32069b2d162cfed7661dc81cfdeaf15c

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har litt motsatt problem, men kan likevel forstå 100% hvordan du har det. Alle har vel slike perioder i blant, og jeg forstår at noen kan ha det hele tiden.

Det viktigste er at du forstår at det er en spiseforstyrrelse (overspising), og at du tar kontakt med legen din som kan henvise til psykolog. Det er ingen skam å være ærlig om dette utad. Det virker som om det allerede er så "i deg" at du ikke kan kontrollere det selv. Husk at en psykolog har møtt utallige mennesker med samme problem før deg.

Tror garantert ikke det går på selvdisiplin. Jeg har selvdisiplin, men går samtidig ikke og tenker på mat hele tiden, så det at jeg ikke spiser hele tiden har ikke med selvdisiplin å gjøre. Det kan være noe kjemisk eller at du på et eller annet tidspunkt har utviklet et spesielt forhold til mat.

Lykke til

Anonym poster: e010a34aa499d60bf3fc86ecae9471d6

[Gjest *Maja*]

Tusen takk

Ja, jeg satt nervøs og bet negler da jeg postet denne tråden, i frykt om at noen ville gi meg "juling"...

Anonym poster: ea9922458ae95318fd80fc4b832e58af

Det er forskjell på de som skriver: idag har jeg spist et eple. Er det for mye mat? Det blir bare dumt.

De som faktisk skriver: jeg har spist et eple og har dårlig samvittighet, men jeg vet at det er for lite mat, er en annen historie.

Samme gjelder de som er overvektige som bare klager på at de er store, men de orker ikke å gjøre noe med det fordi det er slitsomt eller skal gå på ekstrem dietter kontra dette innlegget som beskriver et reelt problem som en faktisk trenger proff hjelp for.

[HedvigR]

Helt enig. Du ber jo faktisk om hjelp, noe ingen burde være redde for å gjøre her

[Thalassos]

Kjære TS, jeg vet av erfaring av dette ikke er enkelt.

Man sitter i sofaen, "craver", går til kjøleskapet, fråtser og har det godt i et par minutter, før man sitter igjen med en dårlig følelse og tenker "hvorfor gjorde jeg det? Det var ikke verdt det."

Mye handler om dårlig selvkontroll, men det handler også om å fylle et tomrom som mange sier. Det er ikke alltid man vet hva det tomrommet er, eller om det er et i det hele tatt (som i mitt tilfelle), men jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp. Det er ikke noe flaut med det overhodet, men det kan tvert imot hjelpe deg.

I mellomtiden kan jeg komme med et par tips, som kanskje hjelper, det gjør det ihvertfall for meg i perioder:

- Puss tennene dine, da smaker ikke maten like godt

- Drikk et STORT glass med vann så du fyller magen

- Kjøp "confecta"-kakao. Jeg kjøper dette når jeg får dratt meg til Ultra eller helsekost, og det er lite kalorier i hver kopp. Det smaker i tillegg så søtt at man har ikke orker alt.

- Kutt opp grønnsaker som gulrøtter, agurk og lignende som du kan fråtse i. Lag eventuelt dip med mager kesam hvis du MÅ ha den følelsen av noe "digg". Det hjelper ihvertfall mye på meg når jeg har lyst på potetgull.

- Kutt opp kål og gulrøtter og ta sitron og salt over. Med litt godvilje kan det sammenlignes med potetgull, og det er faktisk godt. Stiller det verste saltsuget!

- Hvis du "må ha" mat, lag deg knekkebrød med noe magert pålegg.

- Spist proteinrik mat, så du ikke er sulten, spis deg ordentlig mett.

- Kjøp inn jordbær, det er magert, søtt og sunt.

Lykke til

[Ryvre]

Før du kan gjøre noe annet så må du prate med en psykolog slik at du får ordnet opp i det egentlige problemet.

Matproblemet er bare et symptom på dypere problemer.

Når du har gått til psykolog en stund så burde du gradvis endre matavhengigheten. Det kan være lurt å ta kontakt med en kostrådgiver som kan hjelpe deg på riktig vei slik at du ikke ender opp med å spise feil mat som fører til mer sug etter noe å spise.

I Vestfold så driver Fønix (en avdeling hos NAV) med diverse kurs hvor fokuset ligger på problemer med mat. Sjekk om det er noe lignende hos deg og mulighetene til å få være med på et slikt kurs.

Lykke til