Meninger om barnevernet

[Gjest funday]

Hei, jeg har erfaring med barnevernet fra min oppvekst.

Kanksje du vil si noe om hvordan du følte det var?

[Gjest funday]

Jeg har vært under BV i 19 år, altså hele livet mitt, frem til for to måneder siden, da jeg selv ba om å bli skrevet ut.

Jeg opplevde at bv tok ting altfor lett når det burde blitt slått hardt ned på, og fikset opp i, og omvendt. En liten fillesak blåste de opp, mens da stefaren min banket meg opp og nesten brakk ryggen min hørte vi ingenting til tross for massive mengder med bekymringsmeldinger fra skole, familie og lignende.

For å gjøre en kjempelang historie kort: Barnevernet der hvor jeg hører til er gjerrige, og har ikke hørt på mine behov. De har sendt meg hit og dit, uten å høre på MEG. "BUP funker ikke" "okei, da fortsetter du der". "ART funker supert for meg" - "okei, da kutter vi det ut så du ikke får flere kurs". Helt latterlig..

De siste to årene i bv fikk jeg en fantastisk saksbehandler som virkelig sto på, og det var først da ting ble gjort. Men da trengte jeg det egentlig ikke, fordi jeg "klarte å fikse meg selv".

Er så fælt å høre sånne historier!

Jeg selv hadde en barnevernspedagog som var skikkelig på godfor med stefaren min. Dette var en stefar som hadde befølt meg, men ingen trodde på meg. Veldig koselig for en 13åring å sitte og se hvordan damen som har kommet for å hjelpe, sitter og smiler til den værste mannen som finnes... Kanskje hun skulle ha SNAKKET LITT MED MEG?

[mammamora90]

Og så lurer jeg nå veldig på hva som gjør meg som fosterbarn mindre attraktiv som barnevernspedagog? Jeg ser selvsagt ulemper, men allikevel flere fordeler.

Jeg tror egentlig det har veldig mye med forhåndsdømming å gjøre. Barn som har vært utsatt for omsorgssvikt har statistisk sett litt større sjangse for å utdøve omsogssvikt selv. Pluss at jeg har hørt at barnevernsbarn blir frafådet å ta utdanning som barnevernspedagog fordi de da sammenligner sin egen situasjon for mye med klientenes situasjon og slikt. Ja, det er veldig urettferig, men slik tror jeg det desverre er veldig mye av. Så jeg tror egentlig du gjør det lurest i å ikke nevne bakgrunnen din hvis du skal til jobbintervju.

Jeg har selv planer om å studere sosialt arbeid, noe som gjør at det kan være en viss sjangs for å være ute i praksis hos bvt, og siden det ikke er så veldig lenge siden bvt var inne i familien min så jobber fortsatt en god del der som "kjenner" meg, gjennom mamma og pappa. De gikk til sak og hevdet at det foregikk omsorgssvikt i hjemmet, noe jeg er veldig uenig i, men det er en gang slik at deres er det som er den tellende, uansett om fylkedsmenda og tingretten var uenig med dem. Derfor har jeg rett og slett tenkt å studere en helt annen plass (men det er jo ikke BARE derfor heller da, hadde vel egentlig hatt lyst til å studere en annen plass uansett).

[Gjest funday]

Jeg tror egentlig det har veldig mye med forhåndsdømming å gjøre. Barn som har vært utsatt for omsorgssvikt har statistisk sett litt større sjangse for å utdøve omsogssvikt selv. Pluss at jeg har hørt at barnevernsbarn blir frafådet å ta utdanning som barnevernspedagog fordi de da sammenligner sin egen situasjon for mye med klientenes situasjon og slikt. Ja, det er veldig urettferig, men slik tror jeg det desverre er veldig mye av. Så jeg tror egentlig du gjør det lurest i å ikke nevne bakgrunnen din hvis du skal til jobbintervju.

Jeg har selv planer om å studere sosialt arbeid, noe som gjør at det kan være en viss sjangs for å være ute i praksis hos bvt, og siden det ikke er så veldig lenge siden bvt var inne i familien min så jobber fortsatt en god del der som "kjenner" meg, gjennom mamma og pappa. De gikk til sak og hevdet at det foregikk omsorgssvikt i hjemmet, noe jeg er veldig uenig i, men det er en gang slik at deres er det som er den tellende, uansett om fylkedsmenda og tingretten var uenig med dem. Derfor har jeg rett og slett tenkt å studere en helt annen plass (men det er jo ikke BARE derfor heller da, hadde vel egentlig hatt lyst til å studere en annen plass uansett).

Ja, jeg ser jo hvordan man kan tenke det, og det er synd om de fleste i barnevernet tenker sånn.

Jeg vil iallefall ikke la det påvirke meg foreløbig, så får jeg heller diskutere med lærerne mine senere om hva de synes jeg skal gjøre

Sånn som det er nå ser jeg på fortiden min som en stor fordel - tror nok ikke det er mange i klassen som er like interessert som meg! Kanskje jeg kan jobbe mot å vise barnevernet at et tidligere forsterbarn kan gjøre en minst like bra jobb som de selv gjør(og forhåpentligvis bedre).

Jeg vil ikke la fordommene deres lage noen hindring for motivasjonen min iallefall.

[Gjest RamaLama]

I alt er jeg takknemlig for den jobben barnevernet gjør, selv om noen driter så innmarri på draget at de drar alle sine kolleger med seg ned i søla. Jeg dømmer ikke hele barnevernet basert på noen få historier om urettferdig behandling, jeg er sikker på at de utretter mer godt enn vondt.

Selvfølgelig har de forbedringspotensiale, og at du studerer barnevern høres ut som en liten dråpe forbedring i et stort hav.

[Gjest funday]

I alt er jeg takknemlig for den jobben barnevernet gjør, selv om noen driter så innmarri på draget at de drar alle sine kolleger med seg ned i søla. Jeg dømmer ikke hele barnevernet basert på noen få historier om urettferdig behandling, jeg er sikker på at de utretter mer godt enn vondt.

Selvfølgelig har de forbedringspotensiale, og at du studerer barnevern høres ut som en liten dråpe forbedring i et stort hav.

Ja, det er jo de sakene som går galt vi hører om.

Men så er det veldig mange saker som går galt også da :/

Tusen takk for oppmuntringen, føltes godt nå

[mammamora90]

Ja, jeg ser jo hvordan man kan tenke det, og det er synd om de fleste i barnevernet tenker sånn.

Jeg vil iallefall ikke la det påvirke meg foreløbig, så får jeg heller diskutere med lærerne mine senere om hva de synes jeg skal gjøre

Sånn som det er nå ser jeg på fortiden min som en stor fordel - tror nok ikke det er mange i klassen som er like interessert som meg! Kanskje jeg kan jobbe mot å vise barnevernet at et tidligere forsterbarn kan gjøre en minst like bra jobb som de selv gjør(og forhåpentligvis bedre).

Jeg vil ikke la fordommene deres lage noen hindring for motivasjonen min iallefall.

Det er bra Selvfølgelig tenker sikkert ikke alle slikt, men jeg vil rett og slett unngå å havne i en situasjon hvor jeg kan risikere å bli dømt for bakgrunnen min i forhold til hvor jeg kommer fra og hvem jeg ble oppdratt av, så derfor vil jeg heller starte på "blanke ark".

Jeg selv ser også veldig mye positivt i å være et tidligere fosterbarn, de har jo selv erfart hva som fungerer og ikke fungerer, selvsakt er det personlige erfaringer og alle har nok ikke samme oppfattninger, men jeg syns man bør se på tidligere fosterbarns erfaringer som en ressurs som kan hjelpe for å utvikle barnevernet videre.

[AnonymBruker]

Har kun hatt positive tanker om BV, og har selv fått hjelp av de. Men nå har jeg nok fått et litt annet syn på den saken.

I nær familie har vi et tilfelle hvor barna langt i fra har det bra. Vi snakker både psykisk og fysisk vold. BV har vært innblandet i flere år nå, og har satt inn mange tiltak. I fjor ble det tatt ut siktelse eller noe lignende mot en av foreldrene for familievold. Da trodde vi at saken skulle løse seg og BV endelig ta omsorgsovertalelse, hvilket burde vært gjort for lenge siden.

6 mnd senere er saken henlagt på grunn av bevisets stilling. Foreldrene fortsetter sin mishandling og BV er på plass med sine tiltak. Akkurat i denne saken gjør ikke BV det de burde gjøre.

Anonym poster: c5b54ac3c0ceb5c635dc535abf5a55f7

Anonym poster: c5b54ac3c0ceb5c635dc535abf5a55f7

[AnonymBruker]

De gjør sikkert mye bra, men ofte så drukner det i det negative.

Etter år med inngående kjennskap til de, så har jeg ikke mye bra å si til de.

En familie med tre barn,hadde problemer. Dette gjaldt spes. et barn.. De andre var det ikke noe med, greide seg fint på skolen, sosialt osv.

Det kom tidlig frem i saken at foreldrene slet, og det sannsynligvis ville gå til skillsmisse.

Bv. konkluderte med at mor ikke ville klare barna, spes. den ene ved en skillsmisse.

Barnets problemer skyldtes familien. Foreldrene sto på sitt at det var noe med barnet som måtte undersøkes. Noe som ble avvist. Barnet ble brått hentet av bv, da mor lå inne for operasjon.

Heldigvis hadde farmor og farmor de andre.

Da barnet kom i fosterhjem, så beg. problemene. Bv lagde vedtak, fulgte ikke opp.

Kommunen hadde dårlig råd osv.

I ettertid viser det seg at barnet var et "spesielt" barn, som trengte spesiell oppfølging i skole og fritid. Noe som ikke ble gjort.

Barnevernet klarte faktisk å ødelegge denne ungen.

Om du tror du får mere å si i bv pga du har vært fosterbarn selv? Nei.

Anonym poster: 8ff0c5057cfe66d9f05e54e46fcbea36

[Gjest funday]

De gjør sikkert mye bra, men ofte så drukner det i det negative.

Etter år med inngående kjennskap til de, så har jeg ikke mye bra å si til de.

En familie med tre barn,hadde problemer. Dette gjaldt spes. et barn.. De andre var det ikke noe med, greide seg fint på skolen, sosialt osv.

Det kom tidlig frem i saken at foreldrene slet, og det sannsynligvis ville gå til skillsmisse.

Bv. konkluderte med at mor ikke ville klare barna, spes. den ene ved en skillsmisse.

Barnets problemer skyldtes familien. Foreldrene sto på sitt at det var noe med barnet som måtte undersøkes. Noe som ble avvist. Barnet ble brått hentet av bv, da mor lå inne for operasjon.

Heldigvis hadde farmor og farmor de andre.

Da barnet kom i fosterhjem, så beg. problemene. Bv lagde vedtak, fulgte ikke opp.

Kommunen hadde dårlig råd osv.

I ettertid viser det seg at barnet var et "spesielt" barn, som trengte spesiell oppfølging i skole og fritid. Noe som ikke ble gjort.

Barnevernet klarte faktisk å ødelegge denne ungen.

Om du tror du får mere å si i bv pga du har vært fosterbarn selv? Nei.

Anonym poster: 8ff0c5057cfe66d9f05e54e46fcbea36

Jeg har aldri sagt jeg kommer til å få mer å si siden jeg er fosterbarn. Jeg har sagt at jeg får mer å si etter jeg er blitt utdannet barnevernspedagog.

[AnonymBruker]

Barnehagen til dattera mi sendte bekymringsmelding til BV fordi dattera hadde sagt at mamma hadde slått ho på armen, det ble startet en undersøkelsessak, de var på hjemmebesøk og etter å ha undersøkt i ca to måneder, le saken henlagt..som forventa fra min sin side, vondt som f så lenge det varte, men samtidig en oppvekker om at jeg må forklare barna mer hva ting er, selveste definisjonen. Ingenting av det vi sa, ble forvridd, og vi opplevde at de var åpne og hyggelige og ikke dømte oss på noen måte. De var forståelsesfulle, hyggelige og greie. Ble mer irritert på barnehagen, fordi de skrv i sin rapport av ho var veldig fantasifull, men samtidig tok de dette ene utsagnet så alvorlig, uten at det var noen tegn til mishandlig ellers. jeg er for barnevern, men kanskje de bør bli flinkere til å "velge" sine kamper, og hjelpe unger som faktisk trenger dem, for tiden med oss var unødvendig ressursbruk.men jeg ser samtidig at det er vanskelig å vite hva som er riktig kamp, og jeg er glad at det blir tatt på alvor, selv om mammahjertet blødde de to månedene...<br /><br /> Anonym poster: 7a01343098cf1c90b35b8703cf4e6af6

[Gjest Far til 2]

Noen sier at vi bare hører om sakene der BV har dummet seg ut. Kanskje det er noe rett i det, men utifra denne tråden synes det som om kritikken av barnevernet i mediene faktisk er riktig.

Jeg har sett pressoppslag på at barnevernet har grepet inn med enorme ressurser og en stor mengde prestisje. I flere saker har dette vært overdrevet maktbruk og faktisk også direkte feil reaksjon.

I andre tilfeller har jeg hørt om massevis av tilfeller der barnevernet ikke har gjort en dritt, noe som har skapt store problemer for de barna som er utstt for problemer.

Og i noen tilfeller har barnevernet brukt feil virkemidler og gjort feilvurderinger av de enkelte sakene.

Joda, barnevernet gjør også bra ting. Hadde de ikke gjort det skulle vi ikke hatt dem her mener jeg. Spørsmålet er bare om antall feil og konsekvensene av disse må medføre endring av barnevernet slik vi kjenner det idag.

Ofte er er ikke de mest ressurssterke som kommer i kontakt med barnevernet. Derfor er det kanskje også mange overgrep fra barnevernet som vi ikke hører om. Kanskje det burde vært en mulighet til å følge opp ALLE sakene (dvs alle saker som barnevernet har fått høre om) og se hva som er gjort/ikke gjort og vurdere om sakene burde vært håndtert bedre. La et utvalg gå gjennom alle saker i alle kommuner, med en begrensning på 20-100 kommuner/år (avhengig av størrelse). Iløpet av 2-3 ? år bør alle saker ha vært gjennomgått, og en kunne fått vurdert hvor bra etaten fungerer.

En slik gjennomgang vil ant koste 40-50 millioner med mange fagfolk involvert. Fagfolk som ikke har noen som helst personlig eller økonmisk kontakt/vinning mht etatens ansatte/arbeid idag, På tross av kostnadene jeg mener det er riktig bruk av penger om det kan skape en bedre hverdag for de barna som kommer etter oss.

Det er ikke mulig for politikere, barnevern eller andre å børste bort det faktum at det har skjedd mye rart gjennom de siste 100 årene. Og historiene forteller at dette fortsetter. Det er ikke noe som bare skjedd rett etter krigen. Dette vet nå alle.

Problemet er om politikere er tøffe nok til å ta tak i det. Vi vet at barn ikke har den sterkeste stemmen ovenfor politiske vedtak selv om politikerene forsøker å fremstille det slik. Det forrige barneombudet var en løpegutt for politikerene som synes å ha fått godkjenning av politikerene til å gjøre enkelte stunt i pressen for å gi inntrykk av at barna hadde en person som taklte deres sak. Men de fleste sakene barnevernet uttlte seg om var ofte påstander som støtte politisk uvilje mot å ivareta barns behov før egne behov.

Den politiske passitiviteten før 22.juli saken viser at politikerene i veldig mange år har unngått å ta ansavar, men selv om manglende styring med barnevernet er noe litt annet, mener jeg det er klare likhetstrekk. Sansynligvis har de hat feil personer i feil stillinger i lang tid.

Jeg mener Flemming Devold ville gjort en mye bedre jobb som barneombud enn det de siste utgavene har gjort. Faktisk tror jeg MANGE uten psykologi utdannelse ville gjort en bedre jobb enn tidligere barneombud. Kanske på tide å få bena på jorda igjen. Da er kanske barnepedagoger fra barnehagene VESENTLIG bedre egnet som barneombud enn de som tidligere har vært det.er

ii Far til 2

[marta i farta]

Det er helt klart at Barnevernet ikke klarer å behandle alle sakene like bra. Men desverre er det ofte disse sakene som blir lagt mest merke til... Barnevernet har mye å komme med, de har mye kompetanse og kan være gode veiledere både for foreldre, barnehager, skoler og andre samarbeidspartnere. Barnevernet har mistet alt for mye tillit, og både foreldre og barn har blitt redd eller skremt av å høre skrekkhistorier. Mange tror også at med en gang barnevernet kommer inn i bildet skal barnet vekk. Det er langt fra sannheten, de fleste saker blir barna hos foreldrene...

[AnonymBruker]

Problemet med (ikke alle, men) en del av de som utdanner seg til å bli barnevernspedagoger/sosionomer med erfaringer fra barnevernet er

- " Jeg kan relatere til det bedre enn andre " 

blir mer 

" Jeg  tenker og handler ut i fra hvordan jeg selv hadde det - da jeg opplevde å..."

- Knytter ofte sakene opp mot egne opplevelser / sammenligner og  kan ubevisst lede ting i den samme retningen og dermed overse andre ting.

- Havner i en kollisjon mellom å ha en "barnevernsbarntankegang" - når man har hatten som saksbehandler på.

- Traumereaksjoner. En del opplever å gjenoppleve egne traumer, dersom de står i saker som ligner deres egne. 

- Kan ha et unaturlig mistillitsforhold til tverrfaglighet samarbeidspartnere, med bakgrunn i egne erfaringer fra da man selv var innunder omsorg fra barnevernet. F.eks til tilsynsførere, lærere, stefedre, osv

Også har du selvsagt en rekke med sykdommer, fysisk og psykisk uhelse, samt nedsatt kognitiv fungering - også videre - også videre også videre.

Hva gjør at jeg skriver dette? 

Jo, fordi jeg har sett studenter bryte sammen, har hatt kollegaer som før min tid har opplevd å se kollegaer gå til grunne/bryte sammen på grunn av dette, har selv

hatt kollegaer som har havet på permanent uføretrygd og har opplevd ansatte ved institusjoner som har gått og hengt seg.

En annen ting er de studenter som stryker i praksis, eller blir meldt til skolen fordi de er å anse som uskikket til faget, fordi de ikke er ferdige med egen historie og ikke handler rasjonelt.

Mange unge jenter hiver seg på disse utdanningene med motivasjon i at de skal "redde andre" 

/ " redde andre fra å oppleve det de har opplevd"

Men klarer ikke stå i konfliktsituasjoner/ta tøffe avgjørelser på lik linje med andre.<br /><br /> Anonym poster: d484a5802877bc310a02591f11668f90

[mammamora90]

Problemet med (ikke alle, men) en del av de som utdanner seg til å bli barnevernspedagoger/sosionomer med erfaringer fra barnevernet er

- " Jeg kan relatere til det bedre enn andre "

blir mer

" Jeg tenker og handler ut i fra hvordan jeg selv hadde det - da jeg opplevde å..."

- Knytter ofte sakene opp mot egne opplevelser / sammenligner og kan ubevisst lede ting i den samme retningen og dermed overse andre ting.

- Havner i en kollisjon mellom å ha en "barnevernsbarntankegang" - når man har hatten som saksbehandler på.

- Traumereaksjoner. En del opplever å gjenoppleve egne traumer, dersom de står i saker som ligner deres egne.

- Kan ha et unaturlig mistillitsforhold til tverrfaglighet samarbeidspartnere, med bakgrunn i egne erfaringer fra da man selv var innunder omsorg fra barnevernet. F.eks til tilsynsførere, lærere, stefedre, osv

Også har du selvsagt en rekke med sykdommer, fysisk og psykisk uhelse, samt nedsatt kognitiv fungering - også videre - også videre også videre.

Hva gjør at jeg skriver dette?

Jo, fordi jeg har sett studenter bryte sammen, har hatt kollegaer som før min tid har opplevd å se kollegaer gå til grunne/bryte sammen på grunn av dette, har selv

hatt kollegaer som har havet på permanent uføretrygd og har opplevd ansatte ved institusjoner som har gått og hengt seg.

En annen ting er de studenter som stryker i praksis, eller blir meldt til skolen fordi de er å anse som uskikket til faget, fordi de ikke er ferdige med egen historie og ikke handler rasjonelt.

Mange unge jenter hiver seg på disse utdanningene med motivasjon i at de skal "redde andre"

/ " redde andre fra å oppleve det de har opplevd"

Men klarer ikke stå i konfliktsituasjoner/ta tøffe avgjørelser på lik linje med andre.<br /><br /> Anonym poster: d484a5802877bc310a02591f11668f90

Men problemet er jo at det blir veldig dømmende, hver situasjon er forskjellig. Jeg forstår godt de problemene du selv nevner over her. Men allikevell er det veldig urettferdig for de som er ferdig med bearbeiding av traumer (der det trengs) og har tillit til systemet at de blir dømt ut ifra den bakgrunnen de har hvis de f.eks er på et jobbintervju.

Jeg selv har ikke tenkt å jobbe innen barnevern med det første, er vel strengt tatt derfor jeg har tenkt å studere til å bli sosionom og ikke barnevernspedagog. Rett og slett fordi jeg ikke har den tilliten, men det går på enkeltpersoner, jeg vet at mamma og pappa hadde mange gode saksbehandlere som gjorde en veldig god jobb og også de selv var fornøyd med og selvfølgelig tror jeg at de fleste gjør en god jobb og viktig jobb.

Men man må nesten bare stole på at de som har studert barnevernsped er ferdig med å bearbeide traumer osv. Og nedsatt kognitiv fungering tviler jeg på man har i noe særlig grad når man har klart å ta en høyere utdannelse. Det stemmer sikkert at det er noen tidligere fosterbarn som har det i mer eller mindre grad, men man må være veldig forsiktig med å dømme folk på den måten når det gjelder dette fordi det ikke gjelder alle og det er VELDIG stigmatiserendes. Men når den vanlige oppfattningen og holdningen er at tidligere fosterbarn har nedsatt kognitiv fungering så blir det fort slik at de er dømt slik før de allerede har rukket frem hånden for å hilse.

Psykiske lidelser og traumer er greit nok, men man må nesten heller bare satse på at universitetene/høyskolene er flinke nok til å opplyse om dette tidlig i studiene slik at tidligere barnevernsbarn får ta en grundig selvgranskning i forhold til om de har bearbeidet alt (kanskje dette er noe man bør bli bedre på?) og at universitetene/høyskolene klarer å plukke ut de som er uegnet, hvis ikke blir det bare dømming, og det er aldri rettferdig.

[Far til 2]

Det er tragisk om mennesker som har erfaring fra BV (som barn) blir regnet som uegnet i slike roller. I nesten alle andre yrker blir det sett på som en fordel å ha erfaring fra begge/flere funksjoner som relaterer seg til arbeidsoppgavene som skal utføres. Men som medarbeider innenfor barnevernet skal det altså ikke være sånn ??????????

Det er sagt at en jordmor som selv har blitt mor har større forståelse det å føde enn jordmødre som ikke selv har blitt mødre. På samme måte mener jeg en svømmetrenet som har svømt mye selv er bedre enn en svømmetrener som aldri har svømt.

Hos barnevernet synes det som om at om du aldri har opplevd annet enn livets lyse side i sus og dus og kanskje en sølvskje i munnen, er du bedre egnet enn de som har opplevd tilsvarende opplevelse som klientene til barnevernet opplever ???

Jeg forstår faktisk ikke denne logikken i den holdningen om det er basis for hvordan barnevernet tenke for å ivareta de som trenger hjelp.

En blir ikke en bedre sjåfør av å sitte i baksetet med privatsjåfør til å frakte deg, - selv om noen mener det er slik.