Tannforbi, hjelp!?!

[Philli82]

Jeg er en jente i min beste alder.. Har aldri hatt hull i tennene, men måtte trekke fire tenner da jeg var 13, fordi jeg skulle ha regulering... Jeg har alltid vært redd for tannlegen, men jeg har gått 1-2 ganger i året likevel.. Men i min voksne alder har jeg fått helt noia for at det skal være noe galt med tennene mine.. Jeg tror at tennene plutselig detter ut, kan få for meg at den ene tanna er sprekt på midten slik at den smulderer opp hvert øyeblikk. Er også livredd for at tannkjøttet skal trekke seg tilbake, slik at man ser heeele tanna.. Jeg pusser 3-4 ganger om dager og bruker tanntråd, så jeg er flink med tannhygienen.. Men noe har tydeligvis skjedd slik at jeg har blitt helt skrudd! Jeg ringer tannlegen i tide og utide, og jeg tror han er LITT lei av meg.. Det siste jeg har fått for meg er at jeg har fått pyrea (periodontitt).. Det er ingen spesiell grunn til at jeg skulle fått dette, og jeg har det nok ikke heller..Jeg har googlet problemet mitt, og kan ikke finne noen andre i hele verden som har det slik som meg.. Det er jo slitsomt å gå å ha noia konstant for at man tror tennene råtner,løsner,detter ut eller smulderer opp....

Er det noen som kjenner seg igjen, eller kjenner noen som har det slik som meg?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men bare litt. Det gikk aldri så langt med meg på dette punktet. Jeg kjente bare jeg ville ha deg til å tenke over om alt er som det skal i livet ditt? Er du glad og fornøyd? For jeg som person er nemlig slik at jeg finner ting å henge meg opp i å bli obsessed over hvis ting ikke er som det skal.

Jeg vil også legge til at det ikke er bra å pusse 3-4 ganger om dagen, 2 holder i massevis. Du øker faktisk risikoen for å få tannkjøtt som kryper oppover.

Anonym poster: 982d53d54880b2ed36074dd3db2b27e7

[Personlig12]

Det går nok FORBI...

[Philli82]

Hei..Takk for svar..

Ja det verste er at alt er helt topp.. har ny jobb som jeg er kjempefornøyd med, og skal til Bali om 3 dager.. Så jeg har ikke en dritt å være engstelig for.. Men alt jeg har å glede meg over forsvinner, fordi jeg er så opphengt i de tennene mine!! Men hvis jeg ikke pusser så føler jeg at munnen er skitten, og at det er pels på tennene.. Føler meg som at Psykriatisk er neste stopp...

[AnonymBruker]

Ny jobb og reise er bra det, men hvordan står det til med familien, kjærligheten, venner? Er det rett yrke selv om jobben er bra? Bosituasjon? Det kan være så mye som kan være feil, du trenger ikke være klar over det en gang. Jeg tror veldig sterkt på at lykkelige mennesker ikke har sånne problemer

Anonym poster: 982d53d54880b2ed36074dd3db2b27e7

[Philli82]

Nei jeg ser jo at du har et poeng der... Men jeg kan liksom ikke sette fingeren på noe som plager meg i det hele tatt... :/

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg. Er livredd noe skal skje med tennene og ser for meg at noe er galt med dem, selv om tannlegen min mener de er fine. Så lenge tannlegen din ikke ser noen feil med dem, må du stole på det. Du kan også bytte tannlege hvis du vil ha en second opinion. Men hvis flere tannleger mener du har fine tenner, må du stole på det. Husk at tannleger kan fikse det meste nå til dags. Lær deg å ikke bekymre deg så mye, det må være forferdelig slitsomt. Du bør heller ikke pusse tennene 3-4 ganger om dagen, da kan de slites ned! Ta heller en tyggis etter hvert måltid, og dropp småspising.

Anonym poster: 2db2738128d19d857b6b3ae55e156f68

[Philli82]

Takk for betryggende ord... Du har nok helt rett.. Er bare så vanskelig å ikke bekymre seg når det har gått til hodet på meg! Og JA det er fryktelig slitsomt... Men da får jeg gå litt i meg selv, og håpe at du har rett...

[livmor]

Kjenner meg også igjen i dette. Hos meg begynte det etter tannregulering i ungdomstida. Har helt skrekken for at tennene mine skal falle ut. Tannpyrea blir jeg helt svett av å tenke på. Har ofte mareritt om at tennene løsner, smuldrer opp osv. Ironisk nok har jeg fortsatt en melketann (jeksel) som ikke har ny tann under. Denne tanna kommer til å løsne, røttene er nesten forsvunnet, og jeg gruer meg veldig. Må sette inn tann på stift. Tannlegen foreslo at jeg ikke trengte å erstatte den, han mente ingen kom til å se det siden det er en jeksel. Ikke søren om jeg går tannløs! Ender antakelig med å trekke den, og sette inn ny tann, før den rekker å løsne. Da slipper jeg å kjenne akkurat det ihvertfall.

Jeg har det ikke like ille som deg da, disse tankene er ikke dominerende på noen måte. Jeg har heller ingen trang til overdrevent tannstell. Bortsett fra en ting (og dette hjelper for meg): jeg går til tannlegen for sjekk to ganger i året. Er ikke nødvendig for tennene sin skyld, men for min egen del syns jeg det er greit. Jeg betaler gjerne det det koster;-)

Edit: må bare legge til at det er superviktig å ha en tannlege som tar deg på alvor! Jeg har en fantastisk tannlege, som ikke bygger opp under denne skrekken, men som tar den nok på alvor til at jeg ikke blir unødvendig stresset.

Endret 21. august 2012 av livmor

[Philli82]

Takk for hyggelig tilbakemelding... Det er fint å høre at noen forstår meg og ikke tror at jeg er helt skrudd! Jeg har en veldig snill tannlege, som prøver å forklare meg og han er veeeldig tålmodig... Men jeg skal prøve ditt tips, å gå å sjekke flere ganger i året, så kanskje det kan betrygge meg mere! Jeg betaler gledlig for det jeg også..

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem. Men mine tenner knekker jo faktisk da. Brakk to tenner på 2 år, og nå har jeg brukket 2 nye på 3 mnd. Pusser tennene 3-4 ganger daglig (grundig), bruker tanntråd, tannpirker, fluorskyll og hele pakken. SKJER MED DET DA!!!

Anonym poster: d52ec9032863de9a0ad691b570d01098

[AnonymBruker]

Dette er jo faktisk OCD. Du har begynt å bekymre deg for å tennene dine, og bekymringen har blitt til frykt som har tatt helt overhånd. Ta en prat med legen din.

Anonym poster: 13ec6eef424abc3f684a42449dca3d53

[Philli82]

Ja det har du helt rett i, det har blitt en frykt og besettelse! Helt villt, og helt uten grunn egentlig.. Har snakket med legen, og han sier at jeg bør snakke med en psykolog... Men det var grunnen til at jeg skrev her, i håp om at noen andre kunne forstå mitt problem, for det tror jeg ikke en psykolog kan i dette tilfellet!