AnonymBruker Skrevet 21. august 2012 #1 Skrevet 21. august 2012 Vær så snill og les dette, og se om dere forstår meg. Hva skal jeg gjøre? Hvor og hvordan skal jeg få hjelp? Jeg hadde ingen ønsker eller drømmer som ung, og jeg levde bare fordi jeg måtte. Var mye deprimert og slet med angst uten å få hjelp med det, og jeg hadde ingen å prate med. Det å gå på barneskole, ungdomsskole og vgs var noe jeg måtte, og det var greit, så det holdt jo dagene gående. Var også med på mye på fritiden, men slet veldig med alt. Etter vgs så jeg ikke noe liv, og da jeg var ferdig med 3 år på vgs, ble jeg livredd. Jeg visste ikke hvor jeg skulle ta veien, fordi de trygge rammene med 13 år med skolegang forsvant rundt meg. Jeg begynte på fhs, men mistrivdes veldig. Klarte ikke fungere sosialt og slet mye med angst. Klarte iallfall å holde ut der å få de 2 poengene... Etter fhs begynte jeg å surre og rote rundt. Klarte å få meg en jobb men fungerte dårlig sosialt. Ble sett rart på.. Hadde jo venner fra vgs, så jeg reiste en del med de. Det var kos, for de var veldig hyggelig og snille. Det holdt meg i livet .. Men nå er jeg 31, og jeg sliter fortsatt. Var helt sikkert på at jeg var død innen jeg var 30, men lever da fortsatt ... Har ingen livsglede og har ingen drømmer og ambisjoner. Har aldri hatt noe ønske om å få barn eller gifte meg eller bygge hus. Har alltid ønsket meg kjæreste, men har ikke klart å få kontakt med noen. Jeg skjønner egentlig ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. Skal jeg gå sånn i 30-40 år til?<br /><br /> Anonym poster: a16528ad4705de0f4fdaa2789869a431
Poko Skrevet 21. august 2012 #2 Skrevet 21. august 2012 Får du hjelp av psykolog? Hvis ikke vil jeg råde deg til å få en henvisning fra fastlegen. Det finnes god hjelp der ute! 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2012 #3 Skrevet 21. august 2012 Får du hjelp av psykolog? Hvis ikke vil jeg råde deg til å få en henvisning fra fastlegen. Det finnes god hjelp der ute! Ja, men de tror hele tiden at jeg er blitt voldtatt og opplevd veldig traumatiske ting...<br /><br /> Anonym poster: a16528ad4705de0f4fdaa2789869a431
Poko Skrevet 21. august 2012 #4 Skrevet 21. august 2012 Uten å ha ønske om å gjøre deg paranoid; Er du ærlig med de som ønsker å hjelpe deg? Det vil i de fleste tilfeller være vanskelig å hjelpe deg om man ikke vet hvorfor et menneske reagerer som hun gjør.
Poko Skrevet 21. august 2012 #5 Skrevet 21. august 2012 må legge meg nå, men du kan jo prøve med feks en coach? de kan ikke skrive ut medisiner, men hjelpe deg litt på veien.
AnonymBruker Skrevet 21. august 2012 #6 Skrevet 21. august 2012 må legge meg nå, men du kan jo prøve med feks en coach? de kan ikke skrive ut medisiner, men hjelpe deg litt på veien. Hvor får man tak i en coach? Hva koster det?<br /><br /> Anonym poster: a16528ad4705de0f4fdaa2789869a431
AnonymBruker Skrevet 21. august 2012 #7 Skrevet 21. august 2012 Uten å ha ønske om å gjøre deg paranoid; Er du ærlig med de som ønsker å hjelpe deg? Det vil i de fleste tilfeller være vanskelig å hjelpe deg om man ikke vet hvorfor et menneske reagerer som hun gjør. Menner du også at jeg har opplevd noe traumatisk?<br /><br /> Anonym poster: a16528ad4705de0f4fdaa2789869a431
Gjest Snoken- Skrevet 21. august 2012 #8 Skrevet 21. august 2012 (endret) Feil tråd... Endret 21. august 2012 av Snoken-
Sunshower Skrevet 21. august 2012 #9 Skrevet 21. august 2012 Livet er ikke like lett for alle, av ulike årsaker Jeg har ei venninne som har hatt store problemer med bl.a. depresjon og sosial angst. Hun begynte å gå til en livsterapeut (husker ikke helt yrkestittelen, men var noe med "livs"), og både hun selv og vi rundt henne merket en endring etter noen besøk der. Jeg mener du trenger hjelp. Et kvalifisert menneske du kan prate med og åpne deg for. Du kan ikke gå rundt sånn, da vil det ikke bli bedre. Jeg vet ikke helt hvem man skal kontakte, men man må vel ha en henvisning fra lege. Begynn med å bestill en time hos fastlegen din, fortell h*n hvordan du har det og at du trenger hjelp. Ikke legg bånd på deg eller hyss ned problemene/tankene/følelsene dine. Ønsker deg masse lykke til, og måtte du finne lykke
Poko Skrevet 30. august 2012 #10 Skrevet 30. august 2012 Du kan prøve å google en coach i nærheten av der du bor. Prisene varierer. Det er forresten gratis å snakke med en prest, du kan snakke om hva du vil, og de er bla utdannet til å ta vare på mennesker via samtale. De har dessuten enda mer taushetsplikt enn noen andre, feks om du sier at du har eller vil skade noen, så kan de ikke gå til politiet med det. Nei, jeg aner selvsagt ikke hva du har opplevd eller ikke, men generelt så er det mye fælt/flaut/skamfullt som mennesker ikke liker å dele med andre, samtidig som det kan gi store sjelelige sår om man holder det for seg selv.
AnonymBruker Skrevet 30. august 2012 #11 Skrevet 30. august 2012 Det er flere som har nevnt og spurt meg om jeg kan ha aspergers eller add, noen som vet noe om dette? Anonym poster: a16528ad4705de0f4fdaa2789869a431
Gjest Yellow Taxi Skrevet 31. august 2012 #12 Skrevet 31. august 2012 Det er flere som har nevnt og spurt meg om jeg kan ha aspergers eller add, noen som vet noe om dette? Anonym poster: a16528ad4705de0f4fdaa2789869a431 Bare å sende PM om det er noe spesielt du lurer på...
Gjest *Maja* Skrevet 31. august 2012 #13 Skrevet 31. august 2012 (endret) Dps gjør utredninger om depresjoner, angst, personlighetsforstyrrelser etc. Fastlegen din kan henvende deg. Endret 31. august 2012 av *Maja*
AnonymBruker Skrevet 31. august 2012 #14 Skrevet 31. august 2012 Jeg kjenner meg en del igjen i det du forteller TS, og jeg har slitt med en del depresjoner og angst, men det trenger ikke bety at det er det du har. Jeg har aldri (og ennå) hatt noen store ambisjoner i mitt liv, har ingen drøm om yrke, har tatt en utdannelse men det var bare noe jeg valgte tilfeldig fordi mamma foreslo det. Jeg har aldri vært lykkelig, før følte jeg at jeg bare levde fordi jeg tilfeldig ikke hadde død, og kunne gjerne dø (men ville ikke ta selvmord). Men i fjor ble jeg utredet og fikk diagnosen ADD, fikk litt terapi og medisin, og jeg ble et nytt menneske Jeg har ennå ingen store ambisjoner om fremtiden bortsett fra at jeg har fått meg samboer og ønsker meg barn, og en fast jobb. Har surret så mye i arbeidslivet at jeg har ødelagt karrieren litt :cry: Men det er jo ikke sikkert at du har ADD. Du kan jo google det og se om du kjenner deg igjen, og hvis du gjør det kan du foreslå det for legen din og be om henvisning til utredning for det. Det er ikke typisk for alle med ADD/ADHD å mangle ambisjoner men noen av oss gjør det, spesielt noen av oss som ikke ble utredet som barn og har slitt mye i barndommen og som voksen. Jeg syns at du skal dra til fastlegen uansett om du ikke kjenner deg igjen i ADD, og be om en henvisning til utredning hos psykolog, fordi noe er det, lykke til Anonym poster: 4ce794654994178c17e338906f7deab7
AnonymBruker Skrevet 1. september 2012 #15 Skrevet 1. september 2012 Har du hatt noen vonde opplevelser iforhold til mennesker? Anonym poster: b7463fb8e7047fbd189ac6de3460e3c8
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå