Fritak i gym

[kvinne1992]

Ok. Men kan jeg ta fagene jeg trenger som privatist og bare lese på dem selv? slipper jeg gym da?

[Gjest Bobler]

Jeg hadde "fritak" fra gym fra 8.klasse og alle årene på skolen fremover, men jeg måtte møte opp som alle andre, og fikk skriftelige gym-oppgaver å gjøre og fikk karakter på grunnlag av det. Ikke noe trekk fordi jeg ikke kunne trene. Jeg var fritatt fra bevegelse-delen.

[hermoine]

Gym er det eneste faget man ikke kan få fritak fra, ikke en gang om man har hatt det tidligere.

Anonym poster: 7a175bbf12a5c3532baef551f0256069

Jo? Jeg gikk 3 år på vgs, en linje uten allmennfag det siste året, men jeg hadde gym. Begynte på allmennfag påbygg etterpå og søkte fritak fra gym siden jeg jo hadde hatt det i 3 år. Fikk godkjent jeg, og sitter nå her med studiekompetanse!

Jeg sa aldri at jeg var syk eller noe, jeg søkte om fritak og skrev kun: "har allerede hatt gum på gk, vk1 og vk2"

Jeg hadde allmennfag påbygg under kunnskapsløftet og de andre årene under R94, kan hende det har noe med det å gjøre da...

[Rosalie]

Merkelig, jeg fikk fritak fra gym på vgs. Dro "bare" til helsesøster, viste til at jeg tidligere har slitt med astma (som jeg ikke gjør lenger, dog) og fikk dermed fritak.

Kanskje litt sleip måte og det var den tidligere henvisningen som gjorde det, men aldri brydd meg det grann om noen ballsport eller idrett, så så på gym som totalt unødvendig. Og bare teit.

Red: Og jeg liker å være i aktivitet... I naturen! Ikke i en gymmsal og leke med ball eller ha førstemanngreier. Er gym for å få ungdom i aktivitet, burde det arrangeres turer og diverse heller.

Store endringer i gymfaget siste årene, det er ikke veldig lenge siden det ble innført at alle må ha gym selv om de har karakter i faget fra tidligere. For øvrig har nå vel aldri astma vært fritaksgrunn. Selv slet jeg med både dette og hint etter å ha vært aktiv innen idrett, også astma, og eneste jeg fikk fritak fra med legeerklæring var løping og friidrett. Når klassen drev med dette, måtte jeg følge selvtreningsplan eller være hos fysioterapaut. Selv når jeg hoppet rundt på krykker.

Litt OT: Siste endringene i gymfaget kom i år, hvor innsats og forbedring fra utgangspunkt skal legges vekt på i karaktergivingen. Noe som virkelig var på tide. Dessuten har privatisteksamen (som det vil være mye vanskeligere å få tatt, man kan ikke som heltidselev bare melde seg av fag lenger) blitt endret fra en skriftlig eksamen til en muntlig-praktisk eksamen.

[Strixvaria]

Det er vanskelig å få fullstendig fritak, men du har krav på tilrettelagt opplæring. Jeg slet med kneskader på vgs og drev egentrening så å si alle årene, det var overhodet ikke noe problem å få dette til.

Jeg synes det er latterlig at det snart ikke går an å ta gym som privatist lenger. Hvorvidt jeg løper 100-meter'n superfort eller ikke er helt irrelevant i forhold til videre studier, og det er faktisk snakk om en STUDIESPESIALISERENDE linje. De som synes det er dritkult å hoppe hekk/spille fotball/løpe hinderløype er hjertelig velkomne til å søke på idrettslinjer. Kroppsøvingsfaget er så konkurransedrevet at selv flere av de godt trente sliter med selvfølelsen i disse timene. Flere i klassen min kastet opp før hver gymtime, fordi det psykiske presset ("alle ser meg hvis jeg driter meg ut.." "jeg MÅ klare løpetesten.." osv.) var altfor stort. Det er på høy tid at innsatsen får noe å si. Det er faktisk ikke alle som KAN løpe 100-meter på 8 sekunder, uansett hvor mye de prøver, og dersom innsatsen ikke skal telle - hvorfor i all verden skal de gidde å prøve, når forsøket deres ikke er verdt en dritt? Er det rettferdig at de som driver med organisert trening skal kunne leke seg til en 6er i dette "faget", mens andre må slite rævva av seg for en 3er, og dermed risikere ikke å komme inn på drømmestudiet? Fordi de ikke kan løpe fort nok?!

[feuerstein]

Vi klarte oss fint uten gym på IB. Vi hadde kun krav til egentrening, og selv om minstekravet ikke var så mye mer enn 1 time i uken så var resultatet for min del 6-8 timer i uken siden jeg fikk drive med idretter jeg likte, altså en vesentlig økning fra lavere trinn hvor vi ble styrt av en lærer. Andre i klassen var atleter på opptil EM-nivå og kunne da fokusere eksklusivt på sin idrett istedenfor å kaste bort energi og restitusjonstid på fellesgym irrelevant for deres behov.

Det norske opplegget med å samle alle til én aktivitet enten de er 150 eller 200 cm, 40 kg eller 140 kg, slår meg som rimelig idiotisk, men mitt inntrykk av Norge er at innfødte aldri kan godta at utlendinger kan ha et bedre system på visse områder.

[Rosalie]

Det vil være mulighet til å ta kroppsøving som privatist. Man kan ikke nekte det, siden det er en rettighet under Kunnskapsløftet. Men det er blitt generelt vanskeligere å melde seg av fag som heltidselev (da må man bli deltidselev, uten samme rettigheter som heltidselev +++), så man må satse på å stryke grunnet stor fravær. Noe som gjerne også påvirker oppførselskarakter.

Den nye formen for privatisteksamen vil være lokalgitt praktisk-muntlig eksamen. Fornuftig, da kroppsøving strengt tatt aldri har vært noe skriftlig fag.

Og ellers er kroppsøving som fellesfag i videregående skole slett ikke noen særnorsk greie.

En liten kuriositet er at man ved flere av Ivy League-universitetene har krav til studiepoeng i P.E. Ved MIT må man ha bestått svømmetest i løpet av et visst antall semester, i tillegg til at det er krav til så og så mange credits P.E. i løpet av undergrad-studiene. Da kan man jo velge aktiviteter selv, men aktivitetene man kunne velge i var i stor grad ulike typer ballspill eller andre typer fellesaktiviteter, med krav til en viss grad av oppmøte for å få bestått.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å få fullstendig fritak, men du har krav på tilrettelagt opplæring. Jeg slet med kneskader på vgs og drev egentrening så å si alle årene, det var overhodet ikke noe problem å få dette til.

Jeg synes det er latterlig at det snart ikke går an å ta gym som privatist lenger. Hvorvidt jeg løper 100-meter'n superfort eller ikke er helt irrelevant i forhold til videre studier, og det er faktisk snakk om en STUDIESPESIALISERENDE linje. De som synes det er dritkult å hoppe hekk/spille fotball/løpe hinderløype er hjertelig velkomne til å søke på idrettslinjer. Kroppsøvingsfaget er så konkurransedrevet at selv flere av de godt trente sliter med selvfølelsen i disse timene. Flere i klassen min kastet opp før hver gymtime, fordi det psykiske presset ("alle ser meg hvis jeg driter meg ut.." "jeg MÅ klare løpetesten.." osv.) var altfor stort. Det er på høy tid at innsatsen får noe å si. Det er faktisk ikke alle som KAN løpe 100-meter på 8 sekunder, uansett hvor mye de prøver, og dersom innsatsen ikke skal telle - hvorfor i all verden skal de gidde å prøve, når forsøket deres ikke er verdt en dritt? Er det rettferdig at de som driver med organisert trening skal kunne leke seg til en 6er i dette "faget", mens andre må slite rævva av seg for en 3er, og dermed risikere ikke å komme inn på drømmestudiet? Fordi de ikke kan løpe fort nok?!

Jeg slet også med kneskader fra 2. året på vgs, og hadde alternativ gym da. Læreren ga fullstendig faen i det; enten ble jeg sendt på styrkerommet - som min lærer aldri gadd å stikke innom for å se hva jeg holdt på med - eller så tvang han meg til å bli med i stafetter og slikt, "for selv om du ikke kan løpe så kan du jo GÅ i hvertfall!" (ja, da er det JÆVLIG SNILT å sette meg på stafettlag med de mest konkurransegira menneskene på hele skolen i gymtimene). I styrkerommet møtte jeg flere fra andre klasser som hadde alternativ gym, og de fikk bedre oppfølging (dvs læreren kom innom og så på at de trente/hjalp dem med øvelser og sånt), så det har nok veldig mye med hva slags lærer man har. Da kneproblemene fortsatt var der i starten av 3. klasse, og jeg etter noen gymtimer med masse løping fant ut at det ikke gikk mer - og alternativene jeg hadde var å stues bort på et styrkerom og "automatisk" få en treer i gym, få fritak eller å ta privatisteksamen, så sa jeg hasta la vista til gymlæreren (og DA begynte han å bry seg, gitt), leverte legeerklæring på at jeg skulle melde meg av kroppsøvingsfaget pga kneproblemer og så tok jeg skriftlig privatisteksamen. Føler jeg satt igjen med MYE kunnskaper om allsidig trening etter å faktisk ha lest gymboka vi hadde, og i tillegg har jeg aldri trent så mye på egen hånd og totalt sett som i den perioden der. Legger man til at jeg fikk to (tre?) ekstra fritimer pr. uke og i tillegg en bra karakter på eksamen, så var det virkelig velykket ;-)

Jeg har alltid vært aktiv og vært med på flere ulike idretter gjennom oppveksten, men gymtimene synes jeg fungerte mot sin hensikt med tanke på å gi folk lyst til å drive med idrett. Det var noen i klassen som gruet seg masse til gymtimene, en som rett og slett skulket mange av dagene vi hadde gym, og siden vi hadde ca 5 personer som "egentlig burde gått på idrettslinja" (og vært blant de absolutt beste der), så ble det litt for "høyt nivå" for de fleste i klassen. Jeg elsker å trene, også hardt, men å drive å konkurrere om alt synes jeg er demotiverende og lite hyggelig. Men det betyr jo også her selvsagt veldig mye hva slags gymlærer man har...

Anonym poster: 54ce71eb6c1ff4279b81d6d292d0c852

[Sonaitt]

Jeg hadde utgangspunktet tenkt å stryke i gym, for å så ta det opp som privatist, taklet rett og slett ikke faget. 3. året på vgs hadde jeg ikke gym sammen med klassen en eneste gang, hadde en prøve i løpet av året og noen egentreningstimer. Var 100 % sikker på at jeg kom til å stryke, men på mirakuløst vis fikk jeg faktisk 2, selv om jeg hadde nærmere 80-90% fravær i løpet av året....

[Strixvaria]

Jeg slet også med kneskader fra 2. året på vgs, og hadde alternativ gym da. Læreren ga fullstendig faen i det; enten ble jeg sendt på styrkerommet - som min lærer aldri gadd å stikke innom for å se hva jeg holdt på med - eller så tvang han meg til å bli med i stafetter og slikt, "for selv om du ikke kan løpe så kan du jo GÅ i hvertfall!" (ja, da er det JÆVLIG SNILT å sette meg på stafettlag med de mest konkurransegira menneskene på hele skolen i gymtimene). I styrkerommet møtte jeg flere fra andre klasser som hadde alternativ gym, og de fikk bedre oppfølging (dvs læreren kom innom og så på at de trente/hjalp dem med øvelser og sånt), så det har nok veldig mye med hva slags lærer man har. Da kneproblemene fortsatt var der i starten av 3. klasse, og jeg etter noen gymtimer med masse løping fant ut at det ikke gikk mer - og alternativene jeg hadde var å stues bort på et styrkerom og "automatisk" få en treer i gym, få fritak eller å ta privatisteksamen, så sa jeg hasta la vista til gymlæreren (og DA begynte han å bry seg, gitt), leverte legeerklæring på at jeg skulle melde meg av kroppsøvingsfaget pga kneproblemer og så tok jeg skriftlig privatisteksamen. Føler jeg satt igjen med MYE kunnskaper om allsidig trening etter å faktisk ha lest gymboka vi hadde, og i tillegg har jeg aldri trent så mye på egen hånd og totalt sett som i den perioden der. Legger man til at jeg fikk to (tre?) ekstra fritimer pr. uke og i tillegg en bra karakter på eksamen, så var det virkelig velykket ;-)

Jeg har alltid vært aktiv og vært med på flere ulike idretter gjennom oppveksten, men gymtimene synes jeg fungerte mot sin hensikt med tanke på å gi folk lyst til å drive med idrett. Det var noen i klassen som gruet seg masse til gymtimene, en som rett og slett skulket mange av dagene vi hadde gym, og siden vi hadde ca 5 personer som "egentlig burde gått på idrettslinja" (og vært blant de absolutt beste der), så ble det litt for "høyt nivå" for de fleste i klassen. Jeg elsker å trene, også hardt, men å drive å konkurrere om alt synes jeg er demotiverende og lite hyggelig. Men det betyr jo også her selvsagt veldig mye hva slags gymlærer man har...

Anonym poster: 54ce71eb6c1ff4279b81d6d292d0c852

I feel your pain! Har hørt om lignende situasjoner fra andre klasser, andre skoler osv. Latterlig at det skal kunne gjøresf forskjell på folk på den måten (også ift. "alle skal med"-parolen 'a gitt!). Hadde en del sånne idrettsmennesker i klassen selv (bl.a. en av landets beste juniorsyklister.. eller noe i den duren, pluss andre som også spilte på høyere nivå i litt andre grener). Jeg var heldig med gymlæreren sånn sett, for han tok det seriøst, kom med forslag til øvelser jeg kunne gjøre, og kom faktisk innom ofte i treningsøktene mine. Synes det er så fælt med gymlærere som har et sånt holdningsproblem (for det er dét det egentlig dreier seg om i mange tilfeller), og som gir uttrykk for at de "ikke tror" på skaden din. Skjønner ikke at det går an; man skulle da tro at en lege hadde litt mer peiling enn en kroppsøvingslærer..

Veldig enig i det du sier. Spilte selv håndball i mange år, var aktiv (selv om jeg er relativt stor), men konkurransen og det evige karakterjaget ødela gymtimene for mange. Jeg syntes ikke engang det var gøy å spille volleyball (for å ta et eksempel), for da ble du bedømt ift. hvordan du slo ballen, om du reddet mange nok ganger osv. Snakk om å drepe motivasjonen til folk. Det er en viss kunnskapsminister som sitter med hovedansvaret her, og man skulle kanskje tro at dama etter snart 2 perioder som statsråd kunne få ut fingeren og faktisk gjøre noe, men jeg er veldig spent på å se hvordan den nye "innsats skal telle"-greia skal fungere i praksis (hvordan måler man f.eks. innsats..?). Det kan bli interessant..

[AnonymBruker]

Det vil være mulighet til å ta kroppsøving som privatist. Man kan ikke nekte det, siden det er en rettighet under Kunnskapsløftet. Men det er blitt generelt vanskeligere å melde seg av fag som heltidselev (da må man bli deltidselev, uten samme rettigheter som heltidselev +++), så man må satse på å stryke grunnet stor fravær. Noe som gjerne også påvirker oppførselskarakter.

Skal du studere har fravær og oppførsels-/ordenskarakter ingenting å si uansett, uten at jeg synes man skal velge den løsningen hvis det finnes andre.

En liten kuriositet er at man ved flere av Ivy League-universitetene har krav til studiepoeng i P.E. Ved MIT må man ha bestått svømmetest i løpet av et visst antall semester, i tillegg til at det er krav til så og så mange credits P.E. i løpet av undergrad-studiene. Da kan man jo velge aktiviteter selv, men aktivitetene man kunne velge i var i stor grad ulike typer ballspill eller andre typer fellesaktiviteter, med krav til en viss grad av oppmøte for å få bestått.

Takk og pris for at vi ikke har slikt piss her. Gym har overhodet ingenting å gjøre i høyere utdanning. Det blir like tåpelig som å pålegge kjønnsstudier-studentene å ha kvantekjemi hver fredag.

Anonym poster: ecf2c620b0baad88379cb197e5e22f6d

[AnonymBruker]

For å forebygge fedme senere i livet og opprettholde aktivitetsnivået er det viktig finne en aktivitet man trives med. fysisk aktivitet er så mye forskjellig. det viktige er å komme seg opp av sofaen!

Og så er det viktig at barn og ungdom får et positivt forhold til det å holde seg i fysisk aktivitet.

Å tvinge alle elevene inn i en gymsal for å spille basketball, fotball, håndball, volleyball, kanonball, stikkball og andre ballspill er ikke veien å gå for å oppnå de målene ovenfor. hvorfor i alle dager inneholdt gymfaget stort sett bare ballspill??? hva med dans? turn? yoga? aerobic? friluftsliv? og hvorfor måtte vi pugge reglene i disse kjedelige ballspillene for å skrive om på prøvene? vi fikk aldri på gymprøvene å vavngi elementene i turn feks...

jeg fikk absolutt ingenting ut av gymtimene. jeg fikk aldri ta i ballen i ballspillet fordi guttene skulle vise seg fram. hvis ikke jeg hadde funnet min treningsform som jeg drev med på fritida hadde jeg bare lært meg å hate å være i fysisk aktivitet. jeg trente 6 dager i uka gjennom oppveksten, men det var noe helt annet enn ballspill...

men da jeg gikk på vgs for mer enn 15 år siden hadde vi veldig mye egentrening det siste året. dvs vi valgte selv hva vi ville trene og så skrev vi rapporter. er det ikke slik nå lenger?

Anonym poster: 656cadbb48f0f4b03f0f26ccbc8e768f

[betrayed]

Jeg hadde fritak fra gym. Det innebar å lære meg den teoretiske delen, stille i alle timer og ha alle prøver. Jeg slapp kun unna bevegelsen og dusjingen. Grunnen til at jeg fikk det var pga kneskålen min var helt på halv tolv og de kunne ikke operere det på tidspunktet. Så jeg regner med du må ha en grunn.

PS: Måtte ha egentreningsdelen også. Siden det bare var kneet som var gale. Kunne jo gjøre ting med andre deler av kroppen.

Endret 22. august 2012 av betrayed

[AnonymBruker]

Gym er et mobbefag, enten du liker det eller ikke. Folk som hater det har ofte gode grunner, annet enn at de er late.

Anonym poster: cbca7dde5cd0e40141ad897770b6c865

Jeg er helt enig! Underlig nok har jeg aldri klart å forklare hvorfor jeg mislikte gym så sterkt da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen samt på videregående (nei, jeg er ikke feit eller lat). "Mobbefag" er i grunnen et ord som forklarer det jeg følte.

Anonym poster: a67d5d7aa2a59a4869dae113883f1111