Hvordan finne min plass her i livet?

[AnonymBruker]

For ca et år siden fikk jeg en personlig nedtur, en personlig hendelse som knakk meg, og gjorde at jeg fikk en solid depresjon.

Dette førte til at jeg slutta å ta vakter på jobben min, ble dermed arbeidsledig, slutta med alle hobbyer og interesser, og ble mer og mer alene.

Nå har jeg kommet meg opp igjen, fått meg jobb som jeg begynner med snart, men føler meg fremdeles veldig lost. Jeg har svært få venner igjen, de forsvant fort da jeg begynte å slite, og er nok fremdeles litt innesluttet og stille - ihvertfall såpass at det er vanskelig å skaffe nye venner.

Folk rundt meg er definerte. De har folk rundt seg, familie eller venner, et liv - og det virker som om de har funnet sin plass her i livet. Hvis jeg noen gang har hatt "min plass", så er den borte nå. Jeg vet ikke hvem jeg er lengre, mangler mål og mening. Vet ikke hva jeg vil engang.

Kommer sikkert til å bli kjent med noen i den nye jobben, men jeg vil greie å definere meg selv. Hvordan klarer jeg det?

Føler dere at dere har funnet deres plass?

Anonym poster: 43fa62e1351a2761bc37c9e242185ddc

[krokodilla]

du er jo på vei med å starte i ny jobb. Prøv å kom deg ut å treffe nye mennesker evt. date så du kan treffe enn flott mann. Det kan du i ny jobb eller du kan begynne med div aktiviteter. Sett av penger om du kan til reising, invistering ol. Da har du jo noe å jobbe deg frem mot.

[FrøkenHappy]

Jeg føler ikke helt at jeg har funnet min plass, føler meg liksom ikke helt "hjemme" i mitt eget liv.

Har folk rundt meg, de kan si vi er venner, men jeg har alltid synes at dette med hvem som er mine venner er veldig sårt og syntes det er vanskelig , sliter også med å holde kontakten & å snakke om dypere ting enn overfladiske ting.. Kan forsåvidt snakke med de om deres liv & følelser , men syntes det er vanskelig å dele egne tanker..

Ved å være åpen og positiv i jobben tror jeg det kommer til å gå kjempe bra, det er veldig få som dømmer en hardere enn det en gjør selv! Mye lykke til

[AnonymBruker]

her kommer jeg til å følge med, kjenner meg veldig igjen. Til TS så vil jeg si at det at du har fått deg jobb og er i gang igjen er kjempebra. For meg er det også slik at jeg ikke finner plassen min. Begynte å gruble for alvor da jeg mistet et nært familiemedlem og gikk inn i en livskrise, som jeg nå 7 år senere fortsatt baler med. Jeg er en person som analyserer og grubler mye, er veldig sansevar og legger merke til ting ikke andre gjør, er veldig sårbar overfør andres menneskers følelser og hater konflikter. Ser rundt meg og alle i min vennegjeng gjør de rette tingene og er helt annerledes enn meg. Er ofte rastløs og lurer på når jeg skal finne ut av ting og føle meg hjemme i livet mitt, begynner å bli redd for at det aldri vil skje og at jeg skal holde på sånn som dette resten av livet, det går jo rett og slett ikke:-)

Anonym poster: 7dbc5208e8e0455c1bfde8dfce38bf1c