Argh! Hva kan vi forvente?!?! Sykt familiemedlem

[AnonymBruker]

Ett medlem i familien min har fått kreft. Etter å ha tatt prøver og ventet på svar fra disse i tre uker skulle vi få vite svar igår. Men dagen kom og gikk, og ingen svar. Da en i familien prøvde å huke tak i legen ble hun kjeftet på fordi legen var på vei til en operasjon.

Altså HALLO!! Kreft er en alvorlig sykdom! Det har noe å si hvor fort man kommer i gang med behandling og for pasient og pårørende er det ganske vanskelig å ikke vite hva som skjer, hvor alvorlig det er, hva som kommer til å skje, hvilken krefttype det er!

Fy fa! Du skal være sterk for å være syk i Norge, det er helt utrolig.

Jeg er så trist og sint og redd at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.<br /><br /> Anonym poster: 12961484c7cf04bde20d791f6a231b57

[Gjest O___o]

er den kreftsyke 60+?

[AnonymBruker]

er den kreftsyke 60+?

Hva har det med saken å gjøre?

Anonym poster: 1cbd6cfbfa217a38370b24343f4debbf

[Gjest O___o]

Min erfaring er at helsevesenet prioriterer eldre kreftpasienter sist.

Man behandler sakene hvor pasientens sykdomsbilde er mest kritisk.

Doktoren dere prøvde å huke tak i som skulle inn i en operasjonssal

- skulle nok ikke operere en pasient for forkjølelse.

[AnonymBruker]

er den kreftsyke 60+?

Ja, den er kreftsyke er 60+ men 60 er da ikke veiens ende her i livet.

Regner med at det var en alvorlig operasjon, men etter å ha ventet hele dagen med nervene i helspenn kunne hun ha spandert på seg et "beklager så mye, men jeg skal til en hasteoperasjon." hun oppførte seg regelrett som en bitch og flere av familiemedlemmene stod bare og måpte med tårer i øynene. People skills anyone?? <br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

[Gjest O___o]

Ja, den er kreftsyke er 60+ men 60 er da ikke veiens ende her i livet.

Regner med at det var en alvorlig operasjon, men etter å ha ventet hele dagen med nervene i helspenn kunne hun ha spandert på seg et "beklager så mye, men jeg skal til en hasteoperasjon." hun oppførte seg regelrett som en bitch og flere av familiemedlemmene stod bare og måpte med tårer i øynene. People skills anyone?? <br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

Problemet med mennesker som er 60+ er at av og til utgjør en kreftoperasjon/behandling en kalkulert større risiko enn hva selve kreftspredningen gjør.

Er kjent med pasienter hvor kreftdiagnosen har vært påvist i 65års alder - uten at pasienten har blitt operert for selve kreften, men fått enklere smertebehandling/forebyggende.

Og det hører vel med til historien at pasienten passerte 90 år.

Men selvsagt - familiemedlemmet ditt burde ha fått tydligere beskjeder og tilbakemeldinger.

Og ja. Mange doktorer mangler såkalte"people skills" og prater til deg og om deg som om du er en bil.

[AnonymBruker]

Problemet med mennesker som er 60+ er at av og til utgjør en kreftoperasjon/behandling en kalkulert større risiko enn hva selve kreftspredningen gjør.

Er kjent med pasienter hvor kreftdiagnosen har vært påvist i 65års alder - uten at pasienten har blitt operert for selve kreften, men fått enklere smertebehandling/forebyggende.

Og det hører vel med til historien at pasienten passerte 90 år.

Men selvsagt - familiemedlemmet ditt burde ha fått tydligere beskjeder og tilbakemeldinger.Og ja. Mange doktorer mangler såkalte"people skills" og prater til deg og om deg som om du er en bil.

Helt greit det. Men vi vet ingenting. Vi vet ikke hva som svarer seg og gjøre, eller om operasjoner elle behandling kreves nå. Fordi det blir ikke prioritert å informere oss en gang. De har ikke en gang fortalt oss hvilken krefttype det er, og dette familiemedlemmet har fått sin livs skumleste beskjed men INGEN informasjon.

Sitter alene i store smerter uten å tørre å ringe en ekstra gang på sykepleierene når de ikke kommer, selv om smertene er så store at personen får sove om natten. Og hver dag blir h*n forsøkt sendt hjem på permisjon. Latterlig.<br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

[QueenOfTheSidewalk]

Åh så sint jeg hadde blitt om jeg fikk den kjeften. Jeg hadde møtt opp personlig der legen befinner seg i morgen. Og det siste du skrev nå hadde hvertfall tatt kaka. Du må sette hardt mot hardt og kreve bedre oppførsel og oppfølging Legen oppførte seg respektløst.

Endret 16. august 2012 av Evilposelos

[Gjest O___o]

Helt greit det. Men vi vet ingenting. Vi vet ikke hva som svarer seg og gjøre, eller om operasjoner elle behandling kreves nå. Fordi det blir ikke prioritert å informere oss en gang. De har ikke en gang fortalt oss hvilken krefttype det er, og dette familiemedlemmet har fått sin livs skumleste beskjed men INGEN informasjon.

Sitter alene i store smerter uten å tørre å ringe en ekstra gang på sykepleierene når de ikke kommer, selv om smertene er så store at personen får sove om natten. Og hver dag blir h*n forsøkt sendt hjem på permisjon. Latterlig.<br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

Dette høres veldig merkelig ut.

Har personen fått høre at h*n har kreft / ondartet svulst

- eller har h*n fått vite at h*n har en svulst?

Hvis h*n ikke får vite mer i løpet av morgendagen - be om å få ta ut journalen.

[AnonymBruker]

Dette høres veldig merkelig ut.

Har personen fått høre at h*n har kreft / ondartet svulst

- eller har h*n fått vite at h*n har en svulst?

Hvis h*n ikke får vite mer i løpet av morgendagen - be om å få ta ut journalen.

H*n fikk først vite at h*n hadde en type kreft. Etter to sett med smertefulle prøver har hun nå fått vite at det "mest sannsynlig" er en annen type kreft. H*n har flere svulster. Har ikke fått svar på om de er ondartede men har fått beskjed om at det er kreft.

Vet ikke hva jeg skulle fått ut av å lese journalen, står det på ett forståelig språk? Kan kanskje google noe av terminologien.<br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

[AnonymBruker]

Åh så sint jeg hadde blitt om jeg fikk den kjeften. Jeg hadde møtt opp personlig der legen befinner seg i morgen. Og det siste du skrev nå hadde hvertfall tatt kaka. Du må sette hardt mot hardt og kreve bedre oppførsel og oppfølging Legen oppførte seg respektløst.

Takk. Ja, vi er ganske sinte. Og klagen blir skrevet i dette øyeblikk. Vi har mistet mange til kreft i vår familie så dette er utrolig sårt, og å bli behandlet på den måten gjør det bare verre.<br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

[AnonymBruker]

Uff da, manglende informasjon i slike tilfeller er jo tragisk da, det er vel nettopp nå det trengs som mest. Har dere spurt sykepleierne om svarene på prøvene er klare? Eller om de kan få tak i en lege som vet noe om det?

Jeg er sykepleier selv og vet at kirurger generelt er litt dårlige på denne informasjonsbiten, desverre, så da må sykepleierne i større grad ta seg av pasientene. Men sykepleierne på avdelingen bør jo vite hvilken eller hvilke kirurger som er mest involvert i ditt familiemedlem sin case. Eller at de kan ta det opp på legevisitten at dere faktisk venter på svar. Har jobbet mye med kreftsyke, og akkurat i denne fasen dere er nå i forhold til utredning osv. er ganske tøff både for pasient og pårørende.

Men dette med smerter, vet sykepleierne at pasienten har så mye smerter?! Får han noe smertestillende i det hele tatt? Har dette blitt tatt opp med legen? Har dere pårørende snakket med sykepleierne om smertene? Kan det være at personalet faktisk ikke vet at pasienten har så store smerter? Akkurat i forhold til dette så må man ikke være redd for å si i fra, ellers er det vanskelig å få kartlagt dette. Er det hektisk på avdelingen så er det desverre slik at de som ringer på mest får mest oppmerksomhet, derfor må man faktisk ikke være redd for å mase litt på sykepleierne!

I forhold til permisjon, så kan det kanskje hende at de tror det er best for pasienten å komme seg litt ut av sykehuset. Hvert fall hvis de ikke er klar over smerteproblematikken.

Håper dere får svar snart!!

Anonym poster: 70552b5a067705149ac3f31aba92c766

[Gjest O___o]

H*n fikk først vite at h*n hadde en type kreft. Etter to sett med smertefulle prøver har hun nå fått vite at det "mest sannsynlig" er en annen type kreft. H*n har flere svulster. Har ikke fått svar på om de er ondartede men har fått beskjed om at det er kreft.

Vet ikke hva jeg skulle fått ut av å lese journalen, står det på ett forståelig språk? Kan kanskje google noe av terminologien.<br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

I journalen vil absolutt alle hendelser som har foregått i mellom fastlege, andre leger, sykehus osv stå.

Også hvilke steder personen har blitt henvist, hvor prøvene er sendt, diagnose®, sykdomsbilde, epikrise ogsåvidere.

Noe står på latin - men det meste er lett å google seg til.

Hvis dere har fått såpass dårlig behandling som du beskriver her, ville jeg tatt saken videre.

Klagemuligheter

[AnonymBruker]

I journalen vil absolutt alle hendelser som har foregått i mellom fastlege, andre leger, sykehus osv stå.

Også hvilke steder personen har blitt henvist, hvor prøvene er sendt, diagnose®, sykdomsbilde, epikrise ogsåvidere.

Noe står på latin - men det meste er lett å google seg til.

Hvis dere har fått såpass dårlig behandling som du beskriver her, ville jeg tatt saken videre.

Klagemuligheter

Skal få sjekket det med journalen i morgen.

"Pasienten" er veldig forsiktig av seg, og vil ikke være til bry verken for sykepleiere eller leger. Jeg føler at h*n ikke er seg selv, fordi h*n er så redd og også pga av smertene. Det blir litt som om vi må ta kampen for h*n og det virker ikke som om det blir tatt seriøst av personellet på sykehuset. Vi som kjenner h*n ser at h*n har det vondt, både fyisisk og psykisk, men det er nok ikke like lett for sykepleiere å se. Vi har fått en del kommentarer når vi har vært der utenfor besøkstiden, men h*n trenger å ha noen med seg som tør å ta tak i sykepleierene når det går lang tid får vi får svar. Er det noen som vi vet om vi har "rett" til å være der?

Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

[Gjest O___o]

Du har ikke innsyn i h*ns journal. Det har kun h*n selv.

I forhold til besøkelsestider er de veldig strenge noen steder, men slikt varierer egentlig fra sykepleier til sykepleier, føler jeg.

Jeg synes at dere som nærmeste familie kanskje skal kontakte en prest/sykehuspresten.

Prester har ofte god trening på det å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner, og jeg tenker det kan være godt for h*n å ha noen å prate med som ikke er familie.

( For mange ønsker å beskytte familien sin / spare de for det som er vondt og vanskelig )

Jeg tror det vil kunne ha en terapeutisk funksjon for h*n det gjelder.

Må vel nevnes at jeg er ateist, sånn i fall noen skulle tolke rådet mitt på den ene eller andre måten i en gladkristen retning.

[AnonymBruker]

Skal få sjekket det med journalen i morgen.

"Pasienten" er veldig forsiktig av seg, og vil ikke være til bry verken for sykepleiere eller leger. Jeg føler at h*n ikke er seg selv, fordi h*n er så redd og også pga av smertene. Det blir litt som om vi må ta kampen for h*n og det virker ikke som om det blir tatt seriøst av personellet på sykehuset. Vi som kjenner h*n ser at h*n har det vondt, både fyisisk og psykisk, men det er nok ikke like lett for sykepleiere å se. Vi har fått en del kommentarer når vi har vært der utenfor besøkstiden, men h*n trenger å ha noen med seg som tør å ta tak i sykepleierene når det går lang tid får vi får svar. Er det noen som vi vet om vi har "rett" til å være der?

Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

Dere må jo nesten bare avklare med sykepleierne i forhold til når det er greit dere er der. Det blir jo litt forskjell på om det er enerom eller flermannsrom, og om det da evt. er greit for nabopasientene at dere er der utenom visitttiden, og hvor mange dere er om gangen.

Har dere pårørende snakket med sykepleierne om at hun er forsiktig og ikke vil være til bry, for det er ofte veldig greit å vite. Da kan de kanskje ha litt mer forkus på å spørre pasienten om smertene, i stedet for at hun skal si fra selv hver gang. MEN prøv å overbevis henne om at det ikke gjør noe godt å la være å få smertestillende når man har vondt!!

Spør sykepleierne når det er visitttid med legen, og si at dere vil være der da for å få informasjon. Dere kan og høre om avdelingen har en kreftsykepleier dere kan snakke med (nå vet jeg ikke hva slags avdeling dette er snakk om, men hvis det er en typisk avdeling med mange kreftpasienter så har de sikkert kreftsykepleiere), de er både gode å samtale med i forhold til det man går igjennom, men også dette med smerteproblematikken!

Anonym poster: 70552b5a067705149ac3f31aba92c766

[AnonymBruker]

Du har ikke innsyn i h*ns journal. Det har kun h*n selv.

I forhold til besøkelsestider er de veldig strenge noen steder, men slikt varierer egentlig fra sykepleier til sykepleier, føler jeg.

Jeg synes at dere som nærmeste familie kanskje skal kontakte en prest/sykehuspresten.

Prester har ofte god trening på det å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner, og jeg tenker det kan være godt for h*n å ha noen å prate med som ikke er familie.

( For mange ønsker å beskytte familien sin / spare de for det som er vondt og vanskelig )

Jeg tror det vil kunne ha en terapeutisk funksjon for h*n det gjelder.

Må vel nevnes at jeg er ateist, sånn i fall noen skulle tolke rådet mitt på den ene eller andre måten i en gladkristen retning.

Kan vi be om den på h*ns vegne? Eller om h*n ber om den kan vi få se den også? Tror nok ikke h*n er sterk nok til å prøve å forstå en journal akkurat nå.

Ja, det har hvertfall vært mye sukk og mumling om å "respektere" tidene. På en side forstår jeg det, på en annen så er det så utrolig vondt å etterlate h*n der alene.

Angående prest så kan det være en god idè. H*n gjør sitt aller beste for å skjule smerten for oss andre og er vel den som er mest sterk av oss.

Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

[AnonymBruker]

Hun (du røpte kjønnet i et innlegg over her) har rett på innsyn i sin egen journal, og kan få utskrift av denne. Når hun har fått den, kan hun vise den til hvem hun måtte ønske.

Anonym poster: 62cf672c70df4c7973974f15b10b0150

[AnonymBruker]

Hun (du røpte kjønnet i et innlegg over her) har rett på innsyn i sin egen journal, og kan få utskrift av denne. Når hun har fått den, kan hun vise den til hvem hun måtte ønske.

Anonym poster: 62cf672c70df4c7973974f15b10b0150

Idiotisk at du må påpeke det.<br /><br /> Anonym poster: af4dc3186073e0dc633b2c74a002e867

[AnonymBruker]

Hvis poenget med å lese i journalen er å få vite en konkret diagnose, vil jeg ikke anbefale det. Dere risikerer å måtte google en del av ordene der, og dermed risikere å lese mye feilaktig informasjon på nett.

Det er enklere å få tak i en sykepleier enn en lege på et sykehus. Snakk med sykepleieren, fortell hva dere/pasienten er misfornøyd med og avklar om det finnes en konkret diagnose ennå, eller om man fortsatt er usikker. Smertestilling skal man få uansett diagnose. Men man må da si fra om at man har vondt.

Jeg synes man bør få ha et eget møte i lukket rom med legen når man skal få vite en potensielt alvorlig diagnose og evt. behandlingsopplegg, ikke bare få det fortalt på en rask legevisitt hvor man ofte har andre pasienter i samme rom som ikke kan unngå å høre hva det blir snakket om. Spør derfor om dette hvis det ikke blir tilbudt dere.

Anonym poster: f1916febf0344707d608ba66a0458e94