MÅ jeg i terapi for sosial angst?

[AnonymBruker]

jeg har sosial angst, men jeg er redd for å si det til legen min. Jeg vil gjerne ha noen "lykkepiller" eller annen medisin han kan gi meg, men er livredd for at jeg skal bli tvunget til å gå i gruppeterapi osv. Det vil jeg ikke! Da vil jeg heller la være å si noe som helst til han.

Er det noen som vet hvordan dette funker? MÅ jeg til psykolig, terapi?

Må bare tilføye at angsten hemmer meg på flere områder...

Anonym poster: 18047ff0717fb253a10190fb8d9ce1c2

[Gjest mjaow]

Ingen som har sagt at du MÅ.

Hvor sterk er angsten din? Om den går ut over livet ditt så anbefaler jeg deg til å gå til psykolog. Når du sier til legen din at du har sosial angst og at du vil gjøre noe med det - så blir du henvist til psykolog, og deretter kan du og din psykolog bestemme om det beste for deg er å gi deg antidepressiva.

Tror ikke at du får "lykkepiller" med en gang.

Det blir så mye bedre å ha noen å snakke med om angsten din. Psykologen kommer til å lære deg teknikker som vil gjøre det mye lettere for deg å leve med angsten - og bli bedre.

[Gjest Gjest]

Det virker som det er to typer leger:

1: Skiver ut antideppresiva uten samtale oppfølging.

2: Nekter skrive ut noe uten samtaleoppfølging.

Dessverre er det lettere sagt enn gjort å gjette seg frem til hvem er hva.

[Sweet77]

Du blir sannsynligvis ikke bedre av "lykkepiller". Du kan dope hjernen din til å kjenne mindre av følelsene, men følelsene er der likevel. Og du flater ikke ut bare de "negative" følelsene, disse pillene er ikke selektive så du kjenner gjerne svakere glede også.

Du må gjøre noe med innstillingen din. Har du sosial angst, kommer du ikke nærmere en løsning før du bestemmer deg for å gjøre det du må for å bli kvitt den. Å gå i f.eks en gruppe kan være supert, fordi du bare ved å stille konfronterer angsten. Men det kann være vel så virkningsfullt å tvinge seg ut i enkle settinger, butikken f.eks, eller andre settinger du er redd for, og så bestemme deg for å ta de reaksjonene som kommer - samme hvor jævlige de er.

Tingen med psykolog er at det kan være greit å ha noen som skjønner de prosessene du må igjennom, slik at du får den støtten du trenger på veien. Bare det å oppsøke ham kan være terapi i seg selv når du har sosial angst, så det bør du absolutt gjøre. Det er ikke farlig og du blir ikke stigmatiset - hele 1/4 av befolkningen går til psykolog en eller annen gang i løpet av sitt liv.

[AnonymBruker]

Det er veldig få leger som skriver ut antidepressiva uten å samtidig henvise deg til noen form for terapi. Det mest vanlige er jo å få en form for kognitiv individualterapi, så sjansen for at det eneste alternativet er gruppeterapi er svært liten.

Anonym poster: 40051d1c6232883e60329520ae233808

[AnonymBruker]

1. Gruppeterapi er veldig sjeldent brukt i Norge bortsett fra de som er innlagt. Det er ingen som blir tvingt til gruppeterapi. Det er noe du aktivt må velge å motta.

2. Fastlegen min skriver ut resept en gang i året, trenger ikke å møte opp for å få ny resept, bare forny over telefon.

Anonym poster: 74b99793b30c0ab978e9297268ace9de

[AnonymBruker]

Ingen som har sagt at du MÅ.

Hvor sterk er angsten din? Om den går ut over livet ditt så anbefaler jeg deg til å gå til psykolog. Når du sier til legen din at du har sosial angst og at du vil gjøre noe med det - så blir du henvist til psykolog, og deretter kan du og din psykolog bestemme om det beste for deg er å gi deg antidepressiva.

Tror ikke at du får "lykkepiller" med en gang.

Det blir så mye bedre å ha noen å snakke med om angsten din. Psykologen kommer til å lære deg teknikker som vil gjøre det mye lettere for deg å leve med angsten - og bli bedre.

et problem er at jeg er så lukket at jeg ikke har lyst til å snakke med en psykolog engang. Vil ikke at noen skal vite mine tanker, følelser og se mine svake sider.

jeg går jo i butikken, og er ute blant folk. Men jeg gjør blir ofte veldig stresset, og har en stor klump i magen. Og noen dager er det værre enn andre dager.

TS

Anonym poster: 18047ff0717fb253a10190fb8d9ce1c2

Anonym poster: 18047ff0717fb253a10190fb8d9ce1c2

[Gjest mjaow]

et problem er at jeg er så lukket at jeg ikke har lyst til å snakke med en psykolog engang. Vil ikke at noen skal vite mine tanker, følelser og se mine svake sider.

jeg går jo i butikken, og er ute blant folk. Men jeg gjør blir ofte veldig stresset, og har en stor klump i magen. Og noen dager er det værre enn andre dager.

TS

Du må huske på at psykologen kommer til å vite at det er vanskelig for deg å snakke. Du trenger ikke si så mye første time. Jeg husker selv at de første timene så ville psykologen min bare bli kjent med meg. Det var ikke noe skummelt i det hele tatt. Hadde ikke spesiellt lyst til å snakke om mine innerste følelser og tanker jeg heller. Men det ble til at jeg gjorde det, for jeg følte at jeg kunne stole på han.

Husk at det er psykologen sin jobb.. Han har snakket med mange forskjellige mennesker med ulike problemer, og han vil ikke synes at dine tanker og følelser er dumme eller rare.

Håper du får deg en psykologtime.. Jeg er helt sikker på at det kommer til å hjelpe. Lykke til

[Gjest Gjest]

Til TS: Prøv med fysisk trening. Gjør noe du liker. Hvis du liker å løpe, så ta en lang løpetur med en varm dusj etterpå. Da vil du kjenne deg avslappet og sikker.

[AnonymBruker]

Du må huske på at psykologen kommer til å vite at det er vanskelig for deg å snakke. Du trenger ikke si så mye første time. Jeg husker selv at de første timene så ville psykologen min bare bli kjent med meg. Det var ikke noe skummelt i det hele tatt. Hadde ikke spesiellt lyst til å snakke om mine innerste følelser og tanker jeg heller. Men det ble til at jeg gjorde det, for jeg følte at jeg kunne stole på han.

Husk at det er psykologen sin jobb.. Han har snakket med mange forskjellige mennesker med ulike problemer, og han vil ikke synes at dine tanker og følelser er dumme eller rare.

Håper du får deg en psykologtime.. Jeg er helt sikker på at det kommer til å hjelpe. Lykke til

takk skal du ha... jeg har hvertfall bestemt meg for å snakke med legen

ts

Anonym poster: 18047ff0717fb253a10190fb8d9ce1c2

[AnonymBruker]

takk skal du ha... jeg har hvertfall bestemt meg for å snakke med legen

ts

Anonym poster: 18047ff0717fb253a10190fb8d9ce1c2

Bra! Jeg har selv sosial angst (er ingen av de som har svart over her). Jeg blir stressa, varm, nervøs, og vil helst unngå folkemengder og mye mer, jeg snakka med en psykiater en stund, for MEG hjalp ikke det stort, fikk tilbud om å snakke med en gruppe med andre som sliter med det samme, noe jeg ikke ville.. Ikke fordi jeg ikke turte, mer fordi jeg syntes at det bare er for dumt.. (ikke frekt ment mot andre som gjør dette, bare ikke min greie) Jeg bestemte meg at jeg skal klare å bli kvitt den selv, fordi jeg vet at jeg kan. Er veldig sta, haha.

Jeg har allerede kommet langt, jeg jobbet som frivillig på festival hvor jeg måtte snakke med fremmede hele dagen, jeg kjente ingen andre som skulle på festivalen, ingen av vennene mine skulle dit. Jeg vurderte maaange ganger å bare sende mail om at jeg ikke kan jobbe allikevel, men det ville jo bare ødelegge for meg selv, så jeg dro dit, jobba, kom overens med folk, fikk en del nye venner, jeg måtte bare kaste meg selv ut i det, drite i usikkerheten. Og følelsen av at jeg klarte det, er fantastisk! I min mening er tabletter en feig vei ut, skjønner jo at for noen er det virkelig så ille at man bare ikke har noe annet valg, men problemet forsvinner jo ikke? Så hvorfor ikke bare gjøre det selv, utfordre seg selv, fordi det går jo som regel bra! Har du riktig innstilling, så kan du bli kvitt angsten, sette mål og prøve å tenkte positivt.

Angsten min er ikke borte, men jeg føler meg mye mer sikker på meg selv, tenker at ting er skummelt først, men innerst inne vet jeg jo at uansett hva situasjonen skulle være som gjør at angsten slår ut, så vil det jo gå bra, for alle tankene er inne i hodet mitt. Jeg må slutte å late som om jeg er synsk, vite hva som "kommer til å skje", for alt jeg har tenkt kommer til å skje, som gjør meg nervøs, har aldri skjedd.

Anonym poster: 7911df453c746a7a0afe5adc9a496728