Kommisjonens rapport og norsk byråkrati

[AnonymBruker]

Rapporten om 22.juli viser med all tydelighet at norske myndigheter er forpestet med sendrektig byråkrati og mangel på handlingsevne.

I vår iver etter mest mulig demokrati er visst konsekvensen (ikke ukjent eller overraskende) at så å si ingen vedtak kan fattes og iverksettes uten at utallige instanser har diskutert og synset - i årevis. Og selv da kommer ikke alltid gjøken frem til døra. Forslag og dokumenter blir liggende i en skuff og støver ned. Nye folk kommer til og vet ikke hva sistemann egentlig mente, så vi starter like godt fra null. Hva er løsningen? Jo - man oppretter enda flere stillinger slik at enda flere byråkrater kan synse enda litt mer og fatte enda færre vedtak som ingen følger opp.

Det er noe som heter,

"Da Fanden ville at ingenting skulle skje, nedsatte han den første komité."

Gater ble aldri stengt (noen var bekymret for plantene)

Planer ble aldri vedtatt (noen følte seg ikke hørt)

Vedtak ble aldri utført (noen skiftet jobb)

Forslag ble aldri fulgt opp (noen var uenige)

Feil ble aldri gransket (noen orket ikke å ta fatt)

Svakheter ble aldri identifisert (noen leste aldri forgjengerens varsko)

Identifiserte svakheter ble aldri rettet opp (noen fikk ikke nok penger)

Offentlige etater kommuniserte ikke med hverandre ("vi hører til et annet budsjett")

Og til å styre hele supperådet har vi litt for mange politikere med et litt for stort ønske om å sitte så rolig som mulig til pensjonen er opptjent.

Nå er det ikke akkurat første gang jeg lurer på hva som egentlig foregår i hodet på enkelte av folka i styre og stell, men sjelden har vi i en og samme blekke fått så mange konkrete og vidt omfattende eksempler på hva som skjer når byråkratiet får frie tøyler til å drukne seg selv. Når kan vi egentlig få fastslå at det er på tide å ta problemene ved rota?

Hva sier du, Jens

Anonym poster: 3b08268f32c1ceb1963d305b2c794344