Søvnparalyse

[AnonymBruker]

Skjer meg ofte. Syns det er helt fryktelig.

Men så lenge man vet hva det er så vet man jo at man er trygg, selv om det er vanskelig å fokusere på det når du har drapsmenn og monstere og gjenferd og jenta fra the ring i senga med deg. De både føles og ser jo 100% virkelige ut, du kan snakke med dem, og de svarer. Det er som virkeligheten, bare med en drømmefigur i....og du er lam

Anonymous poster hash: ebf5d...073

[AnonymBruker]

Husker å ha opplevd dette minst to ganger, det er veldig skremmende.

Den siste gangen opplevde jeg det som det stod en liten mørk og blytung skikkelse på brystet mitt, og jeg prøvde å skrike og skrike men det kom bare en sånn hul stønnelyd fra lungene. Fy fader og så synes jeg at faren min stod i døra og snakket til meg, jeg mener virkelig at jeg kunne høre stemmen hans og se skikkelsen hans i døra, men da jeg endelig fikk våknet helt så lå han på rommet sitt og sov søtt.

Den første gangen hadde jeg uheldigvis surra dyna rundt hele kroppen så armene var sperra inne. Fikk helt forferdelig panikk, det føltes ut som noe stod ved siden av meg og til slutt fikk jeg meg ut og endte opp med å slå og slå i madrassen for å drepe dette uhyret. Og så skjønte jeg, ganske omtåket, at dette var jo helt surrealistisk

Anonymous poster hash: 7075c...d6e

[amonyn]

Opplevde det da jeg var yngre og ble kjemperedd fordi jeg ikke trodde det var normalt. Var ekstra ille fordi jeg gjerne våknet med ansiktet ned i puten. Tenkte at jeg kom til å dø fordi jeg ikke fikk luft, men jeg klarte ikke bevege meg. Tok lang tid før jeg fant ut hva det var (på psykologistudiet, faktisk).