Dere som har blitt røykfrie

[AnonymBruker]

Fortell om hvordan du fikk lyst til å slutte.

Mitt problem er at jeg ikke har lyst, men jeg har lyst til å ha lyst hvis dere skjønner hva jeg mener.

Jeg vet jo alle de negative sidene ved det, men selv om jeg fokuserer på det så sitter det langt inne å kutte det ut. Jeg er redd for å ikke røyke! Kommer til å savne det og gå fullstendig på veggene.

Jeg røyker rundt 20 om dagen. Klarer ikke helt å se for meg en dag uten røyk. Slutter jeg så blir jeg nok et monster som ikke er til å ha i hus.

Vil gjerne høre fra dere som har klart det. Tenkte dere på samme måte som meg? Var dere også redd for det savnet?

Anonym poster: b5a0872cc6fd3c715727f2a920132ef1

[Tuppelita]

Ja, jeg var redd for å ikke røyke. Jeg visste ikke hva jeg skulle bruke tiden til, og var livredd for å legge på meg.

Men så begynte jeg å kjenne lukten av meg selv, lukta av håret, huden, ånden. Røkte bare utendørs, så var lei av å fryse, lei av å alltid måtte sørge for å ha tid til en røyk.

Jeg brukte endel tid på å tenke over hvorfor jeg ville slutte å røyke, og jeg valgte å slutte fordi JEG ville det. Ikke fordi det er farlig, ikke fordi samfunnet sa det, men fordi jeg ville det.

Når fristelsen var faretruende nær, tenkte jeg på hvordan jeg kom til å lukte etterpå. Det hjalp meg gjennom det.

Nå, 3,5 år etterpå, så er det ufattelig deilig å kunne si at jeg er 100% røykfri. Ingen festrøyking, og det beste av alt, ingen trang/ønske om en røyk!

[AnonymBruker]

Jeg slet med det samme, inntil jeg ble gravid. Da fikk jeg ikke noe valg, og måtte bare slutte.

Anonym poster: 0bd67aa5ae727bf4f94fbbe015098bf7

[Minya]

Jeg røyka i nesten ti år, før han jeg var sammen med da bestemte seg for at han skulle slutte å røyke og uttrykte ønske om at jeg også skulle slutte fordi det ikke var bra for ham om jeg fortsatte.

Jeg tenkte igrunnen ikke så mye over det, før jeg en dag bare la fra meg røykpakka etter at jeg hadde tatt den opp for å ta en røyk.

Det var som om det var noe i meg som ble trassig og sa NEI hver gang jeg prøvde å ta en røyk. Det var utrolig irriterende og jeg gikk rundt i fem dager og var dritsur, men plutselig hadde jeg gått nesten tre uker uten å ta en røyk, så da kunne jeg likegjerne fortsette med å ikke røyke.

Hadde en pakke liggende i vinduskarmen i fire måneder som ikke ble rørt, den ble gitt bort til en venn som røyker da jeg ikke hadde behov for å ha den lenger.

Det er noen ganger jeg irriterer meg over at jeg sluttet å røyke, for jeg hadde aldeles ingen planer om det, egentlig. Pluss at han jeg da var sammen med, begynte igjen og da ble det litt surt og irriterende at jeg hadde sluttet.

Prøvde å røyke på fest et par ganger seinere, men det var så kvalmende at jeg ikke har begynt igjen.

Røykfri på femte året.

[Gjest Edward94]

Jeg klarte å slutte ved å gå over til snus, men det var vanskelig i starten. Fikk ofte lyst å tenne en sigarett her og der, (og det gjorde jeg noen ganger) men etter en stund hadde snusing erstattet røyking.

Men utifra det du sier så røyker ikke du bare på grunn av nikotinavhengigheten, men også det fysiske. "det å ha noe mellom fingrene"

Det finnes noe som heter "e-sigarett" Det er en elektrisk "sigarett" som gir deg nikotin på helt samme måte som vanlige sigaretter, bare at det er damp (som inneholder nikotin) og ikke røyk. Jeg anbefaler deg å sjekke dette ut. Det er utallige nettsider hvor du får kjøpt en av disse "e-sigarettene" Noen bedre enn andre.

Her en en video:

[AnonymBruker]

En bekjent hadde sluttet i 6 mnd. Hun hadde tidligere sluttet en million ganger, men aldri klart det mer enn et par uker. Så når hun hadde klart det endelig tenkte jeg at nå burde virkelig jeg og slutte.

Brukte 5 mnd på å motivere meg selv. Leste masse masse på nett om slutting, brukte slutta.no mye. Forumet der er for folk som slutter å røyke, og de motiverte meg skikkelig. Og man hadde folk der som forstod ALT! De gikk jo gjennom akkurat det samme.

Brukte champix i 2 mnd for å hjelpe meg i gang - og jeg har nå vært røykfri i over 2 år - og savner det ikke et sekund. Tenker ikke over at jeg en gang var en røyker heller.

Anonym poster: 2822da52b4ddcea8c2ea983c6dcc32c3

[Gjest Kevlarsjäl]

Fortell om hvordan du fikk lyst til å slutte.

Mitt problem er at jeg ikke har lyst, men jeg har lyst til å ha lyst hvis dere skjønner hva jeg mener.

Anonym poster: b5a0872cc6fd3c715727f2a920132ef1

Jeg røykte fra jeg var 14 til jeg var 21, ca 10 om dagen. Har vært røykfri i 9 måneder nå.

Jeg begynte å lese om tobakksprodusenter! Vet du hvor griske, grådige og jævlige de folka der er? De bryr seg ikke en halv millimeter om at du kan ende opp med kreft, kols eller lignende. De vil bare ha pengene dine. Og de bryr seg IKKE om tobakksplukkerne sine, som får utallige sykdommer fordi de konstant tar på gift, på luselønn.

Deretter kom jeg over artikkelen 30 fascinating cigarette smoking facts som også åpnet øynene mine for en del ting jeg ikke var klar over. Listverse er ikke alltid en pålitelig kilde, så ta ting med en klype salt.

Venninna mi fortalte meg at de tester tobakk på dyr, ved å sette aper i såkalte "røykerom" hvor de sakte kveles av tobakksdamp. Er det noe du vil ha på samvittigheten?

Jeg har også lest om hvordan hjernen lurer deg til å ikke slutte, dette kalles rasjonalisering. Hjernen din VIL røyke, fordi den er vant til det. Derfor har du ikke lyst til å slutte. Derfor tror du at du ikke er avhengig!

Med andre ord; jeg bestemte meg for å bruke rasjonalisering selv. Jeg leste SÅ mange grunner til å ikke røyke, at jeg bestemte meg for å slutte. Jeg hadde lest så mye dritt om nikotin, tobakk, industrien og kroppen, at jeg innså at nok var nok. Jeg slutta ved hjelp av nikotintyggis.

Jeg har også en e-cigarett som bare har smak, uten nikotin. Den bruker jeg KUN når jeg vil kose meg. Når jeg ligger alene og hører på musikk på sofaen, eller når jeg ser en konsert på festival med en øl i hånda. Noen situasjoner er faktisk bedre med en sigg, og derfor er nikotinfri, kjemikaliefri e-cig et kjempebra alternativ.

Men hvis jeg bruker den for mye, får jeg lavere viljestyrke, skillet mellom ekte og falsk blir mindre, og jeg har nesten sprukket et par ganger. Så man bør være litt forsiktig med den..

[@Maja]

Røyka i over ti år, frå eg var 16. Var røykfri halvanna år, "ramla" utpå litt og har nett slutta igjen.

Eg blei i utgangspunktet lei av å røyke. Å stadig skulle ut, på meg jakke, finne lighter etc. Og alltid stresse med å rekke røyk før og etter alt eg gjorde og skulle. Var mest redd for at det skulle bli tomrom når eg slutta. Merka det godt f.eks. når skulle stå ute og vente på nokon aleine og ikkje kunna ta den røyken, eller vist eg var litt stressa/irritert og ville koble av.

Men som røykfri er eg mykje roligare, fryser mindre, har penare hud og føler med generelt bedre. Lukter også bedre av både klær, hår og ånde. Og så klart blir pusten bedre samtidig som det merkes på lommeboka. Og det er fantastisk å slippe smugrøyke for mine små tantebarn og å vere redd for at eg ein dag skal ha utvikla kols.

Du må finne din egen motivasjon for å slutte. La det surre i tankene ei stund, så blir du gjerne meir klar etterkvart. Registrer deg gjerne på slutta.no og bruk forumet der. Det kan vere litt skummelt å slutte å røyke, men det er definitivt verdt det! Lykke til! :-)

[Gjest *Maja*]

Fortell om hvordan du fikk lyst til å slutte.

Mitt problem er at jeg ikke har lyst, men jeg har lyst til å ha lyst hvis dere skjønner hva jeg mener.

Jeg vet jo alle de negative sidene ved det, men selv om jeg fokuserer på det så sitter det langt inne å kutte det ut. Jeg er redd for å ikke røyke! Kommer til å savne det og gå fullstendig på veggene.

Jeg røyker rundt 20 om dagen. Klarer ikke helt å se for meg en dag uten røyk. Slutter jeg så blir jeg nok et monster som ikke er til å ha i hus.

Vil gjerne høre fra dere som har klart det. Tenkte dere på samme måte som meg? Var dere også redd for det savnet?

Anonym poster: b5a0872cc6fd3c715727f2a920132ef1

Jeg bestemte meg rett og slett for at jeg ville starte en ny livsstil. Kanskje det var fordi jeg var blitt 28 og innså at jeg ikke blir yngre. Jeg ville begynne å trene kondis og da er ikke det å røyke den beste kombinasjonen.

Jeg tenkte også selvsagt over hva røyking gjør. KOLS er en skremmende tanke. Og både huden og håret blir stygt. Gule tenner og rynkete rundt munnen.

Så jeg stumpet røyken og hoppet på mølla. Jeg brukte Nicotinell for å få nikotinen. Det verste med å slutte å røyke er vanen. Man er vant med å sitte med noe i hånden. Men det gikk forbløffende fort å bryte den. Etter noen uker så kunne jeg plutselig bli kjempekvalm av røykelukt.

Etter noen måneder så så jeg bare fordeler. Kondisen var forbløffende bedre, huden var friskere med mer glød og jeg følte meg mye bedre generelt.

Kan absolutt anbefale Nicotinell tyggis og sugetabletter. De hjalp meg gjennom de verste periodene.

Nå, 2 år senere, så kunne jeg aldri tenke meg å ta en røyk igjen. Ikke når jeg vet hvor digg det er å ikke være avhengig lenger. Dessuten skal ingenting komme i veien for løpeformen min: spesielt ikke en sigarett!

Endret 14. august 2012 av *Maja*

[Gjest Kevlarsjäl]

Det hjelper også hvis du har støttende venner. Informer ALLE om røykeslutten, og be dem om å være overbærende med et eventuelt dårlig humør.

Hvis du er nærme å sprekke, ring en venninne som kan snakke deg ut av det.

Og fortell det til noen som kommer til å bli SYKT skuffa om du slutter. Jeg fortalte det til bestemor, som mistet sin mor til lungekreft pga røyking. Hun ble skikkelig stolt av meg da jeg slutta, og hun hadde blitt innmari lei seg om jeg begynte igjen. Bare å tenke på skuffelsen hun hadde følt over meg gjør meg trist, så det hjelper meg de dagene jeg tenker "herregud, hva er vitsen liksom"

[MsPaddington]

Jeg skjønner akkurat hva du mener! Jeg hadde heller ikke lyst til å slutte, men jeg hadde så lyst til å ha lyst til å slutte!! Hos meg var det kjæresten min som sa at jeg måtte. Så ikke bare gikk jeg rundt og var humørsyk fordi jeg hadde så lyst på røyk, men jeg var også sur på han fordi han "tvang" meg til å slutte Det eneste du må være klar over at det går bedre etter hvert, og det verste suget forsvinner helt etter en stund. Men det er ikke lett, det er ikke det altså. Tror at hvis jeg skulle gjort det igjen skulle jeg laget meg en plan: Når jeg har klart meg en uke, skal jeg kjøpe meg et nytt plagg. Når jeg har klart meg to uker, skal jeg gå på kino. Når jeg har klart meg tre uker, skal jeg unne meg manikyr. Eller noe lignende. Det blir jo dyrt, men det er jo faderen meg ikke billig å røyke heller. Røyker du 20 om dagen har du jo brukt ca. 500-600 kr på en uke, så sånn sett kan du vel kanskje unne deg litt Lykke til da!

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange inspirerende svar. Er glad for at jeg ikke er alene om å tenke sånn. Et annet problem er at veldig mange av venner og familie røyker. Jeg føler nok at det hadde vært lettere om jeg var helt alene om det.

Jeg røyker for rundt 30 tusen i året. Det er helt horribelt! Selv om jeg vet det er farlig og dyrt så er det liksom ikke en last jeg er villig til å gi fra meg. Jeg tror nok jeg er en av de som må forberede meg lang tid i forveien og sette meg en dato. Et skritt er jo at jeg nå ser at jeg gjerne vil komme dit at jeg blir en ikkerøyker. Helsegevinsten er jo bra og jeg ville nok spart til en drømmeferie

La dere på dere mye? Når gikk suget og irritasjonen bort?

Anonym poster: b5a0872cc6fd3c715727f2a920132ef1

[Gjest X-1]

Skulle på tur med familien, holdt på å krepere pga dårlig kondis, knallrødt og svett ansikt, sjuuuuukt tung pust.. Klarte ikkje turen (kom knapt 1/7 av veien før de bare blei nødt til å gå videre uten meg) og eg bestemte meg for å kutte tvert der og då, eg gav tobakken vekk og dett var dett. Fant i ettertid ut at det var astma som mest sannsynlig gjorde meg så dårlig, så ekstra bra at eg har sluttet

Eg var aleine om det, hadde røyket i fleire år, bur sammen med ein storrøyker, men eg har aldri vært så ekstremt avhengig av røyken, så derfor gikk det veldig greit. Hadde eit svakt sug etter det de første to-tre dagene, deretter gikk det over. La ikkje på meg noe som helst

Endret 15. august 2012 av X-1

[Elanor]

Kjenner meg igjen i det du beskriver. Røyking var så stor del av livet mitt, at det var vanskelig å forestille seg et liv uten røyken. Men til syvende og sist var det nettopp det som fikk meg til å slutte. Jeg var så lei av å planlegge dagene mine rundt røykingen. Å hele tiden passe på å ha nok tid til å rekke å røyke foran enhver anledning. Og hvis jeg kom på etterskudd: la f.eks. bussen gå fra meg fordi jeg måtte røyke.

Det var supervanskelig å slutte og jeg tilbragte 3 uker på føttene i forsøk på å gå ifra røyksuget. Jeg la følgelig ikke på meg noe.

Og frykten var ubegrunnet. 2 år senere er livet mitt stort sett det samme. Bortsett fra at jeg ikke røyker.

[Gjest *Maja*]

Tusen takk for mange inspirerende svar. Er glad for at jeg ikke er alene om å tenke sånn. Et annet problem er at veldig mange av venner og familie røyker. Jeg føler nok at det hadde vært lettere om jeg var helt alene om det.

Jeg røyker for rundt 30 tusen i året. Det er helt horribelt! Selv om jeg vet det er farlig og dyrt så er det liksom ikke en last jeg er villig til å gi fra meg. Jeg tror nok jeg er en av de som må forberede meg lang tid i forveien og sette meg en dato. Et skritt er jo at jeg nå ser at jeg gjerne vil komme dit at jeg blir en ikkerøyker. Helsegevinsten er jo bra og jeg ville nok spart til en drømmeferie

La dere på dere mye? Når gikk suget og irritasjonen bort?

Anonym poster: b5a0872cc6fd3c715727f2a920132ef1

Jeg var kjederøyker. Minimunet mitt var 20 om dagen, ofte startet jeg på 20 pakning nummer to på kveldene.

Jeg la ikke på meg, men gikk ned i vekt. Ned i fettprosent og opp i muskelmasse for jeg klarte å løpe mer enn 100 meter uten å krepere når jeg stumpet røyken.

Ble jeg hissig, sur, lei meg alle de tingene som vanligvis gjorde at jeg tok meg en røyk så hoppet jeg på mølla og løp fra meg alt. Funket som bare juling.

Men som sagt: sliter du (jeg var ekstremt avhengig av nikotinen) så er Nicotinell en genial løsning.

[Gjest gjest]

Tusen takk for mange inspirerende svar. Er glad for at jeg ikke er alene om å tenke sånn. Et annet problem er at veldig mange av venner og familie røyker. Jeg føler nok at det hadde vært lettere om jeg var helt alene om det.

Jeg røyker for rundt 30 tusen i året. Det er helt horribelt! Selv om jeg vet det er farlig og dyrt så er det liksom ikke en last jeg er villig til å gi fra meg. Jeg tror nok jeg er en av de som må forberede meg lang tid i forveien og sette meg en dato. Et skritt er jo at jeg nå ser at jeg gjerne vil komme dit at jeg blir en ikkerøyker. Helsegevinsten er jo bra og jeg ville nok spart til en drømmeferie

La dere på dere mye? Når gikk suget og irritasjonen bort?

Anonym poster: b5a0872cc6fd3c715727f2a920132ef1

Jeg slutta med den daglige røyken for tre år siden. Da hadde jeg prøvd flere ganger før, men uten å virkelig ville det, tror jeg. Når jeg endelig klarte det den gangen var det faktisk latterlig enkelt - hadde nesten ikke røykesug, og det lille jeg hadde gikk over etter ei uke eller to. Forskjellen fra tidligere var nok at jeg ville det mer; jeg tok på en måte tak i hele livet mitt på en gang. Jeg innså plutselig (etter å ha levd studentlivets litt for glade dager i et par år) at jeg hadde lagt på meg i overkant av 10 kg, at jeg hadde en kondis og en form som ikke ligna grisen, og at noe måtte gjøres. Jeg bestemte meg for en dato som skulle være siste "røykedagen" min, men slutta faktisk ei uke eller noe før det, fordi jeg var så gira I samme slengen begynte jeg å trene (mer) kondis, og gikk dermed ikke opp i vekt, men ned. Som en annen har skrevet lengre oppe så inspirerte joggingen meg til å ikke begynne igjen, fordi jeg merket så utrolig godt hvor mye bedre kondisen ble med en gang jeg sluttet å røyke.

Konkrete tips fra meg:

• Jeg leste Allen Carrs Endelig ikke-røyker, som jeg egentlig syntes var skikkelig teit, men som på et vis hjalp likevel. Kan anbefales, for han har noen lure tips, triks og innfallsvinkler.
  
• Istedet for å unngå røyken, ble jeg med vennene mine ut når de skulle ut for å røyke. Røykelukten og det sosiale hjalp meg på en måte til å føle at jeg ikke helt gav slipp på røyken, men her gjelder det å være sterk og ikke falle for fristelsen til selv å ta en røyk. Du må selv finne ut om det funker for deg.
  
• Sikkert et dårlig tips, men... Jeg fortsatte å festrøyke. For meg fjernet det frykten for å "miste" røyken, for jeg hadde jo ikke tatt min siste røyk, jeg røykte bare ikke til vanlig. Nå tre år senere har jeg slutta med det også fordi jeg fant ut at det ble for dumt å fortsette med festrøykingen når jeg hadde klart å kvitte meg med røyken i det daglige.
  
• Som sagt: tren kondis og se effekten!
  
• Vær sta! Bestem deg for hvordan du vil gjøre det, og hold deg til det. Men dersom du sprekker må du ikke bruke det som en unnskyldning for å gi opp. Neste dag begynner du på ny, og later som sprekken aldri fant sted.
  
• Har hørt mange som har en røykpakke liggende hjemme og sier til seg selv at de bare har en "røykepause" for å liksom unngå det problemet med at man sier farvel til røyken for alltid (litt det samme som jeg gjorde med festrøykingen). Til slutt har man bare (forhåpentligvis) ikke lyst på røyk lengre, fordi man har hatt pause så lenge.
  

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er kjipt å være den eneste ikke-røykeren i en røykfri gjeng, ja!

I min gjeng røyket seriøst ALLE, men nå har fire av oss slutta, og vi har i tilegg blitt venner med noen fler ikke-røykere. ( vi ble ikke venner fordi de var ikke-røykere, det var bare tilfeldig)

Så nå har vi flere ikke-røykere enn røykere i gjengen, og det er godt å se at det er ræykerne som er i mindretall når de skal ut og fryse.

Men uansett, noen må være først! Mennesket er i stor grad flokkdyr, og jeg regner med at noen av vennene/familien til TS vil tenke "klarte hun det? jeg vil også! jeg spør om råd og prøver selv!", og plutselig er dere to, eller kanskje tre om det

[Gjest Kevlarsjäl]

La dere på dere mye? Når gikk suget og irritasjonen bort?

Anonym poster: b5a0872cc6fd3c715727f2a920132ef1

I løpet av den researchrunda mi, fant jeg ut at å røyke øker forbrenninga di med ca 10%.

med andre ord vil forbrenninga di ligge i 10% ekstra en stund etter røyksuget. For en vanlig kvinne med kaloribehov på 2000, tilsvarer dette ca 200 kalorier ekstra.

Med andre ord: spiser man som normalt, men legger inn en ekstra gåtur på ca en halvtime (eller forbrenner 200 kalorier ved annen aktivitet) vil man ikke gå opp et eneste gram! Men hvis man spiser som normalt, og samtidig ikke beveger seg ekstra, risikerer man å gå opp ca 1-,15 kilo.

MEN etter 3 måneder vil forbrenningen stabilisere seg tilbake til normalt (ergo verken pluss eller minus 200 kalorier) og da vil du sakte men sikkert miste de kiloene du evt la på deg.

[Quinn]

Var egentlig ikke så motivert selv.

Har sluttet 2 ganger nå, den første gangen begynte jeg igjen etter 6 måneder. Mest fordi jeg sluttet av feil grunn. Hadde ikke lyst selv, gjorde det pga en jeg var forelsket i.

Men den andre gangen funket det (ihvertfall så langt). Har ikke hatt lyst på en røyk en eneste gang. Nå skal det sies at jeg har byttet til snus. Personlig røykte jeg mest på grunn av følelsen av å holde en røyk (trygghetsfølelse) samtidig fordi jeg kjedet meg. Så jeg trodde ikke det kom til å funke med snus, siden jeg aldri har følt noe savn av nikotin når jeg har gått noen dager uten røyk (pga penger f.eks).

Men snus gir meg en god selv-destruksjon følelse (noe jeg var veldig avhengig av med røyk) samtidig som det har hindret meg å bli røyksugen ihvertfall.

Skal ikke nødvendigvis anbefale å bytte en byrde med en annen, men for noen er det lettere å gjøre det på den måten. Å gå gradvis ned.

Snus er ikke like godt, så det er lettere å slutte etterpå også.

Noen ting jeg har tenkt på i forbindelse med motivasjon og slutting:

-Du får hvitere tenner

-Du føler deg bedre generelt

-Deilig å kunne puste ordentlig igjen

-Du lukter bedre.. Gjør det å bruke parfyme mye "gøyere".

-Livet blir enklere. Du trenger ikke å planlegge ting etter røykevanene.

Jeg tenkte heller på sånne overfladiske ting, siden jeg er såpass selv-destruktiv. Det funket som motivasjon.

Jeg har forresten ikke gått opp i vekt noen av gangene jeg sluttet. Det tror jeg og har noe med at folk erstatter røyk med mat, til tider. Det er egentlig bare å passe litt på. Kutt ut noen kalorier i begynnelsen, og se hvordan kroppen reagerer. Jeg veide meg daglig, siden jeg var veldig bekymret for dette.

Men hvis du er som meg, kan virkelig det med nedtrapping fungere (aka snus, siden det er billigere enn nikotin produkter).

Bedre å snuse enn å røyke.

Hvis ikke du vil snuse, så kan du f.eks bruke noen nikotin produkter i begynnelsen. Da kan du mentalt lære deg å leve uten røyk, uten å bli påvirket av det fysiske (helt i begynnelsen).

Det gjorde ikke jeg pga penger..

[AnonymBruker]

Ser tipset har kommet tidligere, men jeg anbefaler på det varmeste å lese "Endelig ikke-røyker" av Allan Carr. Det er ikke sikkert du kommer til å slutte med en gang du har lest boka, men den har noen gode poenger som forandret mitt syn på det å røyke. Jeg sluttet ca etter et år etter å ha lest boka, da hadde idèene jeg leste der fått "gjære" i hodet så lenge at jeg tok skrittet fullt ut.

Min største overraskelse når jeg slutet å røyke var at livet fortsatte akkurat som før. Ingen ting var forandret. Dvs. røyken hadde ikke hatt den innflytelsen jeg trodde den hadde, for jeg følte meg verken rikere eller fattigere uten røyken, det var det samme livet bortsett fra at hverdagen var mindre stressende.

Hilsen røykfri på femte året

Anonym poster: 1571bece9dfd585322587e050b998cb3