Biolokiske klokker ...

[Gjest Anonymous]

Hei!

Til voksne kvinner der ute! Har dere opplevd at klokkene tikker og tiden går. Hvordan opplever dere at dere selv eller omgivelsene syns det er på tide å få barn?

Har DU gjort noen merkelig ting når panikken kommer snikende?

Har omgivelsene gjort noe som er så horibelt at det kan virke komisk?

Jeg vil gjerne ha noen morsomme innspill på det å oppleve at hvis det skal skje noe må det skje NÅ!

[Gjest Anonymous]

Jeg har gått fra en mann, fordi han ikke ville ha barn. Nestemann hadde ei lita tulle og ønsket seg en sønn. Blei ikke gravid, så etter to år blei det slutt. Nå er jeg 43, og skal til utlandet med mål å finne meg en å dele alt med, samtidig som jeg skal ha privat IVF behandling der. Grunnen til at jeg skal , eller rettere sagt vil finne en å dele alt med, er blandt annet at jeg trenger noen til å støtte meg gjennom behandlinga, men det vil jo være luxus å finne en som blir mere enn det på sikt. Husk barnløshet er et problem som ikke bare rammer kvinner i "faste parforhold".

Hva gjør en ikke for å føre genene videre.

Er dette desperat? Gjerne det, men ingen ting stopper meg.

Desperat

[Gjest Anonymous]

var det siste innlegget seriøst...?!

I så fall; du har ikke bare deg selv og dine ønsker om å "videreføre genene" å tenke på... Å ha barn krever faktisk en hel del, bl.a. stabile hjemmeforhold/foreldreforhold.

[Gjest Meg]

Hei!

Nå er jeg 36 år, og har ingen planer om å få barn.

En ting som jeg reagerer på, er at andre ser det som en selvfølgelighet at når man har nådd en viss alder, er etablert i et godt forhold, ja da SKAL man ha barn.

Hvorfor er det slik da?

Alle er jo forskjellig. Noen ønsker å få barn, jeg ønsker det ikke.

Det jeg syns er horribelt, er at jeg blir sett på som "unormal", og har opplevd at ukjente mennesker prøver å "omvende" meg.

Det dårlilgste argumentet jeg har fått er at "hjertet er så stort, der er plass både til mann og til barn"

Da jeg fikk denne servert, gikk jeg hjem fra festen vi var på. Og det var første gangen jeg snakket med den personen som sa det!

Jeg kan glede meg på andres vegne når de får barn, men har ikke behov for egne barn.

Hilsen Meg.

[Nelle]

Det var vel en klokke som tikket en gang.

Men så tok jeg ut batteriet.

Så slapp jeg å tenke noe mer på det.

Nelle

[ivanka]

har faktisk tenk litt på det her i det siste, blir jo påvirket av mediefokuseringa det har vært rundt temaet nylig.

nå har det seg sånn at per i dag har jeg overhodet ikke lyst på barn. men jeg kan jo komme til å forandre mening. det er et problem i forholdet mitt, samboeren er verpesjuk. han innser jo at det ikke er aktuelt med det første, jeg begynner på en utdanning til høsten som jeg regner med å bruke opptil 5 år på, videre vil jeg etablere meg i arbeidslivet før det kommer på tale med reprodusering.

og da befinner jeg meg brått i nærheten av 35, og min synkende fruktbarhet kommer til å være et faktum. men jeg slår meg til ro med at det ser ut til å være arvelig betinget hvor sent tiden renner ut - og både på mors- og farssiden har jeg kvinnelige slektninger som har fått sunne, velskapte barn godt opp i 40-åra, en så sent som 49(!)

så jeg håper tida strekker til så jeg fortsatt har et valg om den dagen skulle komme at jeg hører livmoren kalle om å få fylle sin funksjon...

[Gjest Anonymous]

Selvsagt skal man ikke "pådytte" andre meninger om at de skal ha barn. Bare det å spørre kan jo være fryktelig sårt for noen.

Jeg har i alle år sagt at jeg ikke vil ha barn. Og PLUTSELIG (nesten over natta) er det alt jeg kan tenke på! Sprøtt!!!

[Leo]

Den biologiske klokken er et snodig fenomen.

Selv har jeg aldri hatt lyst på barn og vet ikke om jeg kommer til å få det heller. Kroppen min derimot har nå, i en alder av 32, kommet frem til noe helt annet! Den sier fra på alle mulige måter at den har lyst til å formere seg og det fort!

Snodig følelse og være så uenig med seg selv og ja, jeg føler meg litt halvsprø!

Leo

[Katrine]

Ja du, den biologiske klokka....

Jeg bor i USA, midt-vesten, der det kan vare ganske konservativt og ogsa gammeldags noen ganger. Jeg og kjaresten min, som er amerikansk, har vart sammen i nesten 5 ar. Vi er 28 og 29 ar gamle (jeg er 29.)Han har 3 brodre og 1 soster som alle er gift, har barn, hus, mini-van (hjelp!!!), sparepenger til pensjon, osv. Med andre ord, they are doing the right thing.

Vi, pa andre hand, "gjor ikke det rette": vi har ikke barn, vi leier isteden for a eie, vi er ikke gift en gang (hjelp!! det er det de som sier...), og na skal vi flytte til Norge. Crazy, synes de...

Uansett, tilbake til den biologiske klokka, alle vennene vare og inkludert familien til min kjare kan ikke fatte og begripe at vi ikke har barn. Noen synes ogsa at jeg burde ha det i og med at jeg snart er 30!! Har du hort pa maken?

Barn vil jeg gjerne ha, men det har ikke "folt" rett enna, og jeg har stor tro pa at man burde ha barn nar man foler seg klar, eller hva? Og jeg tror bare jeg vil ha ett barn - er det sa falt da? Jeg synes det er helt OK a ha ett barn og kanskje to hunder!! he he he

Nei, det er ikke noe feil i a ikke ville ha barn. Jeg tror noen ganger at familien til min kjare er litt sjalu pa oss for vi holder oss fortsatt sa unge, kan gjore hva vi vil, og vi reiser mye, og det har ikke de muligheten til. Sa min filosofi er at de som maser pa en og ikke aksepterer at noen kvinner ikke vil ha barn, rett og slett er litt sjalu. De misunner folk som har et friere liv, som kan gjore hva de vil, osv. Det er klart at nar jeg har barn selv sa kommer jeg ikke til a onske at jeg ikke hadde gjort det, men folelsen av frihet kommer til a minske, og mindre tid til kjareste, venner, og det a reise/ga ut pa byen kommer ogsa til a foles rart.

Og noen mennesker egner seg faktisk ikke til a ha barn, for vi er jo alle forskjellige.

Nei, den bioligiske klokka er noe sammfunnet har "oppfunnet", og pga det sa foler kvinner seg presset til a gjore det som samfunnet forventer av en. Da er det viktig at hver enkel kvinne gjor det som foles rett for henne, og sa far hun bare blase i hva andre sier!!!