Bursdag, barn og seprasjon?

[AnonymBruker]

Her har vi, for inntil noen år siden, alltid feiret barnets bursdag sammen. Far og hans familie, min og min familie, pluss stefar og hans foreldre. Har aldri vært noe bråk og uro, alltid en veldig koselig dag som barnet setter pris på (nå går alle besteforeldrene veldig godt sammen). Men for noen år siden fikk far seg dame, en meget sjalu en. Hun var med på første bursdagen, og det virket som om hun koste seg, hun ble iallefall inkludert av alle på lik linje med min mann.

Men så satte hun ned foten på at far ikke får ha noe med meg å gjøre, så de siste årene har ikke far og stemor dukket opp i bursdagen til barnet. Synes det er trist på barnets vegne, men fars familie kommer som vanlig, både besteforeldre, tanter/onkler og deres barn. Men såklart, det er noe som mangler når far ikke er der.

Anonym poster: 43d6e2d4e6f0876dd036485e8b74f730

[Gjest Blondie65]

Men selv om alle oppfører seg osv. så betyr jo ikke det at det blir hyggelig eller greit for barnet likevel. Jeg kan bare snakke for meg selv og mine venninner som har samme opplevelsen. Andre har en annen opplevelse

Vel ... hvis man ikke greier å lage hyggelig stemning bør man la være.

[Eliza Doalot]

Hos oss ønsker i utgangspunktet både jeg og pappaen at bursdagen skal feires sammen. Dessverre bærer fortsatt hans foreldre nag til meg for at ekteskapet ikke varte, og vi har derfor i felleskap blitt enige om at foreløpig er det bedre for alle parter at det arrangeres to selskaper. Ett selskap ville blitt såpass anstrengt at det neppe ville blitt særlig koselig for noen, og barnet synes det er stor stas å bli feiret flere ganger.

[Gjest HunterLady]

Du vet at du setter griller i hodet på ungen ved å gjøre det slik, ja? Ungen går bare og venter på at dere skal bli kjærester igjen siden dere tilbringer så mye tid sammen.

Anonym poster: 7a06d033b391f1250ce0673f148954c7

Dette er ikke nødvendigvis helt sant. Jeg er skilsmissebarn, og jeg elsket at mine foreldre alltid klarte å feire julaftener sammen. De var også tilstede begge to på bursdager og andre store begivenheter. Hverken jeg eller mine brødre hadde forhåpninger, og han yngste var på tidspunktet ca 8 år. Jeg snakket mye med min lillebror og forklarte fakta, dvs at våre foreldre aldri kom til å bli sammen igjen.

Jeg tror det er viktig at man poengterer dette for barnet/barna slik at de ikke får forhåpninger. Barn er ikke dumme, og forstår ekstremt mye mer enn man tror.

Vi vet at de aller fleste barn elsker at familien er samlet, så hvorfor skal man ikke strebe etter å oppfylle dette ønsket innimellom?

[smilo]

VI har ikke feiret bursdager sammen etter at vi skilte lag i fjor sommer, men dette er like mye fordi det ville blitt for mange på en gang for både hans og min leilighet. Så da feires ungene to ganger. Men hadde vi hatt plass så kunne vi fint ha gjort det.

Men vi møtes jevnlig, jeg og min mor var hos ham på julaften og vi kan fint spise middag sammen eller dra sammen på aktiviteter som f.eks 17. mai eller idrettsarrangement.

Allikevel har vår datter på 12 allerede sett for seg muligheten for nye partnere i fremtiden, og er på det som en helt grei løsning.

Selv om jeg og barnefar er gode venner, det aldri har vært verken utroskap eller andre lignende ting i vårt samlivsbrudd så vil ikke hans foreldre prate med meg. Jeg skjønner ikke dette så lenge vi er enige, men jeg velger å overse den delen foreløpig så lenge de oppfører seg i forhold til ungene når vi møtes i andre sammenhenger som bursdager hos felles kjente og fremtidige konfirmajoner mm. Jeg ser på det som deres tap.

[Gjest Marmot]

Det står i vår samværsavtale at vi skal feire bursdagene sammen og at det skal feires der barnet bor. Da kommer alle til å være invitert; min familie, eksens familie, eksens eventuelle nye kjæreste, min eventuelle nye kjæreste osv. Er det noen som ikke takler det, får de bare la være å komme.

Hadde noen i min familie satt seg på bakbeina for en sånn ordning fordi de var såret over noe eksen gjorde mot meg, hadde jeg blitt så rasende at jeg ikke har ord for det engang.

[Gjest Marmot]

MYE tid er det overhodet ikke. Det var familievernkontoret som rådet oss til dette for at barnet skulle få se pappaen oftere. Og for at det er sunt for barnet å se at man kan samarbeide og gjøre ting sammen innimellom. Jeg snakker ikke om daglig. Heller ikke ukentlig.

Jeg er helt enig med deg. Og jeg ønsker å vise barnet mitt at selv om man ikke lenger ønsker å være kjæreste med noen, kan man fint være venn med og glad i noen likevel.

Mine foreldre bodde fra hverandre, og selv om vi til og med feiret jul sammen, hadde ingen av oss noen forhåpninger om at de skulle bli sammen igjen. Kan ikke huske å ha ønsket det heller.

[Batteri]

Jeg ville innvitert til bursdag, med beskjed om at familie på begge sider er bedt, og at dem som ikke klarer å oppføre seg i en sånn setting ikke er velkomne.

Helt enig.

[Gjest Pappa87]

Litt oppsummering fra meg.. Situasjonen er fastlåst og jeg har gitt opp, derfor blir det to bursdager mot våres vilje.. Min familie( foreldre, bror, besteforeldre osv osv) lurer på hvorfor vi skal feire sammen når hun har gjort som hun har gjort og oppført seg som hun har gjort og gjør..

Jeg kan forstå foreldrene mine, men jeg prøver å bygge opp et godt vennskapsforhold + et godt samarbeid med ekskona for barnet vårt sitt skyld.. Det her blir bare trist og nok en smell av 100 andre smeller som kommer for tiden..

[Marsipan]

Litt oppsummering fra meg.. Situasjonen er fastlåst og jeg har gitt opp, derfor blir det to bursdager mot våres vilje.. Min familie( foreldre, bror, besteforeldre osv osv) lurer på hvorfor vi skal feire sammen når hun har gjort som hun har gjort og oppført seg som hun har gjort og gjør..

Jeg kan forstå foreldrene mine, men jeg prøver å bygge opp et godt vennskapsforhold + et godt samarbeid med ekskona for barnet vårt sitt skyld.. Det her blir bare trist og nok en smell av 100 andre smeller som kommer for tiden..

Foreldrene dine (og forsåvidt resten av familien din) burde forstå verdien av at du har et godt samarbeid med ekskona! Utrolig trist at de ikke klarer å legge egne følelser til side for barnets skyld, det er jo tross alt ikke dem dette handler om.

Jeg syns du skal ha cred for forsøket! Og lykke til videre

[smilo]

Jeg er imponert over at du faktisk gjør det du kan for et godt samarbeid med exkona, selv om det sannsynligvis medfører en god del såre føelser hos deg, slik jeg leser det. At dine foreldre ikke vil komme i bursdag sammen med henne tror jeg fakktisk jeg hadde blitt sint over. Det er du som er såret, og når du klarer å samarbeide med henne så burde de kunne svelge den kamelen den ene dagen for barnets skyld. Hvis de ikke kan det så ville jeg foreslått at de kommer en annen dag.

Jeg håper dette ordner seg for dere alle.