Bursdag, barn og seprasjon?

[Gjest Pappa87]

Hei!

Lurte på en ting, dere som er separerte/skilt osv osv.. Feirer dere bursdagen sammen med deres felles barn? Eventuelt hvorfor? hvorfor ikke?

[Gjest imli]

Me feirar alle bursdagane til barna med heile familien på begge sider.

[Gjest Magdalene]

Her ble det feiret sammen.

Syns det er viktig å huske på at det er barnets dag. Mam bør virkelig klare å legge "feider" til side for barnets skyld.

[Sulosi]

Vi feirer hver for oss. Ikke fordi det er så mange feider men hans familie har mange "kamper" innad som jeg ikke orker å forholde meg til.

[Gjest Pappa87]

Ok Bare lurer se Har en som fyller år snart, problemet er bare det at foreldrene mine vil ikke feire med min ekskone, fordi de er såret over at hun ble forelsket i en annen fyr, mistet følelsene sine for meg og valgte å gå i Desember.

Så jeg er i et stort dilemma om dagen, familien på mine side vil ikke, mens familien på hennes side vil gjerne Jeg og ekskona har et godt vennskapsforhold med noen småirritasjoner hele tiden egentlig.. Hva ville dere gjort?

[Marsipan]

Jeg ville innvitert til bursdag, med beskjed om at familie på begge sider er bedt, og at dem som ikke klarer å oppføre seg i en sånn setting ikke er velkomne.

[org]

Ok Bare lurer se Har en som fyller år snart, problemet er bare det at foreldrene mine vil ikke feire med min ekskone, fordi de er såret over at hun ble forelsket i en annen fyr, mistet følelsene sine for meg og valgte å gå i Desember.

Så jeg er i et stort dilemma om dagen, familien på mine side vil ikke, mens familien på hennes side vil gjerne Jeg og ekskona har et godt vennskapsforhold med noen småirritasjoner hele tiden egentlig.. Hva ville dere gjort?

Jeg tror du kan ordne opp i det. Hvis du tar en god prat med familien din, og forklarer at du og mor klarer å legge problemer til side, skjønner de sikkert at de også må det.

Link det gjerne mot barnet. :-)

Det er tross alt ikke dem som har rett til å være såret.

[Gjest megsan]

Hei

Jeg har jobbet en del i barnehage, og kommer aldri til å glemme en 6 åring der som sa til meg. "Jeg savner alltid noen jeg. Når jeg er hos mamma, da savner jeg pappa. Når jeg er hos pappa, da savner jeg mamma."

Det fikk meg til å tenke...

La dette være barnets dag. Klart at hun/han ønsker at alle skal være der. Snakk m. de i familien som ev. ikke fikser dette. Si at alle er invitert, og at vi for barnets skyld, skal legge problemene vekk denne dagen. Selskapet kan jo gjøres kort og barnevennlig. F.eks kake og kaffe, et par timer midt på dagen?

[Gjest pysepusen]

Nå er jeg skilsmissebarn og er ikke forelder i denne situasjonen. Mamma og pappa ville feire min første bursdag (første hvor de var fra hverandre) sammen. Etter det sa jeg til mamma at jeg ville dele det. Det ble bare rart...

[Gjest fr21_5ffdsa]

Her er det noen i nærmeste familie som er skilt. Vi inviterer alltid alle til bursdagsfeiring. Alle pleier å komme. Når det gjelder de som er skilt, så pleier den parten som holder dårligst ut med den andre heller å gå noe tidligere fra selskapet (uten å lage noe særlig baluba ut av det).

[solsikkefrø]

Vi har bestemt oss for at bursdagen, 17 mai, første skoledag osv gjør vi sammen. Tror det er viktig for barn å se at man som foreldre kan gjøre ting sammen for barnets skyld. Pappaen kommer også til oss og spiser middag med oss en gang i blandt. Barnet vårt setter helt klart pris på at vi har muligheten og evnen til å få det til på den måten. Jeg har selvsagt full forståelse for at det ikke er mulig i alle situasjoner.

[AnonymBruker]

Det eneste relevante spørsmålet for meg er: blir det hyggelig?

Altså, kommer folk til å genuint kose seg i bursdagen, eller blir det falskt og påtatt og fullt av små spydigheter og stikk?

Jeg er skilsmissebarn som alltid ble feiret to ganger, rett og slett fordi en fest med begge foreldre til stede ikke ville vært noe hyggelig for noen- og da er det like greit å la være.

Anonym poster: 7e2a4557e7dda3e545e8dc5fca08c7e8

[Gjest Blondie65]

Her må de voksne som ikke en gang er part i konflikten besinne seg. Det er barnets dag, ergo legges alt annet til side slik at barnet kan feire sin dag med sine foreldre og familie rundt seg.

Men det går jo an å ha en "åpent hus" løsning der de som har problemer med å befinne seg i samme rom som barnets mor kan gå tidligere når de har fått nok.

Jeg ville ha invitert alle til barnets dag og pratet med de voksne som har problemene på forhånd.

[AnonymBruker]

Det ville bli en utrolig rar stemning å skulle få hans familie inn i huset nå så kort tid etter bruddet (første år som separert her, også, og svigerfamilien har generelt ikke noe godt å si om meg som ikke tålte at gubben pøka på en treningsvenninne). Dessuten er det like så greit å innse at man ikke er en familieenhet lenger, både for å gjøre det så enkelt som mulig å bli inkludert for eventuelle nye partnere i fremtiden, samt at barna gjerne får falske forhåpninger om at mamma og pappa skal bli kjærester igjen når alle større begivenheter feires i fellesskap.

Anonym poster: 7a06d033b391f1250ce0673f148954c7

[AnonymBruker]

Vi har bestemt oss for at bursdagen, 17 mai, første skoledag osv gjør vi sammen. Tror det er viktig for barn å se at man som foreldre kan gjøre ting sammen for barnets skyld. Pappaen kommer også til oss og spiser middag med oss en gang i blandt. Barnet vårt setter helt klart pris på at vi har muligheten og evnen til å få det til på den måten. Jeg har selvsagt full forståelse for at det ikke er mulig i alle situasjoner.

Du vet at du setter griller i hodet på ungen ved å gjøre det slik, ja? Ungen går bare og venter på at dere skal bli kjærester igjen siden dere tilbringer så mye tid sammen.

Anonym poster: 7a06d033b391f1250ce0673f148954c7

[solsikkefrø]

I vår situasjon har ikke pappaen gjenlevende familie i det hele tatt, så hvis vi skulle delt det ville det blitt kun han og barnet. Det har selvsagt litt å si for hvordan vi har valgt å gjøre det.

[Gjest Blondie65]

Du vet at du setter griller i hodet på ungen ved å gjøre det slik, ja? Ungen går bare og venter på at dere skal bli kjærester igjen siden dere tilbringer så mye tid sammen.

Anonym poster: 7a06d033b391f1250ce0673f148954c7

Er det en allmen gyldig regel som sier det? Hvis en gjør et klart og tydelig skille mellom hverdag og når pappa/mamma er på besøk og en i tillegg har nye partnere samt at en også forklarer barnet hva som foregår tror jeg ikke det blir så mye "griller" at det gjør noe.

[Gjest Blondie65]

Det eneste relevante spørsmålet for meg er: blir det hyggelig?

Altså, kommer folk til å genuint kose seg i bursdagen, eller blir det falskt og påtatt og fullt av små spydigheter og stikk?

Anonym poster: 7e2a4557e7dda3e545e8dc5fca08c7e8

Det er en forutsetning at de voksne setter barnet i sentrum og kan oppføre seg høflig og normalt hyggelig. Kan man ikke det bør det ikke gjøres på denne måten.

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor noen utenfor forholdet skal blande seg i en sak som ikke angår dem på en slik måte at det går utover deres eget barnebarn, nevø/niese, etc.

[solsikkefrø]

Du vet at du setter griller i hodet på ungen ved å gjøre det slik, ja? Ungen går bare og venter på at dere skal bli kjærester igjen siden dere tilbringer så mye tid sammen.

Anonym poster: 7a06d033b391f1250ce0673f148954c7

MYE tid er det overhodet ikke. Det var familievernkontoret som rådet oss til dette for at barnet skulle få se pappaen oftere. Og for at det er sunt for barnet å se at man kan samarbeide og gjøre ting sammen innimellom. Jeg snakker ikke om daglig. Heller ikke ukentlig.

[Gjest pysepusen]

Det er en forutsetning at de voksne setter barnet i sentrum og kan oppføre seg høflig og normalt hyggelig. Kan man ikke det bør det ikke gjøres på denne måten.

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor noen utenfor forholdet skal blande seg i en sak som ikke angår dem på en slik måte at det går utover deres eget barnebarn, nevø/niese, etc.

Men selv om alle oppfører seg osv. så betyr jo ikke det at det blir hyggelig eller greit for barnet likevel. Jeg kan bare snakke for meg selv og mine venninner som har samme opplevelsen. Andre har en annen opplevelse