"Utagerende" 4-5 åring

[AnonymBruker]

Jeg har et spm i forb. med en jente som nærmer seg 5 år.

Hun er et intelligent og aktivt barn, med temperament og en del humørsvingninger.

Problemet er at hun i perioder absolutt ikke vil høre på hva jeg sier, bryr seg ikke om å gjøre som hun får beskjed om.

Det virker som hun ikke respekterer noe av det jeg sier og ofte gjeiper hun eller sier stygge ting dersom jeg blir sint på henne eller gir henne beskjed om noe som hun ikke liker eller har lyst til.

Jeg er ikke den som lar henne få viljen sin i alt og hun får ikke bestemme hvis vi ikke har avtalt at det er hun som skal bestemme noe.

Har selv kort lunte og temperament, og tåler lite sånn oppførsel, så egentlig har jeg mest lyst til å sette henne inne på rommet sitt til hun oppfører seg, men prøver å takle oppførselen hennes ved å si at slik sier/gjør man ikke, det er stygt, ikke lov osv, og på en rolig men bestemt måte. Får som oftest en gjeip eller stygge håndbevegelser tilbake.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og setter veldig pris på deres råd og erfaringer!

Hun er på den andre siden veldig knyttet til oss og kan gråte litt når vi leverer i bhg eller en av oss skal ut en tur.

Anonym poster: 272499a924ec31f0ed00eefc167421f6

Anonym poster: e5c17fa7b63eb2a594bc849f2f5b3337

[Gjest Beaa]

Det jeg har gjort i slike situasjoner er å ta barnet til side, og sette meg ned med det og få roet ned slik at vi har kunnet ha en skikkelig samtale. Når hun er såpass gammel bør hun skjønne og ta det til seg hvis du forklarer henne at " når du sier sånt/gjør sånt, så blir mamma irritert fordi vi hadde en avtale"

Og få henne til å forstå at dere har avtaler. Når hun da begynner å skape seg kan du prøve å henvise til avtalen deres. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Dette er jo rent trass og forhandlingsteknikker fra barnets side.

I tillegg til å "ha en avtale", og henvise til at hun bryter avtalen hvis hun oppfører seg uakseptabelt, tror jeg nok du må innføre noen konsekvenser. At mamma blir irritert er ikke nødvendigvis konsekvens nok for en temperamentsfull femåring. Å innskrenke "goder" som en logisk konsekvens av handlingen vil være av mer direkte betydning for barnet. Det kan brukes i både positiv og negativ sammenheng (liker ikke ordene belønning og straff, men i prinsipp er det jo nettopp det).

Ved å innføre slike konsekvenser har også du et slags forhandlingskort i situasjonen.

Jeg snakker av egen erfaring. Ikke som mor, men som det ekstremt hissige og trassige barnet

Det ble "folk" av meg, og jeg forsto absolutt sammenhengen mellom handling og konsekvens fort. Samtaler, derimot, ble alt for dillete og kjedelig for et utålmodig barn som meg.

[AnonymBruker]

Ja hun er forsåvidt ganske utålmodig av seg også.

Det blir som oftest hyling og rabalder dersom konsekvensen blir at hun ikke får lov til noe, eller blir fratatt noe. Skal vi bare tåle det? OG kan jeg "true" med at konsekvensen blir at hun ikke får lov til å ha bamsen med seg ut for eksempel?

TS

Anonym poster: 286bfa78d059d637334a04daf780f782

[Hedda-78]

Rabalder må man tåle, det er jo hennes reaksjon på at hun opplever konsekvenser. Det er klart hun må få lov til å bli sint når hun blir fratatt et gode. Men du må ikke gi deg likevel. I slike situasjoner (altså hvor barnet er sint/lei seg for noe som jeg har "påført" ham), pleier jeg ikke å trøste, men prøver heller å avlede med noe morsomt for at raserianfallet ikke skal vare i tre kvarter.

Jeg synes det er fornufting å fortelle barnet på forhånd hva konsekvensen blir hvis hun ikke oppfører seg ordentlig. Så ja, du kan godt true med at hun ikke får ta med bamsen ut. Men hvis hun gjør som du sier, må hun naturligvis få ta den med.

Ellers synes jeg det er vesentlig å definere hva som er bra oppførsel, og hva som ikke er bra oppførsel, slik at du og din mann reagerer på samme måte, og at konsekvensene/premiene står i forhold til hverandre.

[ytrap86]

Har en sånn datter selv og har vel prøvd de fleste av straffe metodene med å ta fra henne leker, innskrenking av tvtitting, godistap osv... dabegynte hun å svare tilbake at det ikke gjorde noe og forsatte med ugangen.

Nå tar jeg henne til meg, roer henne ned og spør om hun vil at mamma skal bli sint, svaret er jo som oftest nei, da forklarer jeg at mamma blir det hvis hun fortsetter slik, pluss at det for en konsekvens- tap av et eller annet. Av og til funker det, andre ganger ikke. Ved større utbrud så er det time out på stolen eller i gangen som funker hos oss. roe barnet ned og spørre om hun vet hvorfor hun ble satt der og fortelle og forklare det...

[AnonymBruker]

Ja det er jo det at hun svarer tilbake også.

Vi har hatt en del krangler pga at vi begge er sta og temperamentfulle. Skal absolutt prøve de rådene jeg har fått slik at vi kan få det litt roligere og bedre sammen.

Anonym poster: 286bfa78d059d637334a04daf780f782

[Gjest Mamma]

Har brukt timeout på mine barn og har fungert bra for osd