Dere som hadde spesielt blide babyer..

[Gjest Gjest]

Min eldste har samme personlighetstrekk nå som 17åring som han hadde som spedbarn ja. Han er også over gjennomsnittet pen, og var det som barn også. :0) Og flere av mine venninners barn har ikke vært så heldige med utseendet, alt fra spedbarnsalder. Så det er et faktum. Men der min sønn sjarmerer seg igjennom fordi han ser flott ut, har de andre personlighetstrekk som gir dem akkurat de samme fordelene.

Eller motsatt. Noen ganger går min råflotte 185cm 75kilo tunge, bredskuldrede, isblå øyne, laaaangt tykt blondt hår og maskulint symmetrisk ansikt sønn på en gigasmell. Og hans lille småfete kompis med oppstopper og korte bein sitter igjen med premien rett og slett på ren utstråling og kjapp i kjeften.

Men, selvfølgelig skulle alle helst vært HELT like, formpressa og slipt, direkte fra kardemommeby. For sine mødres skyld.

[AnonymBruker]

Takk for flotte svar, folkens! Endelig svarer folk på det tråden handler om!

Og til hun som sa noe om dette med kolikk o.l. Barnet mitt hadde kolikk, og sliter av og til enda med magen, men så lenge han ikke har vondt pga. det så er han i superhumør. Så tviler på at det er sånn at de som har startet livet med kolikk, har større sjans for å ikke bli solstråle-unger.

Anonym poster: def694b62cde537150b9b999cec7f213

[lillevill]

Takk for flotte svar, folkens! Endelig svarer folk på det tråden handler om!

Og til hun som sa noe om dette med kolikk o.l. Barnet mitt hadde kolikk, og sliter av og til enda med magen, men så lenge han ikke har vondt pga. det så er han i superhumør. Så tviler på at det er sånn at de som har startet livet med kolikk, har større sjans for å ikke bli solstråle-unger.

Anonym poster: def694b62cde537150b9b999cec7f213

Nei, men det var jo egentlig ikke det jeg mente heller. :P Jeg mente at foreldre som ikke har kolikk barn kansje tror de har blidere unger, så siden du ikke nevnte noe om det så tenkte jeg at kansje babyen deres ikke hadde noen plager som liten, siden han er blid av seg.

Jeg har en god veninne som hadde kolikkbarn som skrek veldig i den første tiden, men når det gikk over så ble gutten fryktelig blid.

Er ikke alle barn blide og glade da? Jeg tror ikke jeg kjenner et barn som alltid er surt og grettent. :P

Endret 7. august 2012 av lillevill

[Redbull]

Jenta mi er snart 2 og fortsatt blid som en sol! Klart hun har mer vilje og meninger nå, men hun er forsatt jevnt over smilende og fornøyd

[Teriyaki]

Er ikke alle barn blide og glade da? Jeg tror ikke jeg kjenner et barn som alltid er surt og grettent. :P

De fleste barn er nok blid og glad ja, men noen har absolutt mer sutre-tendenser enn andre Barn er jo forskjellig akkurat som oss voksne. Noen av oss blir lett gretne, noen av oss er mer monotone (monotome? ) i humøret, mens andre er sånn glad-folk, som smiler og ler hele tiden.

Har også en ganske blid gutt, men han er bare (nesten) ni måneder da, så kan egentlig ikke svare noe særlig her.

[Brukernavn]

Datteren vår var en usedvanlig blid og fornøyd baby. Hun er fortsatt, i en alder av 11 år, usedvanlig blid. Jeg venter med gru på tenårene...regner med at forandringen kommer da...

[ViljaH]

Min blide baby ble til en blid gutt Det er del av hans personlighet å ha jevnt godt humør. Skriker bare hvis han slår seg. Sutrer bare hvis veldig trøtt. Lite trassig. Og jammen er han blitt mere pen, han har de vakreste øynene jeg har sett på et barn noengang

[AnonymBruker]

Hvor vakker en barn er har da ingenting med personlighet å gjøre!

Mitt første barn var et usedvanlig vakkert barn, og hun var vanskelig og umulig. Hun var urolig og skrek mye.

Hun trasset mye og var sta og egen- Dette er personligheten hennes. Hun kunne hylskrike bare jeg tok borti henne, eller hun bare slo seg litt.

Idag er hun likedan - hun har en vanskelig personlighet og sliter mye psykisk.

Mitt andre barn var også usedvanlig vakkert, men hun var snill og rolig og smilte hele tiden. Virket trygg og god og gråt kun når hun virkelig hadde behov for det.

Idag er hun er sikker, trygg og god jente, og er fornuftig og veslevoksen.

Hun er lett å ha med å gjøre, og samarbeider bra. Ingen problem med henne.

To vakre jenter med total forskjellig personlighet.

Anonym poster: 6b562cabfb3de71dbe3bad2c216e5136

[Teriyaki]

AB over meg, du har nok missforstått, denne tråden handler ikke om vakre barn og om det hadde noe å si i forhold til personligheten. Dette med utseende var nok en avsporing av tråden.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke personligheten er hogget i stein fra fødselen, så ville ikke antatt at blid baby blir en blid voksen like lite som at en vakker baby blir en vakker voksen.

Anonym poster: e655117878fc8999b9152490c8a6b139

[Silfen]

De fleste er pene babyer. Men det skjer et skille i 3-4-5 års alderen når man mister babypreget og blir slik man skal vokse opp og bli. En del mister søtheten sin da.

[Teriyaki]

De fleste er pene babyer. Men det skjer et skille i 3-4-5 års alderen når man mister babypreget og blir slik man skal vokse opp og bli. En del mister søtheten sin da.

Jeg leste en artikkel om en undersøkelse ang. dette. Altså folk fikk se bilde av 100 ulike babyer, også fikk de se bilde av disse babyene som voksen, i ulikt rekkefølge. Så skulle bildene rangeres etter hvor pene de syntes dem var. Det var ikke noen sammenheng mellom at de som fikk best resultat på utseende som baby, også fikk det som voksen.

En annen ting er, at når det kommer til personlighet, så har jo oppvekst og miljø mye å si også. Likevell er jeg sikker på at man kan se om en baby har blidt og positivt humør som personlighetstrekk fra ganske tidlig av. Noe annet er det jo om dette opprettholdes. En person som møter svært mye motgang, vil ikke alltid klare å fortsette å være den blide og sprudlende personen, den en gang var.

[Binta Ba]

Jentungen min er også slik; veldig blid, utadvendt, litt tøff, og har konstant fått høre hvor vakker hun er. Tror nok det har mye med blidheten å gjøre, ja:) I tillegg har hun veldig proposjonale trekk.

(..proposjonale.? )

Hun er nå snaaart 2år, og like blid og utadvendt. De første tre ukene var hun et helvette, det kan jeg fint innrømme, men innbiller meg at mange barn er nettopp det:P

Jeg var visst også et veldig utadvendt, nysgjerrig og smilende barn og det har absolutt holdt seg..

[Ciara]

Tja, både og.

Jeg tror mye ved et barns personlighet er der fra starten av. Men det med humør kommer jo helt an på årsaken til det, tenker jeg. Noen babyer forblir jo solskinnsunger, men løpet er ikke kjørt om ikke de er blide fra starten av.

For eksempel:

Min sønn var ikke en utpreget blid baby fra starten av, tvert i mot var han temmelig skrikete og rastløs av seg. Det han derimot hadde fra starten av, var en veldig vilje til å bevege seg og komme seg rundt. Tidlig aktiv, sterk i nakken, reiste seg opp, krabbet. Og etterhvert som han fikk til det motoriske har han blitt mer og mer harmonisk også. I dag er han en løpende og smilende toåring, for å si det slik, men fortsatt utålmodig av seg.

[amonyn]

Venninnen min fikk en baby som var usedvanlig blid og fornøyd. Tror nesten aldri at han gren, bare om noen andre begynte å grine. Men det gikk fort over.

Nå er han 3 år og fortsatt utrolig blid. Så jeg vet ikke, jeg, men han er alltid blid og glad. Ler masse og smiler nesten hele tiden.

[ViljaH]

Jeg har også et jevnt godt humør, som min sønn. Det betyr nok litt, både for arv og miljø. Pappaen er også stort sett i godt humør og utadvendt, men mer fyrrig enn meg.

[Gjest Gjest]

Du virker jævlig høy på pæra for å være upolitisk korrekt.

Anonym poster: 0e8f122c01107040d7212d68b55e45c3

Herlighet..det må da være lov å bli stolt over at fremmede skryter over en nydelig baby, uten at man er høy på pæra?? Helt utrolig hvordan noen klarer å vri om alt til noe negativt. Skjønner godt den gode og stolte mammaen må føle...: