Var dette egentlig en date?

[Binta Ba]

Aaaaw...you like each other.

Detta ordner seg:)

[AnonymBruker]

På tide å dra denne tråden opp fra avgrunnen igjen så jeg kan overanalysere litt mer i godt selskap

Det har vært fullstendig tyst siden sist vi møttes, med unntak av noen statuskommentarer og "likes" på facebook. Jeg har vært så vanvittig opptatt med studiene (hvem sa andreåret var en lek? Ikke jeg hvertfall!) at jeg har virkelig ikke hatt tid til å tenke på noe som helst annet enn oppgaver, så det er absolutt like mye min feil som hans. Er litt frustrert sånn generelt over arbeidsmengden for tida, har ikke hatt tid til å treffe noen av vennene mine utenfor skolen, og ja...blæ. Jeg leverte semesteroppgavene mine på mandag, så nå blir det litt roligere frem mot eksamen hvertfall Men nok om det.

Sist helg kom det melding, gitt! Han beklaget stillheten og fortalte at han hadde vært i London og laga tv-serie, men han skulle komme hjem denne uka og lurte på om jeg ville treffes til nok en maratonkaffe nå i helga. Jeg beklaget tilbake og forklarte hvor mye jeg hater livet til professorene mine, og sa at kaffe hørtes herlig ut. Vi ble enige om å treffes på søndag.

Så, tidligere denne uka ble jeg invitert på spillkveld hos venninna mi (som er samboer med bestekompisen hans, tror jeg har nevnt disse to gærningene tidligere) og der var jo selvsagt han også invitert, uten at noen hadde sett viktigheten av å fortelle meg det Sto på badet og ordna meg da jeg fikk melding fra venninna mi hvor det sto "XX just asked if you're joining us tonight".

Så, etter jeg hadde defibrillert meg selv et par ganger, satte jeg verdensrekord i distansen mellom leiligheten min og deres. De hadde invitert et annet vennepar også, så det føltes på ingen som helst måte som noe hint, altså Han kom en halvtime etter meg, og jeg fikk en kjempeklem og et smått sjenert "I didn't know you'd be here, what a nice surprise". Og der mista jeg helt gangsynet og sunn fornuft og chi og tao og hva det nå heter. Kort sagt: jeg har savna gutten. Litt mer enn jeg var klar over, tror jeg.

Vi tok en røykepause i løpet av kvelden, og med en gang vi var på tomannshånd ble han helt rar, og stemninga var skikkelig spent. Han babla ivei som en foss, og på et tidspunkt var jeg nesten redd han skulle demontere lighteren sin og tenne på hele huset eller noe. Og han gjentok igjen og igjen hvor smart han synes jeg er og det var liksom ikke måte på hvor mange komplimenter han skulle klare å skvise inn i hver setning. Skulle tro jeg var datter av Super-Jesus og Batman eller noe. Så lenge vi var med de andre, virka han helt normal og avbalansert, men da vi slo følge til t-banen på vei hjem, var han tilbake til nervøs og fomlete. Jeg skulle av banen et par stopp før ham, så det ble en litt brå avslutning på samtalen og kjapp nattaklem.

Og nå er jeg bare fryktelig nervøs for i morra. Aner faktisk ikke hvor jeg har ham i det hele tatt, det føles så rart at vi kan gå halvannen måned uten å se hverandre, og når vi først møtes er det som om det knapt har gått en uke siden sist. Det plager meg også at jeg ikke greier å få ham ut av hodet. Har prøvd iherdig de siste tre dagene å få fokuset over på hva som helst annet, men det går bare ikke Det er virkelig ikke likt meg heller, jeg blir aldri så opphengt i noen når det ikke har skjedd noe mellom oss.

Huff, jeg var egentlig klar for å avskrive hele prosjektet, men nå sitter jeg her og tripper og vil bare se ham. Samtidig som at jeg nesten ikke vil heller, fordi jeg er redd jeg skal våkne og skjønne at han faktisk ikke er interessert på den måten.

Hjelp/trøst/ambolt i hodet anyone?

Anonym poster: bd2ac8a76fd8a5396f2b90742732638b

[Cordelia]

Jeg tror du har en som er rimelig betatt av deg her. Mistenker det kan være grunnen til at han oppfører seg en smule keitete iblant.

Endret 4. november 2012 av Cordelia

[Binta Ba]

Aaaw, you still like each other.

Gleder meg litt til referat senere idag, altså.

Dette ordner seg.

Bare treff ham, og se hvordan det går. At han liker deg, er jo tydelig, selv om dere begge har vært travle. Bare sørg for å vise at det ikke bare er HAN som ikke har hørt fra deg;)

[AnonymBruker]

Da er jeg hjemme igjen, ble en beskjeden 5-timers kaffe i dag bare Jeg har noe lesing jeg må få unna før i morra, så måtte forlate ham litt tidligere enn jeg egentlig ville.

Shit, har en ganske dårlig følelse nå egentlig. Jeg spurte ham på vei til bussen om han var ledig neste helg, og han sa at han måtte sjekke kalenderen sin, han skal til Irland og jobbe en tur i løpet av neste uke (altså ikke uka som kommer, men den etter), men han hadde mista helt oversikt over alt av datoer etter all reisinga i det siste, og hadde ikke med seg avtaleboka si. Er et par timer siden jeg kom hjem, og har ennå ikke hørt noe, han pleier alltid å være kjapp til å svare på ting, så jeg har en følelse av at han drøyer det med vilje. Han har dårlig med internettforbindelse hjemme, så det er ikke umulig at den har svikta, men jeg har fortsatt en dårlig følelse.

Redd for at jeg var alt for "på" i dag, og at det kanskje ble litt mye. Han var skikkelig i ertehumør i dag, og da jeg lot som om jeg var snurt sa han "I just love to get you riled up". Så da ble det liksom litt vanskeligere å holde fingrene av ham også, og da vi gikk mellom kaféene (turné, tross alt, kan jo ikke tilbringe hele dagen på bare ett sted) gikk vi liksom og dytta borti hverandre, og på hvert sted vi satte oss ned passa han på å sitte nærmest mulig meg - heller ved siden av meg enn rett ovenfor. Klarte jo ikke å la være å borti ham da liksom Følte at jeg dro den litt langt mot slutten, satte opp skikkelig bambi-tryne og sa (på fleip) "I'm starting to think you don't really like me much at all" hvorpå han svarte "but XX...I do like you. A lot" Jeg hadde litt lyst til å bite av meg tunga, jeg synes det er så tacky å fiske etter kompliment på den måten - hva annet skulle han ha sagt liksom?

Da vi kom til bussholdeplassen sa han at han gjerne ville at jeg skulle sende ham det nye manuset mitt, og han håpa at vi kunne treffes igjen snart, men han visste som sagt ikke helt når han skal til Dublin. Fikk en stor klem og streng beskjed om å spise middag med en gang jeg kom hjem. Jeg var ikke sulten, og takket nei til middag da vi satt på den siste kaféen, så han ble litt småbekymra for om jeg var i ferd med å bli syk eller noe. Han sa at neste gang ville han at vi skulle spise middag sammen, og han sa han skulle ta kontakt snart. Virker jo fint det, men problemet er bare at det som regel alltid ligger en melding og venter på meg på facebook eller mailen når jeg kommer hjem etter å ha møtt ham, og nå har det gått flere timer uten at jeg har hørt noe. Jeg har bestemt meg for å ikke sende manus før han har svart ang neste helg, føler at jeg har pusha mer enn nok som det er i kveld.

Huff, forventer halvveis å få en melding hvor det står noe ala "tror vi bør holde litt avstand en stund, virker som vi vil forskjellige ting" eller noe sånt Mulig det bare er jeg som er negativ, men har virkelig ikke følelsen av at dette gikk helt som jeg ville ønsket.

Anonym poster: bd2ac8a76fd8a5396f2b90742732638b

[Gjest Nikki09]

Merker at jeg ble nysgjerrig her! Oppdatering? :-)

[Binta Ba]

Pft, det er tydelig at han liker deg. Men kan fint hende han er usikker på om det er gjensidig.

Hvorfor ikke gjøre det så enkelt som å sende ham en melding hvor du skriver "Jeg liker deg." Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Kom aldri noen melding på søndag, han var bare innom og likte facebookstatusen min (en temmelig kjedelig status egentlig). I går ettermiddag fikk jeg melding, han sa han hadde det gøy på søndag og at han nå har sjekket reisetidene sine. Han drar tidlig søndag morgen, men har litt tid på lørdag. Jeg svarte at jeg er ledig lørdag, og at han får si fra hva som funker for ham. Ikke fått noe svar (han leste den i går). I tillegg har han vært skikkelig mye på facebook i dag, han posta nettopp en status som endte i en kjempediskusjon, og av en eller annen merkelig grunn skriver han ting om nordmenn der(!?) som en rar digresjon. Men svare på meldingen min? Neeeeida. Føler liksom at han virket så lite gira i den meldinga jeg fikk også, mer som "har litt tid hvis det var noe viktig" eller noe sånt :/

Pft, det er tydelig at han liker deg. Men kan fint hende han er usikker på om det er gjensidig.

Hvorfor ikke gjøre det så enkelt som å sende ham en melding hvor du skriver "Jeg liker deg." Enkelt og greit.

Hvis han fortsatt er usikker på det tror jeg han trenger en tur til optikeren OG ørelegen Jeg var virkelig overtydelig på søndag, jeg mener virkelig.

Han er veldig sky og sjenert, og jeg tror det skal utrolig lite til for å skremme ham vekk, så jeg vil ikke sende en så direkte melding ennå, jeg tror jeg har blottlagt meg nok som det er.

Og det at han ikke svarer nå, når ballen ligger hos ham og han har vært pålogget, sier meg at han ikke er så ivrig, dessverre.

Anonym poster: bd2ac8a76fd8a5396f2b90742732638b

[Binta Ba]

Jeg ville heller funnet ut av det raskt, enn å gå rundt og lure. Men sånn er jeg..verste som skjer er at han ikke er interessert alikevel, og det overlever du nok fint:)

[Nettinettet]

Dette er et sånt typsikt manne-mann tilfelle (som jeg kaller det) Han vet du er hypp, og da ligger du der i sidelomma mens han bruker tid på annet. Det betyr IKKE at han IKKE er intressert, han trenger bare ikke å bruke så mye energi på deg akkuratt nå, og kan konsentrere seg om andre ting i livet. Manne-menn er veldig ivrige når de har lyst til å få noen på kroken. Det har med jaktinnstinktet å gjøre og seiersfølelsen de føler når du er "hans" på en måte. Det betyr ikke at du har "gitt deg henn" for raskt fordi de kan fort miste interessen hvis de ikke får noen bekreftelse.

Det som er greia med disse mennene er at de er supergira helt til de vet hvor de har deg og så slapper de av, MEN de er fortsatt intressert og nysgjerrig. De er fortsatt ute etter å se hvem du er og hva du har å bidra med. Den fysiske tiltrekningen er i orden så nå handler det om å se hvilken standar det er med deg. Det som er viktig med slike menn er at du prøver å være deg selv, lar han få styre livet sitt uten mas og at du hele tiden når dere er sammen får vist litt mer av hvem du er. Vær engasjert i livet ditt for han er mest sannsynlig ekstremt engasjert i sitt eget, og at du er engasjert og fornøyd med det du holder på med vil være tiltrekkende hos han.

Jeg vet jo ikke om han er en "manne-mann" så dette er bare tanker og kategorisering ut i fra det jeg har lest om interessenivået hans osv. Men kanskje kjenner du noe igjen, kanskje ikke..

Lykke til uansett.. og du? Hva føler DU egentig? Kjenner du at dette kan være en mann for deg videre, eller er du veldig oppspillt nå fordi en så flott mann (i dine øyne) har vist interesse for deg?