Var dette egentlig en date?

[AnonymBruker]

Jeg er superforvirra, og innser at jeg skjønner meg ikke på gutter lenger. Vel, om jeg noensinne har gjort det. Hent en kopp te, dette blir nok litt langt

Møtte en fyr for noen mnd siden, han ble angivelig litt småbetatt og spurte bestekompisen sin (som kjenner meg godt) om jeg var singel og om han kunne fikse en dobbeldate med oss, kompisen og kjæresten hans (god venninne av meg). Vi dro ut, hadde det veldig koselig, han fulgte meg til døra og vi prata i over en time. Deretter hørte jeg ingenting fra ham på et par uker før han plutselig sendte meg en litt pussig melding på facebook - en jobbannonse han hadde kommet over som fikk ham til å tenke på meg. Jeg takka pent for det, og vi småprata litt frem og tilbake, og deretter ble det stille igjen. To mnd senere (jeg har vært utenbys disse to mnd) får jeg melding igjen med spørsmål om jeg vil lese første utkast til et filmmanus han har jobbet med i nærmere ti år. Jeg takket pent ja, siden jeg studerer filmregi, og han sendte det over med masse takking og bukking, og fortalte i samme slengen at jeg er den første(!!) som leser det. Han spurte om han kunne få spandere en kaffe så vi kunne snakke om det senere, noe jeg sa ja til. I fredag fikk jeg melding med spørsmål om jeg var ledig i helga, og jeg svarte at jeg likte manuset svært godt og var klar for gjennomgang lørdag formiddag.

Jeg møter opp som avtalt, han kommer sprettende imot meg som en logrende valp, gir meg en kjempeklem og virker veldig begeistra for å se meg.

Vi drikker kaffe og snakker manus i tre timer, (nøye gjennomgang av hver scene) og en god del utenomprat. Etterpå spurte han om jeg ville bli med og rusle litt i byen, så vi gjorde det, og plutselig sier han "et øyeblikk" og løper inn i en bokhandel. Jeg hadde nettopp tent en røyk så jeg venta bare utenfor, og få minutter senere kommer han ut - og har kjøpt en bok til meg som han vet jeg har hatt lyst til å lese. Han presiserer igjen at han setter enorm pris på at jeg har hjulpet ham så mye og rødmer som en tomat. Jeg takker pent, og vi rusler en lengre tur i parken. Han spør deretter om jeg er sulten, og vips har han spandert middag på meg også. Når vi er ferdige med maten har skyene åpna seg utenfor og det plaskregner uten sidestykke, så vi blir sittende i ytterligere tre timer og skravle og drikke kaffe. Han følger meg til bussen og jeg får nok en klem og beskjed om at han gleder seg til å se meg til uka når vi begge er invitert i middag hos tidligere nevnte vennepar.

Topp opplegg? Her er de tingene som gjør meg veldig usikker:

- Jeg klarer ikke for mitt bare liv å finne ut om dette var en date eller jobbrelatert

- Hvem i himmelens navn ber en amatør de nettopp har møtt om hjelp med et manus man har jobba med i ti år? (hvis dette var et sjekketriks kan Barney Stinson ta seg en diger pose daim-boller!) Fyren er profesjonell, utdannet i feltet og har jobba med film, teater og TV i flere år og fått haugevis av stipender, prestisjetunge priser og gode kritikker. Han har agent, mentor og er omringet av innmari dyktige, erfarne folk. Jeg begynner andreåret av utdanningen til høsten og har begrenset med erfaring.

- Vi snakka litt om mislykkede tidligere forhold, noe jeg synes er en massiv uting på date. (Han begynte å snakke om det, siden det er et tema i filmen.) Han nevnte et par ting som kan tolkes som å sette ham i et dårlig lys ifht forhold.

- Han har virkelig ikke tid til noe som helst akkurat nå, siden han nettopp har halt i land tre digre kontrakter som krever døgnet-rundt-jobbing.

- Han understreket flere ganger at han ser opp til meg, og han mener jeg er smartere og mer belest enn ham. Det får meg til å tenke at dette handler om jobb.

- Bortsett fra denne (ganske hyppige) klemminga, har han ikke gjort noen andre fremstøt, med unntak av noen små ting som kan tolkes som flørting dersom man myser og legger godviljen til.

- Han virker litt formell i meldinger.

- Han virker ikke veldig avslappet rundt meg, og kvepper lett til når han merker at jeg ser på ham. Om vi har for mye øyekontakt blir han veldig rød på ørene og fomlete, litt som at han er veldig oppmerksom på, og litt ubekvem med, at jeg kanskje liker ham.

- Han nevnte at han savner alenetid med bestekompisen, som nylig flyttet inn sammen med kjæresten sin (min venninne)

Og for å gjøre det enda verre er denne forvirringen nok til at jeg ikke får ro til å finne ut hva jeg synes om ham heller. Jeg ser opp til ham profesjonelt, satte utrolig stor pris på å få lov å lese manuset, liker å snakke med ham og jeg synes han er kjekk, men ikke sånn at jeg ville snudd meg etter ham på gata om jeg ikke kjente ham. Veldig søt utstråling, riktignok Vi ler mye, og han er fin å prate med.

Om det spiller noen rolle, vi bor i England og han er britisk (ifht kulturforskjeller, evt)

Takk til alle som orka å lese hele

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[Guybrush]

Nå er jo fyren en såkalt "kreativ sjel" og de er langt vanskeligere å lese føler jeg. Sett bort fra det er det jo tydelig for meg iallefall at fyren ikke bare ser på deg som en vanlig venn. Han ser deg som jente/kvinne og en attraktiv som sådann. Ellers ville det ikke vært flaut å kjøpt den boka og han ville ikke fått den reaksjonen.

Selvsagt ser han opp til deg om han liker deg som noe "mer". Er det ikke det vi stort sett vil ha? At vi begge ser opp til den personen vi dater og evt havner opp med? At han drar frem slike ting som tidligere forhold føler jeg er et moment for å være ærlig om seg selv, vise sin sårbare side samt finne ut om dere er kompatible på noe som helst vis. Vite hva man går til.

At fyren er uten kontakt i lengre perioder er jo godt mulig grunnet jobben som du nevner. Spørsmålet da er jo om du vil klare å satse på noen som vil ha veldig liten tid til deg?

[Solsenga]

Skjønner at du er forvirra! Men kan du ikke bare sende han en melding og høre om han vil finne på noe en dag? Så tar dere det derfra? Det er jo tydelig at han liker deg som person i hvertfall!

Skulle det ikke bli noe romanse, så høres det ut som en veldig hyggelig kar å ha som venn. At han jobber med noe som relevant for deg er jo også et kjempepluss!

[AnonymBruker]

TS her, takk for svar

Nå er jo fyren en såkalt "kreativ sjel" og de er langt vanskeligere å lese føler jeg. Sett bort fra det er det jo tydelig for meg iallefall at fyren ikke bare ser på deg som en vanlig venn. Han ser deg som jente/kvinne og en attraktiv som sådann. Ellers ville det ikke vært flaut å kjøpt den boka og han ville ikke fått den reaksjonen.

Selvsagt ser han opp til deg om han liker deg som noe "mer". Er det ikke det vi stort sett vil ha? At vi begge ser opp til den personen vi dater og evt havner opp med? At han drar frem slike ting som tidligere forhold føler jeg er et moment for å være ærlig om seg selv, vise sin sårbare side samt finne ut om dere er kompatible på noe som helst vis. Vite hva man går til.

At fyren er uten kontakt i lengre perioder er jo godt mulig grunnet jobben som du nevner. Spørsmålet da er jo om du vil klare å satse på noen som vil ha veldig liten tid til deg?

Jeg spurte en kompis (som ikke kjenner "the man in question") her om det med å snakke om ekser og sånn, og han mente at det sannsynligvis var som du skriver - et ønske om å åpne seg, være ærlig og til og med kanskje få frem at han ikke er helt uerfaren

Vi snakka litt om hva som er viktig, og kom frem til at vi er temmelig like ifht forventninger og ønsker, men uten at det på noe som helst vis ble noe klarere om vi egentlig var på en date eller ikke, selvsagt

Det med tid kan jeg vel egentlig ikke gjøre til noe problem, siden jeg er ganske travel selv Hvertfall når skolen starter på igjen. Jeg får kanskje litt inntrykk av at han ikke tar kontakt med mindre han har noe fornuftig å komme med, og det er jo forsåvidt greit nok, men vet ikke om det viser så mye interesse.

Har fått melding fra ham i dag med takk for i går, han koste seg, sier han. Han takket også igjen for hjelpen med manuset.

Skjønner at du er forvirra! Men kan du ikke bare sende han en melding og høre om han vil finne på noe en dag? Så tar dere det derfra? Det er jo tydelig at han liker deg som person i hvertfall!

Skulle det ikke bli noe romanse, så høres det ut som en veldig hyggelig kar å ha som venn. At han jobber med noe som relevant for deg er jo også et kjempepluss!

Jeg tror jeg glemte å skrive det, men vi er begge invitert på middag hos våre felles venner på tirsdag Han spurte i går, etter vi var ferdig med den første kaffen og manuset, om jeg hadde planer resten av dagen og da svarte jeg (på fleip) at jeg ikke hadde planer før jeg skulle på middag hos X&Z om noen dager. Han lo og sa "er du også invitert? og jeg som trodde jeg skulle spille playstation med X, jaja, får vel holde ut med deg også da...NEIDAAAA, jeg tuller, mye artigere om du også er der". Jeg lot som jeg var snurt, og så lo vi litt og gikk videre, og han sa litt sånn mumlete ENTEN "then I don't have to worry about when I'll see you again" ELLER "then I don't have to worry about Wednesday's seafaring/cellophane". Var ikke så lett å høre. (Det siste alternativet gir ikke så mye mening, men han er jo kunstner) Og før jeg rakk å tenke mer over det kom det et kjapt "so if you're not busy now, ever been to the botanical gardens?"

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[Neket]

Han er nok usikker og brukte manuset som et påskudd for å ta kontakt.

[AnonymBruker]

Han er nok usikker og brukte manuset som et påskudd for å ta kontakt.

Det er kanskje ikke umulig. Blir spennende med middag i morra, får se hvordan det går Kjenner at jeg gleder meg til å se ham, om ikke annet

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[smilo]

Hvordan gikk det TS?

[AnonymBruker]

Fikk ikke oppdatert i går, har vært uten nett - men nå virker det

Vi har nå vært i middagsselskap, og jeg er om mulig enda mer usikker på hva som egentlig foregår her. På lørdag (det glemte jeg å nevne sist) spurte han om å få lese noe av mitt arbeid, og jeg sendte over et av mine manus. Han sa han skulle lese det i neste uke, siden han er "litt" nedlessa i jobb denne uka. Men da vi møttes på tirsdag sa han at han hadde ikke helt klart å la være likevel, og hadde lest de første to scenene. Han hadde egentlig ikke tenkt å nevne det før han hadde lest hele, men han liker det så langt

Fikk også spørsmål om jeg var interessert i å være regiassistent for ham på et prosjekt til høsten, dersom han får budsjett til å ha assistent. Fantastisk mulighet for meg, så jeg takket selvsagt ja.

Hele kvelden var det veldig mye øyekontakt, småsmiling, interne spøker og litt sånn tilfeldig "komme borti" hverandre, men fortsatt synes jeg det er en viss profesjonell distanse mellom oss. Kompisen hans var svært overrasket/imponert over at han ba meg om lese manuset han hadde skrevet, siden han har vært uhyre hemmelighetsfull rundt det, og ingen andre har fått sett så mye som snurten av en sceneanvisning. Ellers var han faktisk så søt at han hadde googla et par av tingene vi snakka om på lørdag, for å imponere med nyvunnen kunnskap om Norge og greier Og han har tydeligvis helt ekstremt god hukommelse, virka som han huska omtrent alt jeg sa hele dagen, samt ting jeg har sagt tidligere. Og da jeg spurte om han ville bli med å ta en røyk var han på beina nesten før jeg hadde fullført setningen. Mulig han bare hadde veldig lyst på røyk da, hvem vet?

Men ja...alt dette kan egentlig tolkes som vennskapelig også, føler jeg. Han er virkelig vanskelig å lese. Og jeg føler at jeg selv er alt for åpenbar, om han ikke har fått med seg at jeg liker ham nå er han både blind og døv.

Han sa at han skulle si fra når han hadde lest ferdig manuset mitt, så vi kunne møtes og snakke om det - så vi har i det minste en grunn til å treffes uten at det blir "skummelt" å spørre. Jeg reiser til Tyskland i morra tidlig, og han skal til London i møte med BBC neste uke, så han håpa å rekke å treffes før vi drar, selv om jeg sa at det ikke hasta i det hele tatt. (Tidsskjemaet hans er helt vilt for tida, og jeg vil ikke gi ham dårlig samvittighet for at han ikke har tid)

Fikk melding i morres, han lurte på om jeg hadde kommet meg etter sist og at han leste ferdig manuset mitt i natt men at dagen i dag dessverre er veldig fullbooket for ham, så han ba meg si fra så snart jeg er tilbake så vi kan treffes. Og ønska meg en fin tur og sånn.

Aner ikke, jeg...

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[Neket]

Han er interessert.

[Gjest Wei Wei]

Han er tydeligvis interessert. Samtidig, så virker det som om du ville gjerne ha alt klart fortest mulig, få definisjon på hva som foregår. Prøv å slappe av og nyte bekjentskap, så ser du hvor det går.

[AnonymBruker]

Han er tydeligvis interessert. Samtidig, så virker det som om du ville gjerne ha alt klart fortest mulig, få definisjon på hva som foregår. Prøv å slappe av og nyte bekjentskap, så ser du hvor det går.

TS her,

Du har nok rett, jeg aner ikke hvorfor dette opptar meg så mye, egentlig. Jeg er vanligvis ganske avslappet til det meste, men denne lille raringen her får visst frem nevrotikeren i meg Har fått det hele litt på avstand nå, ferien min ble avbrutt midtveis av dødsfall i familien, så det ble rett hjem til Norge for begravelse, og jeg har ikke tatt kontakt med ham etter at jeg kom tilbake fra tur - de siste dagene har jeg hatt behov for å være litt alene med tankene mine.

Men, i dag tidlig fikk jeg mail fra ham. Han skrev at han hadde hørt hva som skjedde og ville bare si kondolerer og at jeg må si fra om det er noe han kan gjøre for meg. Samtidig ba han meg si fra når jeg er tilbake i byen slik at vi kan treffes for å snakke om manuset mitt, som han skriver at han liker godt.

Har ikke svart ennå, er så utslitt at jeg vil helst bare sove en uke. Men får finne på noe lurt å skrive tilbake i morra.

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[Gjest Pheel]

Det virker veldig som om han er interessert i deg mer enn kun vennskap, og bryr seg om deg. Etter hva du skriver, synes jeg det virker som han gir flere tegn på dette. :-)

Men kanskje han bare ønsker å ta det sakte for å bli enda bedre kjent med deg, evt. av usikkerhet. Du skrev han har vært i et dårlig mislykket forhold tidligere, på hvilken måte vet jeg selvsagt ikke eller hvor lenge siden det er, men kan hende han har blitt veldig såret tidligere. Og det også kan være en grunn.

Håper på fortsettelse!

Kondolerer så mye ang. familiemedlemmet ditt!

[AnonymBruker]

Det virker veldig som om han er interessert i deg mer enn kun vennskap, og bryr seg om deg. Etter hva du skriver, synes jeg det virker som han gir flere tegn på dette. :-)

Men kanskje han bare ønsker å ta det sakte for å bli enda bedre kjent med deg, evt. av usikkerhet. Du skrev han har vært i et dårlig mislykket forhold tidligere, på hvilken måte vet jeg selvsagt ikke eller hvor lenge siden det er, men kan hende han har blitt veldig såret tidligere. Og det også kan være en grunn.

Håper på fortsettelse!

Kondolerer så mye ang. familiemedlemmet ditt!

Tusen takk for kondolansen, det er tøft, men tar en dag av gangen.

Fikk omsider formulert et svar til ham, og fikk ny melding tilbake hvor han faktisk var litt søt og ikke like formell som tidligere, med smilefjes og greier. Fikk beskjed om å si fra når jeg føler meg bedre så vi kan møtes, så han virker ivrig på å treffes i det minste.

Når det gjelder eksen vet jeg ikke så mye, annet enn at det er ganske lenge sida og at bruddet var mindre pent, han ble veldig såret. Hun hadde også gjort en del for å gjøre ham sjalu mens de var sammen også, og han fortalte at han ikke trivdes i det forholdet. Ifølge venninna mi som kjenner ham, er han veldig forsiktig av seg, og hun rådet meg til å ta det sakte om jeg ville noe seriøst med ham. Selv er jeg veldig brent av tidligere forhold, så jeg har ikke så lett for å slippe folk innpå meg, og blir fort usikker når jeg ikke helt vet hvor jeg har folk. Jeg er også veldig redd for å såre andre, siden jeg vet hvor vondt det gjør.

Når jeg har vært rundt ham har jeg tatt meg selv i å tenke "han er veldig søt, MEN..." for så å lete etter alt som er "feil". Problemet er bare at det er ikke så veldig mye som er feil

Så, da er det bare å rote seg til å avtale nytt møte, tror jeg. Føler meg både fysisk og psykisk helt på bunn, men det går snart over håper jeg

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[AnonymBruker]

Vi skal møtes igjen til helga, gleder meg, jeg

Han foreslo at vi kunne ta en ny café-turné sånn som sist, bare med nye caféer, så tror det blir koselig - og et aldri så lite koffeinsjokk

Han starta også forrige melding med "Hello sunshine", men jeg bør vel ikke legge så mye i akkurat det

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[Gjest Wei Wei]

Så, hvor ofte sees dere egentlig? Sånn dateaktig?

[AnonymBruker]

Så, hvor ofte sees dere egentlig? Sånn dateaktig?

Tja, det har vært litt rare omstendigheter, men dette blir fjerde "daten" eller hva man skal kalle det. Sist jeg var hjemme traff jeg ham to ganger på ei uke, av de to ukene jeg var der (han var bortreist den ene uka) og han ville treffes en tredje gang før jeg dro, men vi rakk det ikke. Etter at jeg kom hjem fra ferie har vi ikke møttes, pga at jeg har vært forkjølet og litt ute av meg fordi jeg mista bestemor. Hadde det vært opp til ham hadde vi møttes dagen etter jeg kom hjem.

Neste gang etter helga, hvem vet? Antageligvis så snart en av oss har skrevet et nytt manus, tipper jeg

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[AnonymBruker]

Vi var ute igjen i går, innmari koselig

Han tok meg med på en café som hadde vannpiper, og vi testa både melon- og appelsin-tobakk, stilig Prøvde hardt å spandere kaffe denne gangen, men han nekta meg å betale for mer enn én runde. Bursdagsgave fikk jeg også (hadde bursdag tidligere i uka) - og nok en gang ble jeg overrasket over hvor godt han følger med når jeg snakker, virker som han får med seg alt. Gaven var med andre ord helt perfekt

Og best av alt, han elsker manuset mitt (på ekte, i notatene sto det "I love this bit!" ganske mange steder), og lurte på om jeg kanskje ville la ham være med på en workshop snart Det skal han selvsagt få lov til

Prøver å legge overanalyseringen litt til side, og heller bruke god tid på å bli kjent med ham, og det var godt å bare tilbringe hele dagen med ham uten å gruble på hva han mener med alt han sier. Føler at jeg ikke helt er meg selv om dagen (noe jeg sa til ham også) og han sa at jeg må ikke være redd for å ringe eller melde ham om jeg trenger ham på noen måte. Han har nettopp mistet en besteforelder selv, så han har full forståelse for at jeg er nedfor.

Da vi sa god natt sa han at han håpa det ikke ble så lenge til neste gang vi sees og jeg fleipa med at vi kanskje ikke trenger å skrive nye manus for å ha et påskudd til å drikke kaffe, og han lo og sa seg enig.

Fikk melding på facebook i går kveld, hvor han takket for en fin dag og spurte om jeg kunne sende ham nummeret mitt på nytt, han fikk ny telefon på fredag og får ikke til å overføre kontaktlista si.

Jeg driver og legger siste finish på andreutkastet av mitt nye manus, som han har bedt om å få lese, så lurer på om jeg kanskje skal få det ferdig og sende det til ham i dag. Påskudd til å ta kontakt, om ikke annet, selv om det er stikk i strid med det jeg sa i går kveld

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

[Gjest Wei Wei]

Du behøver jo ikke bruke manuset som påskudd til å ta kontakt. Han er jo tydeligvis interessert i å treffe deg. Så, bare kontakt ham uten grumm og inviter ham på noe.

Gratulerer med at alt går så bra!!!

[Hibiskus]

og han sa litt sånn mumlete ENTEN "then I don't have to worry about when I'll see you again" ELLER "then I don't have to worry about Wednesday's seafaring/cellophane".

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02

Haha, Wednesday's cellophane ;D Den var klekkelig moro.

Jeg får nesten sommerfugler i magen av å lese dette, det virker jo sannelig som dere virkelig har funnet tonen, og jeg håper håper håper at dere har kjærlighets-kliss fremfor dere.

[AnonymBruker]

Haha, Wednesday's cellophane ;D Den var klekkelig moro.

Jeg får nesten sommerfugler i magen av å lese dette, det virker jo sannelig som dere virkelig har funnet tonen, og jeg håper håper håper at dere har kjærlighets-kliss fremfor dere.

Hehe, vet aldri med filmfolk og cellofan

Nå er det stille igjen, jeg lovte ham å sende manus, men jeg har total skrivesperre. Får ikke åpningsscenen til å funke (resten synes jeg er bra), og jeg vil ikke sende det til ham før jeg er fornøyd. Jeg fortalte ham at jeg står fast, så han sitter nok ikke og tripper foran innboksen sin heller, selv om han sa at han var veldig spent på å lese og gleda seg til å få nytt manus. (Hurra, jeg har en fan!)

Det er sommerfugler her også, men de har selskap av karriere-flaggermus, så det er litt vanskelig å sortere følelsene. På den ene siden er han utrolig søt og sjarmerende, og jeg blir nesten skjelven hver gang jeg kommer borti ham eller han ser på meg med de der tallerkenstore brune øynene, men på den andre siden er han også en karriererakett av dimensjoner, og jeg vet at han kan gjøre utrolige ting for CV-en og fremtiden min. Dette er ikke den letteste bransjen å skvise seg inn i, men en anbefaling fra ham er gull verdt hos feks BBC eller Channel 4 når jeg engang blir ferdig på skolen, og han er også interessert i å ansette meg på div prosjekter som vil gi meg fantastisk erfaring. Synes det er så skummelt å blande de to tingene sammen, og jeg skal innrømme at han gjør meg bittelitt "starstruck", han er bare så vanvittig dyktig både regissør og manusforfatter.

Og ikke minst - jeg aner ikke hva han vil. Mulig briter er veldig forskjellige fra nordmenn når det gjelder sånt, men jeg henger meg litt opp i at han ikke har prøvd på noe ennå

Skolen starter på mandag også, og jeg har et tonn å lese, pluss noen filmer å se, før første forelesning. (Hadde det ikke vært for at jeg har avtalt filmkveld med studiegruppa mi, skulle jeg invitert ham over for å se filmene hos meg.) Han på sin side har drevet med casting til et nytt prosjekt hele uka, samt at han skulle skrive manus for BBC (han jobber periodevis som manusforfatter hos dem), så jeg har ikke så lyst til å forstyrre. 48-timers arbeidsdager og alt det der. Føler jo at ballen er hos meg nå, men så ser jeg tårnet av skolebøker ved siden av meg og fornuften tar over

Vurderte å sende ham en melding og spørre hvordan castinga har gått og sånn, men jeg vet at han ikke kan fordra å kommunisere via meldinger, så det beste er kanskje å vente til vi har tid til å treffes.

Anonym poster: 8e6666d5f9ad4d18b808658982a43e02