Angst - hvilke symptomer har dere

[AnonymBruker]

Nei det finnes da værre og klammere sider ved angst, det med butikken er liksom en grei målestokk å bruke i forhold til helsen synes jeg, det er jo noe de fleste må og det merkes godt om man ikke takler det.

Ja fy, jeg har lest om folk som nihandler og bruker penger over styr, er glad jeg ikke er sånn selvom det kan være veldig krevende å holde styr på penger og forbruk så hold deg til sopp du

Ja du må gjerne stoppe å stå sammen med meg å glane på batterier, det kan jo hende jeg kommer til å si noe veldig smart jeg kommer til å knegge å le for meg selv neste gang jeg skal handle sopp eller batterier!

He he. For en genialt morsom dialog. Sopp og batterier. Tenk om jeg klarte tenke mer sånn når jeg har angst... Eller mer etterpå.. Er det liv laga med en : "Alt det morsomme angst har fått meg til å gjøre"-tråd ? Skulle ønske jeg klarte tenke mer sånn egentlig. Ikke bare registrere hvor veldig smertefullt det er. Takk så mye begge to for en ny side av saken. Ett ørlite bidrag til fra butikken:

Noen ganger har jeg så stort behov for å ikke syns i butikken at jeg later som jeg er en annen enn jeg er. Det gir litt buffer mot verden liksom. Det er bare det at jeg har litt vel god innlevelses evne i rollen at om jeg later som : jeg er en helt vanlig småbarnsmor (har ikke barn) som handler kl 12.03 fordi jeg har permisjon og ikke fordi jeg er sykemeldt grunnet psyken, kommer jeg innimellom hjem med ting som rollen ville trengt... I dette tilfelle barnemat på glass. Mange. Blir kreativ matlaging av slikt.

Anonym poster: 0fe42cfe5ae4ffa42957584b9e01696c

[Gjest wahaj]

Har hatt to ordentlige angstanfall som jeg vet om (det var i folkemengder.) Den ene gangen begynte jeg å svette, svimmel og faktisk svimte av til slutt. Andre gangen kjente jeg at jeg fikk de samme symptomene og gikk på do, og satte meg ned og fikk kaldt vann i ansiktet, så slapp å besvime, men det var nære på.

Nå så sliter jeg mye med hodepine, mye kvalme, ekstreme hetetokter, utrolig sliten og trøtt, svimmel til tider, hjertebank og prikking i hendene/armene. Vet ikke om det kan være angst, men det kommer uansett når som helst i døgnet, selv når jeg ikke har noe å få angst for. Har blitt veldig distré, surrete, og tungt i brystet og tungt å puste til tider.

Nå skal det sies at jeg har hatt en tung barndom (som jeg selv føler jeg ikke sliter med lenger), og for 3 mnd siden mistet mannen min i selvmord. Slitt mye med depresjoner også.

Går til psykolog, og vet jeg har sosial angst, men om det andre er angstanfall det vet jeg ikke.

[Gjest Raggy]

He he. For en genialt morsom dialog. Sopp og batterier. Tenk om jeg klarte tenke mer sånn når jeg har angst... Eller mer etterpå.. Er det liv laga med en : "Alt det morsomme angst har fått meg til å gjøre"-tråd ? Skulle ønske jeg klarte tenke mer sånn egentlig. Ikke bare registrere hvor veldig smertefullt det er. Takk så mye begge to for en ny side av saken. Ett ørlite bidrag til fra butikken:

Noen ganger har jeg så stort behov for å ikke syns i butikken at jeg later som jeg er en annen enn jeg er. Det gir litt buffer mot verden liksom. Det er bare det at jeg har litt vel god innlevelses evne i rollen at om jeg later som : jeg er en helt vanlig småbarnsmor (har ikke barn) som handler kl 12.03 fordi jeg har permisjon og ikke fordi jeg er sykemeldt grunnet psyken, kommer jeg innimellom hjem med ting som rollen ville trengt... I dette tilfelle barnemat på glass. Mange. Blir kreativ matlaging av slikt.

Anonym poster: 0fe42cfe5ae4ffa42957584b9e01696c

Det du gjør har et navn tror jeg, disasosiasjon eller no sånt. En tenknikk som vi bruker når vi trenger å flykte og skillet mellom fantasi og virkelighet blir borte. Det kan også kalles unngåelse, altså at vi "finner på ting for å "flykte fra vanskelige situasjoner.

Galgenhumoren må med når man lever med angst i mange år. Jeg klarer ikke ta det så seriøst lengre, orker ikke og gidder ikke... Jeg vil bestemme selvom angsten hele tiden forsøker å ta kontroll. Kan man le av en situasjon så forsvinner angsten merker jeg.

Jeg kan bli sånn at jeg beveger med supersaaaaakte på butikken, det er min teknikk for ikke å få panikke og å miste oversikten. Sniker meg rundt å handler sakte slik at jeg skal klare å få med meg noe av det jeg skal.

Barnemat!!!!Det smakte nok godt! hehehe

[Katniss]

-Jeg har veldig høy hvilepus. Tror det er fordi jeg er konstant stresset og engstelig.

[Gjest Gjest]

er det noen som har dødsangst? Helseangst?

Er det normalt å ha skikkelig angst i mange timer? og dager? Da mener jeg veldig tungpust, hjerte slår sykt fort, føler ut som du skal dø, svime av, skjelver, panikk,. ?

Kjenner igjen dette ... Og tanken på at det kanskje aldri gir seg og ingen kan hjelpe meg,gir meg i tillegg panikk..

[AnonymBruker]

Pusteproblemer, klaustrofobi og redsel for døden.

Anonym poster: 4a5a749d812fe3f44ced2954ced0e6eb

[AnonymBruker]

generalisert angstlidelse med agorafobi og emetofobi og uspesifisert helseangst. Pluss Uspesifisert spiseforstyrrelse, moderat depresjon og borderline personlighetsforstyrrelse med episoder av selvskading.

Hjernen min er som potetmos

Vi har ikke psykolog her jeg bor så eneste behandlingen jeg får for tiden er 200mg lamictal som ikke hjelper på angst.

Kan jeg spørre om hva det er/vil si? Har det sammenheng med emetofobien din?

Anonym poster: 3b7fe4cfa17c8fe5422e5b89de0badcb

[Gjest Uanonymbruker]

Kan jeg spørre om hva det er/vil si? Har det sammenheng med emetofobien din?

Anonym poster: 3b7fe4cfa17c8fe5422e5b89de0badcb

Uspesifisert betyr at jeg har elementer av alle spiseforstyrrelsene, anoreksi, bulimi, overspising, tvangsspising, ortoreksi (og emetofobi). Men fordi jeg ikke fyller alle diagnosekravene til alle spiseforstyrrelsene, så kan jeg ikke få de diagnosene.

Ble det innviklet eller skjønte du det?

Endret 30. august 2012 av Uanonymbruker

[AnonymBruker]

Uspesifisert betyr at jeg har elementer av alle spiseforstyrrelsene, anoreksi, bulimi, overspising, tvangsspising, ortoreksi (og emetofobi). Men fordi jeg ikke fyller alle diagnosekravene til alle spiseforstyrrelsene, så kan jeg ikke få de diagnosene.

Ble det innviklet eller skjønte du det?

Jo tror jeg skjønte det Men bulimi? Bruker du en annen renselsesmetode enn å kaste opp da eller? Har selv STERK emetofobi og kan ikke se for meg at jeg skulle "klart" å hatt bulimi. Beklager hvis det er for private spm, skjønner om du ikke vil svare.

Anonym poster: 3b7fe4cfa17c8fe5422e5b89de0badcb

[Gjest Uanonymbruker]

Jo tror jeg skjønte det Men bulimi? Bruker du en annen renselsesmetode enn å kaste opp da eller? Har selv STERK emetofobi og kan ikke se for meg at jeg skulle "klart" å hatt bulimi. Beklager hvis det er for private spm, skjønner om du ikke vil svare.

Anonym poster: 3b7fe4cfa17c8fe5422e5b89de0badcb

Spør i vei:)

Det er anderledes når jeg velger å kaste opp selv, da er det jeg som har kontrollen over det. Jeg velger når og hvor og hvordan, og når jeg vil stoppe. Det er en kontrollgreie i tillegg til en matgreie tror jeg,

[AnonymBruker]

Jeg gikk i 14 år i toleranse-abstinens fra benzodiazepiner og hver dag i mange av de årene hadde jeg så mye angst at jeg hadde tatt livet av meg hadde jeg turt. Hadde jeg hatt skytevåpen hadde det ikke vart i 14 år.

Det var ofte slik at det var umulig å forestille seg å komme gjennom neste minutt, langt mindre neste time.

Jeg drømte hver natt om å finne mer medisiner og sånn for jeg trodde jeg fikk altfor lite siden jeg hadde så mye angst, men jeg gikk på samme, for de fleste høye dose hvert døgn i nesten 20 år og siden dosen ikke ble økt kom jeg i toleranseabstinens uten at jeg visste hva det engang var.

Anonym poster: fd24abd42c5cf8f07def1dc5637f13f7

[Gjest Raggy]

-Jeg har veldig høy hvilepus. Tror det er fordi jeg er konstant stresset og engstelig.

Betablokkere demper pulsen. Det er ikke bra at hjertet jobber for hardt over tid derfor synes jeg betablokkere er et godt valg. Det er utrolig godt å få roet ned systemet.

[Gjest Gjest]

er det vanlig å kjenne at det prikker i fingrene, og i beina når du har angst? og litt trykk i hodet?

[Gjest Uanonymbruker]

er det vanlig å kjenne at det prikker i fingrene, og i beina når du har angst? og litt trykk i hodet?

jada

[Bekky33]

Dere som har tungpust når dere har angst, kjenner dere det når dere spiser og? At det er tungt å puste når du får maten inn i munnen og skal svelge?.

Jeg kan ofte få denne opplevelsen, og hjernen vrir det til at det er maten jeg reagerer allergisk på. Noe som ikke stemmer. Jeg tar meg selv i å havne foran speilet hver gang for å sjekke om jeg har hovnet opp i halsen, eller andre steder i ansiktet fordi jeg får en trykkfølelse i hodet. Veldig plagsomt, men heldigvis er ikke denne reaksjonen så ille hele tiden, men det har konskvensa for kostholdet mitt...

[Bekky33]

hjertebank, urolighet, hyperventilering, prikking i armene, kvalme, magevonde, snøring i halsen, "susing" kjempehøyt i hodet i noen sekunder får jeg gjerne før ethvert angstanfall.,

"Susingen" du hører i hodet er det omtrent samme som øresus? Jeg har opplevd dette flere ganger, men har også delvis fått en diagnose på balanseorganet i øret, men i og med at denne diagnosen er veldig usikker, og egentlig vanskelig å diagnostisere fordi den diagnostiseres omtrent kun utifra symptomer. Og alle de symptomene jeg har hatt har jeg senere skjønt vært angst/panikkangst.Så spørmålet mitt er vel egentlig om det er normalt med øresus ved angstanfall?!

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det meste, og opplever det stadig når jeg igjen kommer inn i perioder med angst og panikkanfall.

Hjertebank (urytmisk og/eller dunker veldig raskt)

Svette (kaldsvetter)

Pusteproblemer (føler jeg)/kortpustethet

Følelse av at det hovner opp i halsen

Brystsmerter

Magesmerter (blir ofte uvel i magen av å bli redd/stresset)

Svimmel

Prikking i flere deler av kroppen

Øresus

Blant annet

Anonym poster: 5daeefbaf146b1110033c829e25a45fe

[CupCakeSnuppa]

Jeg kjenner meg sånn igjen i hva mange av dere skriver. Angst har mange ansikter, men når man snakker om symptomene er det så mange som opplever det samme.

Jeg vil anbefale alle som sliter med angst å få hjelp. Det kommer til å ta så vanvittig lang tid å overvinne det på egenhånd.

Jeg vil dele noe av det som har hjulpet meg til å bli bra av min panikkangst.

Da en sa til meg at jeg måtte bli "kjent med angsten" trodde jeg denne personen var spik spenna gær'n, men etter en stund fikk det utsagnet mening. Angsten sitter i hodet ditt, du kan styre den. Det er veldig vanskelig å forstå når man har et angstanfall fordi man føler at det tar styringen over deg, og ikke at det er motsatt. Symptomene er helt reelle, men det som trigger det er i hjernen din.

Hvis du akkurat har "oppdaget" angsten, spør deg selv "hva trigger anfallene"? For mange er det mange ulike ting, men definer det for deg selv, skriv det gjerne ned eller si det høyt.

"I hvilke situasjoner oppstår angsten?"

Når man har svaret på disse spørsmålene er man litt nærmere å bli kjent med angsten.

"Hva gjør deg rolig og TRYGG?". Trygghet er ekstremt viktig i forbindelse med angst i alle former, enten det er en angst som holder på hele dagen eller om det er et panikkanfall. Man må ikke falle helt ned i trygghetsfella, men det er viktig å ha noen holdepunkter som kan gi deg trygghet når du trenger det mest.

Jeg fant en kognitiv terapeut som også lærte meg EFT, noe som for meg ga meg verktøy å jobbe med fra dag 1. I mitt tilfelle gikk jeg også på samme tid og fikk akkupunktur og fikk stabilisert hormonene mine og roet pulsen, noe som sikkert også var med på å påvirke hele prosessen min. Jeg hadde voldsomme panikkangstanfall som hemmet meg i hverdagen. Jeg gikk også rundt og var mye anspent, og ble dermed utslitt som igjen ga meg søvnproblemer.

EFT som er en videreføring av TFT - tankefelt terapi, er en bankemetode man kan gjøre på seg selv. Man har også "hurtigvarianter" som man gjør med sine egne fingre på egne hender og som kan gjøres hvor som helst og når som helst.

Et eksempel er at jeg jobbet mye med angsten når jeg kjørte bil, jeg var en meget engstelig sjåfør. I dag er bilen en komfortsone for meg hvor jeg føler meg selvsikker og trygg, nå elsker jeg å kjøre bil! Man kan bruke det på både fysisk og psykisk smerte/ubehag, og når kroppen har opplevd bankingen noen ganger, kjenner den igjen bankingen og responderer fortere og fortere. Tilslutt er hjernen programmert slik at det å bare tenke på bankingen gjør deg bedre. For meg var EFT som akutt beroligendemedisin. Fysisk sett vil bankingen virke hurtigere i kroppen enn om du hadde tatt en beroligende tablett, og helt uten bivirkninger!

Jeg stupte all in fordi jeg måtte komme meg ut av det helvete jeg levde i. Jeg var desperat, og ønsket å pløye igjennom problemene og bli bra, fordi jeg kjente at innerst inne var ikke dette meg. Angsten fikk ikke lov til å ta overhånd på meg! Jeg tok ansvar for meg selv og mine egne tanker, og først da opplevde jeg de største forandringene.

En annen ting som var viktig for meg, var å forklare folk rundt meg hva som "feilte meg", og at hvis jeg oppførte meg litt rart var det pga angsten, jeg var også åpen om at jeg oppsøkte hjelp. Jeg lider av flink-pike-syndromet, og det hjalp veldig på min konstante dårlige samvittighet ovenfor andre mennesker i livet mitt, at de visste. Ikke alle velger denne løsningen, men det fikk meg til å få en ting mindre å bekymre meg for. Og når vennene mine og familien min visste at jeg oppsøkte hjelp, kunne de bare være venner og familie, og ikke prøve å hjelpe meg på noe vis. Og når jeg var klar for et normalt sosialt liv igjen var de fortsatt der

Panikkangst er de smartes syndrom sa en kamerat til meg en gang. Jeg liker den påstanden

Når man har opplevd angst i egen kropp og lærer mye om den, blir man et utrolig mye bedre medmenneske. Empati får et nytt ansikt, man kan oppdage angst hos andre før de vet at det er det selv.

Det er godt å vite at man ikke er alene. Vi har alle litt angst. Jeg tror at om vi ikke lar angsten ta overhånd, men lar den temmes, kan vi lære veldig mye som mennesker, og ikke minst som medmennesker. Vi lever i en så lite avslappende verden at det ikke er rart at vi går rundt som noen sammenknytte baller hele gjengen. Vi fortjener bedre! DU fortjener bedre!

Stå opp for deg selv, kjemp for deg selv og retten til å styre egen kropp!

Du er verdt det, du setter verdien på deg selv, det er det ingen andre som kan gjøre.

Lykke til <3

[Lizbeth]

Hjertet dunker hardt og fort, jeg blir klam og kvalm, svimmel, besvimer nå og da, en stor trang til å fryse (gå ut eller dusje i iskaldt vann), det prikker i hele meg, en slags susing i ørene (tipper det er fordi jeg er tett ved å besvime) og ellers rett og slett så redd jeg aldri før har vært. Gang på gang.

[Gjest Gjest]

Hjertet dunker hardt og fort, jeg blir klam og kvalm, svimmel, besvimer nå og da, en stor trang til å fryse (gå ut eller dusje i iskaldt vann), det prikker i hele meg, en slags susing i ørene (tipper det er fordi jeg er tett ved å besvime) og ellers rett og slett så redd jeg aldri før har vært. Gang på gang.

Men er det normalt at de symptomene varer en hel dag og flere dager? Det går ikke vekk hos meg