Virina Skrevet 1. august 2012 #1 Skrevet 1. august 2012 Hvordan komme seg gjennom natten når behovet for søvn er totalt fraværende, mens depresjonen nådeløst omfavner deg og nekter å slippe taket? Tankene kverner evig rundt og rundt i hodet mitt - jeg er ikke bra nok, jeg er stygg, fæl, og mindreverdig. Jeg klarer ikke fokusere på annet enn alle negative tanker om meg selv, og det bryter meg ned. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette her. Det er i situasjoner som dette det føles mest naturlig å bare ende alt, få slippe å lide mer, og slippe å være til bry for andre mennesker... Det virker ikke som om jeg noen gang kommer meg ut av denne mørke tunellen.
Holar Skrevet 1. august 2012 #2 Skrevet 1. august 2012 Alene er man svak. De negative tankene forsterker seg selv. Det finnes bare et råd: Kontakt legen din og fortell hvordan du har det.
Virina Skrevet 1. august 2012 Forfatter #3 Skrevet 1. august 2012 Takk for svar. Jeg går allerede regelmessig hos psykolog i tillegg til at jeg går på medisiner, har gjort det i flere år nå - desverre uten bedring. Jeg prøver så godt jeg kan, men føler meg så maktesløs når jeg aldri kommer meg noen vei.
Gjest Urr Skrevet 1. august 2012 #4 Skrevet 1. august 2012 Du bare gjør det. Det er ikke enkelt, og ingen natt er lik. Tusen tanker, nye grublinger, og kanskje total utmattelse.
Virina Skrevet 1. august 2012 Forfatter #5 Skrevet 1. august 2012 Det gjør bare så vondt å sitte med de overveldende tankene om at man ikke ønsker å leve mer. Har ikke opplevd det så sterkt på så lenge jeg kan huske..
Gjest Urr Skrevet 1. august 2012 #6 Skrevet 1. august 2012 Vil du kjenne på de eller flykte? Jeg blir egentlig aldri kvitt min smerte. En evig sorg. Men, det vil finnes lyspunkter, etterhvert.
Virina Skrevet 1. august 2012 Forfatter #7 Skrevet 1. august 2012 Akkurat nå vet jeg faktisk ikke hva jeg vil. Totalt kaos i hodet mitt. Skulle på en eller annen måte ønske det gikk an å bare vaske dette helvetet av seg. Det gjør meg vondt å vite at du også sliter, Urr. Jeg skulle virkelig ønske det var noe jeg kunne gjøre, for oss begge.
Gjest Urr Skrevet 1. august 2012 #8 Skrevet 1. august 2012 Å akseptere sin egen situasjon, det tror jeg er det eneste som kan fungere. Få "litt" livskvalitet den veien. Unner ingen å ha det slik jeg har det. Humor kan være både skalkeskjul og ett avslapningsmiddel.
Kosemose Skrevet 1. august 2012 #9 Skrevet 1. august 2012 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg ser at du har fått en del tips allerede. Jeg vil også minne om Mental Helse:http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no Det skal være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Kosemose, mod
Fremhevede innlegg