Hvordan "bli politiker"?

[Feminist1]

Tja. Populæritetskonkurranse vet jeg ikke, men som Sebastianen sier, du må ha tillit hos dine meningsfeller. Og man får ikke nødvendigvis det ved å starte opp en radikal fraksjon som nykommer i et parti (sikkert med enkelte unntak)

Hva gjelder utdannelse så er rettsvitenskap og statsvitenskap vel så relevant som samfunnsøkonomi (og andre økonomiutdannelser). Det kommer jo helt an på hvilken del av politikken du er mest interessert i å jobbe med. Mange som ikke har noen "politisk utdannelse" fra uni/høyskole heller, GH Brundtland var jo lege, Siv Jensen har så vidt jeg vet ingen formell utdannelse innen disse områdene heller. Det kan like mye om personig egnethet og engasjement. Man orker nok ikke klatre den lange veien opp mot partitoppen uten å være brennende engasjert og idealistisk, tror jeg!

Men "letteste veien" vil jeg tro er: meld deg inn i et ungdomsparti, VÆR AKTIV! Dra samtidig på møter i lokallaget til moderpartiet ditt. Jobb for å få små verv der. Skjøtt vervene dine på en bra måte, vis at du jobber, vær hyggelig mot partifellene dine (baksnakkerne kommer sjelden langt), vær kreativ, skriv gode uttalelser, tør å snakke for sakene dine, studer statsvitenskap/rettsvitenskap/samfunnsøkonomi, skaff deg verv innen studentpolitikken samtidig som du fortsetter engasjementet i partiet ditt, osv. Cluet er tillit, du må vise frem at du er flink til å jobbe, til å stole på som person, oppriktig interessert, idealistisk, samarbeidsvillig og flink til å tenke ut gode løsninger.

Det du må starte med er jo å finne et parti Du trenger ikke være enig i alt, men finn et du er "mest enig" med. Det bør være mulig med alle de norske partiene!

Takk for gode svar både til deg og alle andre. Ser at tråden har blitt flyttet ti karriere, vel jeg må bare si at jeg ville at den skulle være under generell debatt, tenkte på det mer som off-topic, men ja ja.

Men kan jo prøve å gi det en sjanse, men dessverre så virker det ikke som at jeg kan ha politikken som en hobby. Så da må jeg nok velge mellom politikk eller hva jeg faktisk ønsker å bli, regner med at det blir det siste da.

Edit: Men studerer jo retts og statvitenskap å kanskje jeg faktisk blir statsminister en gang inntil jeg proklamerer meg sev som Keiserinne (Er jo bra å ha ambisjoner?)

Endret 1. august 2012 av Feminist1

[Gjest norah]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor denne tråden er på dette underforumet - politiker er ikke et yrke eller en karriere, det er et tillitsverv man blir folkevalgt til.

Ikke noe man kan utdanne seg til, selv om mange faktisk i fullt alvor har spurt meg når jeg drev med statsvitenskapsstudiene mine om "skal du bli politiker"....

For å gjøre svaret kort så er det Sebastien som har oppsummert greia, man må ha tillit. Enkelt og greit.

Den tilliten kan oppnås på flere måter, og må opparbeides gjennom mange år.

Studentpolitikk og andre aktiviteter har lite for seg, man må rett og slett engasjere seg i partiet, få de rette posisjonene, beholde dem(dette er det mest vanskelige), vinne gang på gang - gjøre seg godt kjent i alle lokallag/fylkeslag/sentralt etc.

Det samme gjelder om du vil bli politisk rådgiver; da er det nettverk, og ikke utdannelse som er sentralt. Begge deler er selvsagt bra, men nettverk går alltid først.

[Gjest imli]

Historie er og ganske relevant for ein politikar, berre så det er sagt