Hvordan "bli politiker"?

[Feminist1]

Høres vel naivt ut, men hvordan kan man bli politker? Altså da stortingsrepresetant og til og med statsminister

[Gjest Sakone]

Det starter gjerne med at man melder seg inn et ungdomsparti. De fleste politikere idag kommer vel fra det. Noen har vel også kommet inn fra sterke posisjoner i næringsliv/utdanningsinstitusjoner.

Men generelt vil jeg tro at det er å være en aktiv politiker i et politisk parti og jobbe seg hardt oppover.

Med litt korrupsjon kan man jo kanskje komme fram til slutt? ^^

Endret 30. juli 2012 av Sakone

[Feminist1]

Det starter gjerne med at man melder seg inn et ungdomsparti. De fleste politikere idag kommer vel fra det. Noen har vel også kommet inn fra sterke posisjoner i næringsliv/utdanningsinstitusjoner.

Men generelt vil jeg tro at det er å være en aktiv politiker i et politisk parti og jobbe seg hardt oppover.

Med litt korrupsjon kan man jo kanskje komme fram til slutt? ^^

Hmm ganske "aristokratisk" da? Dessverre så er det ingen partier som passer noe særlig for meg (er ikke en feminist selv om brukernavnet tilsier det altså ^^), la oss si at jeg vil starte mitt eget parti. Eller f.eks. starte en fraksjon innenfor Høyre, Venstre eller FrP til "Feminist1 partiet"?

[Medlem]

Spørsmålet er vel snarere - hvorfor?!

Endret 30. juli 2012 av Medlem

[Feminist1]

Spørsmålet er vel snarere - hvorfor?!

Slik at jeg kan bli Norges første keiserinne

Hehe neida, er bare nysgjerrig på hvordan det fungerer og har alltid lurt på hvordan man måtte ha gjort det. Da altså å få nok innflytelse til å bli stemt inn på stortinget enten som representant for "ditt eget" parti eller i en fraksjon innenfor et parti.

[Gjest imli]

Meld deg inn i eit politisk parti, stå på lister ved val. Er du aktiv i partiet og utmerkar deg positivt, får du kanskje verv i lokallaget, og sikkert etterkvart kome høgare opp på listene, og har dermed sjangse til å kome inn i kommunestyret og på stortinget (viss partiet er stort nok vel og merke). Så kan du jo etterkvar "jobbe deg opp" til å få verv i partiet nasjonalt.

[Feminist1]

Meld deg inn i eit politisk parti, stå på lister ved val. Er du aktiv i partiet og utmerkar deg positivt, får du kanskje verv i lokallaget, og sikkert etterkvart kome høgare opp på listene, og har dermed sjangse til å kome inn i kommunestyret og på stortinget (viss partiet er stort nok vel og merke). Så kan du jo etterkvar "jobbe deg opp" til å få verv i partiet nasjonalt.

Hmm la oss si at jeg satser på å bli statsminister og ikke har noen særlige kontakter fra før av i politkken, er det da en mulighet? Hva hvis man f.eks. fører en radikal politikk innenfor dit parti som ikke alle vil følge? Trenger man noen spesiell utdannelse, som la oss si (samfunns)økonomi eller statsvitenskap? Eller går det mest på kontakter og engasjement?

[Gjest avocadoen]

Om du skal starte ditt eget parti, må du først registrere partiet i partiregisteret. Men for at partiet ditt skal komme i kommunestyret, må du ha minst 7 medlemmer. Du må ha 2% av stemmene i kommunen i tillegg. Så da er det bare å begynne og verve medlemmer da! Og så er det lurt å lage sin egen nettside, og i tillegg må du være ansvarlig for økonomi, skrive møtereferat og mye annet. Kanskje lurt å delegere arbeid da

Men du blir nok ikke statsminister den første måneden om du skal starte ditt eget parti for å si det sånn.

[Feminist1]

Om du skal starte ditt eget parti, må du først registrere partiet i partiregisteret. Men for at partiet ditt skal komme i kommunestyret, må du ha minst 7 medlemmer. Du må ha 2% av stemmene i kommunen i tillegg. Så da er det bare å begynne og verve medlemmer da! Og så er det lurt å lage sin egen nettside, og i tillegg må du være ansvarlig for økonomi, skrive møtereferat og mye annet. Kanskje lurt å delegere arbeid da

Men du blir nok ikke statsminister den første måneden om du skal starte ditt eget parti for å si det sånn.

Hehe skjønner at det ville blitt mye arbeid Du kan godt bli med meg å stifte et parti ^^

Nei blir jeg ikke? Søren klype, er det noen lysere utsikter for min våte drøm om å bli keiserinne da?

Endret 30. juli 2012 av Feminist1

[Gjest imli]

Hmm la oss si at jeg satser på å bli statsminister og ikke har noen særlige kontakter fra før av i politkken, er det da en mulighet? Hva hvis man f.eks. fører en radikal politikk innenfor dit parti som ikke alle vil følge? Trenger man noen spesiell utdannelse, som la oss si (samfunns)økonomi eller statsvitenskap? Eller går det mest på kontakter og engasjement?

Viss du vil satse på å verte statsminister, bør du i alle fall gå for eit av dei største partia, t.d Ap eller Høgre, så du faktisk har ein reell sjangs til at partiet kjem i regjering. Du treng ikkje noko formell utdanning innanfor politikkrealtertefag, men veldig mange har det, og det er nok ein stor fordel å kjenne systemet litt betre enn folk flest. Sjølv om mykje av dette sjølvsagt kan lærast uformelt via arbeid innan politikk.

Viss du er ein del av ein fraksjon i eit parti, kjem det jo an på kor mange du får med på denne fraksjonen. Då avheng mykje av kor karismatisk du er Men avvik fraksjonen for mykje frå synet til fleirtalet, vert det nok vanskeleg - då vert du heller sett på som ein oppviglar. Det er heilt klart lurt å skille seg ut litt, men ikkje for mykje.

[Gjest avocadoen]

Hehe skjønner at det ville blitt mye arbeid Du kan godt bli med meg å stifte et parti ^^

Nei blir jeg ikke? Søren klype, er det noen lysere utsikter for min våte drøm om å bli keiserinne da?

Så lenge det er på høyresiden, holder jeg meg unna altså!

Neida. Joda.

Det er vel lurest å bli medlem i et parti som allerede eksisterer. Så må du bare begynne å jobbe deg oppover da. Det er ikke så vanskelig å komme på stortingslista i fylket

[Feminist1]

Viss du vil satse på å verte statsminister, bør du i alle fall gå for eit av dei største partia, t.d Ap eller Høgre, så du faktisk har ein reell sjangs til at partiet kjem i regjering. Du treng ikkje noko formell utdanning innanfor politikkrealtertefag, men veldig mange har det, og det er nok ein stor fordel å kjenne systemet litt betre enn folk flest. Sjølv om mykje av dette sjølvsagt kan lærast uformelt via arbeid innan politikk.

Viss du er ein del av ein fraksjon i eit parti, kjem det jo an på kor mange du får med på denne fraksjonen. Då avheng mykje av kor karismatisk du er Men avvik fraksjonen for mykje frå synet til fleirtalet, vert det nok vanskeleg - då vert du heller sett på som ein oppviglar. Det er heilt klart lurt å skille seg ut litt, men ikkje for mykje.

Ja det er sant, dessverre blitt et problem dette (i mine øyne) at politikk ikke lenger å gjøre det best for folket, men er mer en popularitetskonkurranse.

Men da vet jeg iallefall litt om utdannelse, men regner med at det er lurt å ha en økonomisk utdannelse også?

Så lenge det er på høyresiden, holder jeg meg unna altså!

Neida. Joda.

Det er vel lurest å bli medlem i et parti som allerede eksisterer. Så må du bare begynne å jobbe deg oppover da. Det er ikke så vanskelig å komme på stortingslista i fylket

Hvorfor ikke? Vi verdsetter frihet, på bekostning av.. ingen!

On topic: Ja det er vel det enkleste å allerede være i et velatablertparti så kan man bli mer og mer radikal over tid.

Endret 30. juli 2012 av Bond

[Gjest imli]

Ja det er sant, dessverre blitt et problem dette (i mine øyne) at politikk ikke lenger å gjøre det best for folket, men er mer en popularitetskonkurranse.

Men da vet jeg iallefall litt om utdannelse, men regner med at det er lurt å ha en økonomisk utdannelse også?

Det er eg einig i - politikk har i stor grad vorte ein popularitetskonkurranse og "karriere", framfor meir idealistiske motiv.

Økonomisk utdanning er heilt sikkert ein fordel. Samfunnsøkonomi/sosialøkonomi er vel det mest relevante for ein politikar.

[Feminist1]

Det er eg einig i - politikk har i stor grad vorte ein popularitetskonkurranse og "karriere", framfor meir idealistiske motiv.

Økonomisk utdanning er heilt sikkert ein fordel. Samfunnsøkonomi/sosialøkonomi er vel det mest relevante for ein politikar.

Ja økonomi må vel være det mest relevante slik at man har en forståelse (vil jeg tro) for hva dine økonomiske policies vil ha og si.

Men ja, var på ferie og begynte bare med litt tankespinn at det er blitt et mer popularitetshow og at jeg bare skulle prøve meg på den politiske arena og være mye mer ideologisk. Selv om jeg for å ærlig vil tro at det vil ta mye tid og energi og vet ikke om jeg ville fått noen særlig stor oppslutning.

Blir det å være politiker regnet som en egen jobb i seg selv i moderne tid, eller kan man ha en jobb ved siden av som de fleste presidentkanditatene i USA har? Har f.eks. Erna Solberg en annen jobb, og enda viktigere: Jens Stoltenberg og ministre?

Eg prøver i alle fall å svare seriøst

Det gjør du og! Jeg ville ikke hatt noe imot om du driver med litt utenomsnakk, men nå er ikke jeg den mest seriøse personen heller da Så får bare håpe at en moderator ikke synes at vi er altfor useriøse her.

Endret 30. juli 2012 av Bond

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for snikk-snakk. Finnes andre steder for fjas og moro (hint).

Bond, mod

[Feminist1]

(Jeg fant det relevant iforhold til tema? Da på et sekundærtnivå, hadde forstått om det hadde blitt ryddet om vi snakket om sex og tamponger, men det gjorde vi ikke akkurat)

Hvor realistisk sett er det at partiet ditt vil få noen som helst oppslutning? Det er vel størst sannsynlighet at det vil bare drukne blant mange små og at alle går til de store? Det man kan gjøre, som sagt, er å skape en fraksjon innad i et parti, men det er ikke bare bare det heller. Men kan jo gi det en sjanse ^^

[Gjest imli]

Å vera politikar er rekna som ein eigen jobb, ja. Leiinga av partia har det som fulltidsjobb, ungdomspartia og.

[AnonymBruker]

Bli med i et parti for å lære hvordan "bransjen" fungerer. Du trenger ikke nødvendigvis jobbe for politikken deres om du motsier deg den, men kanskje du lærer noe av menneskene der om du bare er der som observatør/udugelig dukkenikke

Anonym poster: 42674d170ae833a7a44dfa64b2a93409

[sebastianen]

Du må ha tilitt hos dine meningsfeller.

[cornflake_girl]

Tja. Populæritetskonkurranse vet jeg ikke, men som Sebastianen sier, du må ha tillit hos dine meningsfeller. Og man får ikke nødvendigvis det ved å starte opp en radikal fraksjon som nykommer i et parti (sikkert med enkelte unntak)

Hva gjelder utdannelse så er rettsvitenskap og statsvitenskap vel så relevant som samfunnsøkonomi (og andre økonomiutdannelser). Det kommer jo helt an på hvilken del av politikken du er mest interessert i å jobbe med. Mange som ikke har noen "politisk utdannelse" fra uni/høyskole heller, GH Brundtland var jo lege, Siv Jensen har så vidt jeg vet ingen formell utdannelse innen disse områdene heller. Det kan like mye om personig egnethet og engasjement. Man orker nok ikke klatre den lange veien opp mot partitoppen uten å være brennende engasjert og idealistisk, tror jeg!

Men "letteste veien" vil jeg tro er: meld deg inn i et ungdomsparti, VÆR AKTIV! Dra samtidig på møter i lokallaget til moderpartiet ditt. Jobb for å få små verv der. Skjøtt vervene dine på en bra måte, vis at du jobber, vær hyggelig mot partifellene dine (baksnakkerne kommer sjelden langt), vær kreativ, skriv gode uttalelser, tør å snakke for sakene dine, studer statsvitenskap/rettsvitenskap/samfunnsøkonomi, skaff deg verv innen studentpolitikken samtidig som du fortsetter engasjementet i partiet ditt, osv. Cluet er tillit, du må vise frem at du er flink til å jobbe, til å stole på som person, oppriktig interessert, idealistisk, samarbeidsvillig og flink til å tenke ut gode løsninger.

Det du må starte med er jo å finne et parti Du trenger ikke være enig i alt, men finn et du er "mest enig" med. Det bør være mulig med alle de norske partiene!