Full jobb, et barn

[AnonymBruker]

Hvordan er det å jobbe fullt når man har barn? Jeg er klar over at dette er veldig individuelt, men lurer veldig på dette selv. Økonomisk bør jeg arbeide fullt. Med tanken på barnet mitt burde jeg jobbet 80 prosent. Føler du at du mister veldig mye tid med barnet når du arbeider fullt? Og hvordan går det med husarbeidet?

Anonym poster: 767ad62d9c9ee6a4ef0f48a4a45900ee

[Gjest pysepusen]

Jeg føler det går bra! Nå jobber jeg som lærer så går hjem etter skoleslutt og jobber om kvelden. Da får jeg masse tid sammen med Lillegutt Husarbeidet... Vi rydder skikkelig og vasker hver lørdag og tar ting etterhvert sånn ellers.

Etter at vi har fått nestemann kommer jeg nok til å redusere stillingen min. Det er mest fordi jeg vil være mer hjemme sammen med barna

[Pityriasis]

Er ikke dette helt vanlig? Jobber ikke de fleste fullt selv om de har barn?

Jeg har i hvert fall gjort det, nå går jeg straks ut i permisjon da jeg venter nr 2 - men har jobbet fullt i 1,5 år med ett barn og synes det har gått greit. Er ikke alenemor da, så vi er 2 om omsorgen. Selvsagt er det slitsomt! Men alt går. Husarbeid får være husarbeid, og huset er langt fra like ryddig og rent som før vi fikk barn - men det er ingen svinesti heller. Vi bidrar det vi orker begge to, og holder hodet over vannet.

2 åringen er stort sett i barnehage fra 7.30 - 16 hver dag, og stortrives der. Føler vi får nok tid sammen på ettermiddagene, helger og ferier. Tror hun har godt av samspillet med andre barn og aktiviseringen i barnehagen!

[AnonymBruker]

Jeg syns det går veldig bra! Men skal nevnes at jeg jobber turnus, og har masse tid med barnet når jeg har kveldsvakt

Anonym poster: b7ce8081b01bf5473c9e36094fac4773

[pusla]

Det går veldig greit sambo jobber turnus og jeg har en veldig fleksibel arbeidsgiver. Det er slitsomt, men jeg synes det er overkommelig og jeg har masse tid med tulla likevel.

[Leanne]

Jeg synes ikke det var greit, så jeg jobbet 80% lenge. Da begge gikk i barnehage hadde jeg en fast fri dag i uka, + at jeg hadde en fast tidligvakt i uka. Den dagen jeg hadde tidligvakt begynte ikke mannen på jobb før 12, så han leverte barna i barnehagen ved 11 tiden og tilbrakte formiddagen med barna. Jeg var ferdig på jobb 2, så da dro vi hjem. (barna gikk i barnehagen hvor jeg jobbet). Følte vi fikk mye tid sammen. Hente vi kom hjem til halvferdige prosjekter som barna og mannen hadde startet på, som vi kunne avslutte.. F.eks en gjærdeig som stod til kaldheving etc...

Vi brukte også disse timene til å gå på kafé, kino, svømmehallen, eller bare lek og kos hjemme

Har nå gått over til nesten full stilling, i år hadde jeg fri den første onsdagen i måneden. Det var gull verdt. Den dagen ble tilbragt med minsten (5år) mens storesøster var på skolen. Hun ble hentet rett etter skolen uten Sfo disse dagene. Denne ene fridagen merkes overhodet ikke på lønningen.

[ViljaH]

Jeg syntes det ble mye bhg og lite familietid så jeg reduserte til 80%. Barnet gikk da i bhg 08:30-16 fire dager i uka, som jeg synes er nok. Trenger ikke bare kvalitetstid men kvantitetstid med barn synes jeg. Det koster i lønn men da får vi redusere forbruk heller.

[AnonymBruker]

Hvordan er det å jobbe fullt når man har barn? Jeg er klar over at dette er veldig individuelt, men lurer veldig på dette selv. Økonomisk bør jeg arbeide fullt. Med tanken på barnet mitt burde jeg jobbet 80 prosent. Føler du at du mister veldig mye tid med barnet når du arbeider fullt? Og hvordan går det med husarbeidet?

Anonym poster: 767ad62d9c9ee6a4ef0f48a4a45900ee

Hvis din økonomi tillater at du jobber 80%, er det jo greit, men det virker ikke sånn på ditt innlegg.

Ellers er jeg overrasket over at enkelte ikke skjønner at barn er krevende å passer på å få de når bl.a økonomien sier at du kan redusere stillingen. Jobben antar jeg at du hadde før du fikk barn, så du visste på forhånd hvordan hverdagen så ut.

Husarbeid er noe de fleste får til, man må kanskje endre litt på rutinene, men det går.

Anonym poster: 22f143f861c0bb998384bb8d7a67a88e

[AnonymBruker]

Hvis din økonomi tillater at du jobber 80%, er det jo greit, men det virker ikke sånn på ditt innlegg.

Ellers er jeg overrasket over at enkelte ikke skjønner at barn er krevende å passer på å få de når bl.a økonomien sier at du kan redusere stillingen. Jobben antar jeg at du hadde før du fikk barn, så du visste på forhånd hvordan hverdagen så ut.

Husarbeid er noe de fleste får til, man må kanskje endre litt på rutinene, men det går.

Anonym poster: 22f143f861c0bb998384bb8d7a67a88e

Tja, jeg visste hva slags inntekt jeg/vi hadde før vi fikk barn, og at det ville bli meget tøfft økonomisk og at begge må jobbe full tid....

Men vi begge jobber i lavtlønnsyrker, og har ikke råd/lyst til å studere.

Så å vente med å få barn hadde ikke hjulpet noe som helst!

Vi hadde fått det samme problemet om 10 år...

Det er jævlig tøfft å jobbe full tid å ha barn, og det mest slitsomme er den dårlige samvittigheten for at man er alt for lite sammen med barna, samt alt man rett og slett ikke rekker å gjøre....

Jeg missunner alle som har råd til å redusere sin stilling, men man taper jo enormt på det, både i lønn og pensjonsrettigheter.....

Anonym poster: 1654532fe8fd1cde138181654950f09f

[AnonymBruker]

Tja, jeg visste hva slags inntekt jeg/vi hadde før vi fikk barn, og at det ville bli meget tøfft økonomisk og at begge må jobbe full tid....

Men vi begge jobber i lavtlønnsyrker, og har ikke råd/lyst til å studere.

Så å vente med å få barn hadde ikke hjulpet noe som helst!

Vi hadde fått det samme problemet om 10 år...

Det er jævlig tøfft å jobbe full tid å ha barn, og det mest slitsomme er den dårlige samvittigheten for at man er alt for lite sammen med barna, samt alt man rett og slett ikke rekker å gjøre....

Jeg missunner alle som har råd til å redusere sin stilling, men man taper jo enormt på det, både i lønn og pensjonsrettigheter.....

Anonym poster: 1654532fe8fd1cde138181654950f09f

Hva mener du da med innlegget ditt?

Du har jo tydeligvis ikke råd til å jobbe redusert. Mener du at staten skal spytte inn kroner sånn at du kan redusere på arbeidstiden din?

Det er ikke en menneskerett å få barn, å har ikke dere forutsetningene til å få det til, så burde dere heller ikke få noen flere.

Anonym poster: 22f143f861c0bb998384bb8d7a67a88e

[AnonymBruker]

Tja, jeg visste hva slags inntekt jeg/vi hadde før vi fikk barn, og at det ville bli meget tøfft økonomisk og at begge må jobbe full tid....

Men vi begge jobber i lavtlønnsyrker, og har ikke råd/lyst til å studere.

Så å vente med å få barn hadde ikke hjulpet noe som helst!

Vi hadde fått det samme problemet om 10 år...

Det er jævlig tøfft å jobbe full tid å ha barn, og det mest slitsomme er den dårlige samvittigheten for at man er alt for lite sammen med barna, samt alt man rett og slett ikke rekker å gjøre....

Jeg missunner alle som har råd til å redusere sin stilling, men man taper jo enormt på det, både i lønn og pensjonsrettigheter.....

Anonym poster: 1654532fe8fd1cde138181654950f09f

Dere har altså ingen interesse for å ta grep å sørge for å bli bedre rustet økonomisk. Hvis dere absolutt vil, så vil dere klare det på en eller annen måte. Om så ved hjelp av Nav, men det vil være i en periode. Sånn som du forklarer det så vil dere alltid slite økonomisk med de jobbene dere nå har.

Det hjelper ikke å gå rundt å være misunnelig på de som har det bedre når dere ikke selv tar tak på deres situasjon.

Hvis du nå har dårlig samvittighet for at dere er lite sammen med barnet (mange som er like lite med barna sine), så bare vent til barnet blir større å krever litt mer økonomisk, som sykkel, ski, aktiviteter/ foreninger, mob.tlf, pc, klær osv.

Når dere må si til barnet at det ikke kan være med på så mye som vennene for at dere ikke gadd å ta tak i livene deres.

Uforutsette utgifter som briller og tannregulering kan komme, å barnet skal kanskje konfirmeres? Vet det er langt fram i tid, men de dagene kommer også, så det er like greit å forberede seg.

Å for guds skyld, få ikke flere barn før dere har tatt ansvar og gjør dere rustet til å forsørge dere selv.

Anonym poster: 22f143f861c0bb998384bb8d7a67a88e

[Gjest Eurodice]

Hvordan er det å jobbe fullt når man har barn? Jeg er klar over at dette er veldig individuelt, men lurer veldig på dette selv. Økonomisk bør jeg arbeide fullt. Med tanken på barnet mitt burde jeg jobbet 80 prosent. Føler du at du mister veldig mye tid med barnet når du arbeider fullt? Og hvordan går det med husarbeidet?

Anonym poster: 767ad62d9c9ee6a4ef0f48a4a45900ee

Man klarer det man må. Det fremgår ikke hvilken alder barnet ditt har, men du har i hvert fall bare ett. Jeg ble alene med fem barn i alderen 7-15 år da min mann omkom i en ulykke. Vi var da nyinnflyttet på et fremmed sted, og meningen var at jeg foreløpig skulle være hjemmeværende for barnas skyld til vi var blitt bedre kjent. Men slik gikk det ikke. Med min erfaring vil jeg si at småbarnstiden er ingenting mot når barna blir større og krever mer på mange måter i form av oppfølging av skolearbeid, fritidsaktiviteter etc.

[AnonymBruker]

Dere har altså ingen interesse for å ta grep å sørge for å bli bedre rustet økonomisk. Hvis dere absolutt vil, så vil dere klare det på en eller annen måte. Om så ved hjelp av Nav, men det vil være i en periode. Sånn som du forklarer det så vil dere alltid slite økonomisk med de jobbene dere nå har.

Det hjelper ikke å gå rundt å være misunnelig på de som har det bedre når dere ikke selv tar tak på deres situasjon.

Hvis du nå har dårlig samvittighet for at dere er lite sammen med barnet (mange som er like lite med barna sine), så bare vent til barnet blir større å krever litt mer økonomisk, som sykkel, ski, aktiviteter/ foreninger, mob.tlf, pc, klær osv.

Når dere må si til barnet at det ikke kan være med på så mye som vennene for at dere ikke gadd å ta tak i livene deres.

Uforutsette utgifter som briller og tannregulering kan komme, å barnet skal kanskje konfirmeres? Vet det er langt fram i tid, men de dagene kommer også, så det er like greit å forberede seg.

Å for guds skyld, få ikke flere barn før dere har tatt ansvar og gjør dere rustet til å forsørge dere selv.

Anonym poster: 22f143f861c0bb998384bb8d7a67a88e

Det står ingen steder at de ikke klarer å forsørge seg selv. Det er mange det er tøft for økonomisk å få barn, men klarer seg allikevel. Du virker veldig dømmende ovenfor denne brukeren du svarer.

Og får og svare på svarinnlegget til meg, jo, jeg visste hva inntekten var, men jeg trodde faktisk ikke jeg kunne tenkt meg annet enn å jobben fullt. Men ting endrer seg. Dessuten så kan man ikke gå ut fra at alt forblir slik det var da man bestemte seg for å få barn. Ulykker kan skje, og man får redusert inntekt pga uførhet osv, skal man da unngå å få barn fordi ting kan skje?

Selv om man vet hvordan hverdagen var før man fikk barn, så aner man ikke hvordan den blir etterpå. Man kan også få et sykt barn som man ikke kan forutse.

Til dere andre som har svart meg. Jeg ser det er veldig individuelt hva som føles overkommelig. Når dere jobbet redusert stiling, tilbrakte du hele fritiden med barnet da, eller brukte dere også noe av tiden til husarbeid?

Og vil gi deg en Arabella.

Anonym poster: 767ad62d9c9ee6a4ef0f48a4a45900ee

[AnonymBruker]

Tja, jeg visste hva slags inntekt jeg/vi hadde før vi fikk barn, og at det ville bli meget tøfft økonomisk og at begge må jobbe full tid....

Men vi begge jobber i lavtlønnsyrker, og har ikke råd/lyst til å studere.

Så å vente med å få barn hadde ikke hjulpet noe som helst!

Vi hadde fått det samme problemet om 10 år...

Det er jævlig tøfft å jobbe full tid å ha barn, og det mest slitsomme er den dårlige samvittigheten for at man er alt for lite sammen med barna, samt alt man rett og slett ikke rekker å gjøre....

Jeg missunner alle som har råd til å redusere sin stilling, men man taper jo enormt på det, både i lønn og pensjonsrettigheter.....

Anonym poster: 1654532fe8fd1cde138181654950f09f

De som har råd til å jobbe redusert, er som regel de som gadd å få seg en utdanning.

Det er KUN du og din mann som er ansvarlig for at dine barn vokser opp på denne måten, vi lever i Norge, alle kan få seg en utdanning hvis de er villig til å leve litt knepent for en stund - samt ikke får barn før de har råd.

Stakkars barna dine, dårlig økonomi er en ting, man kan fortsatt ha en fin oppvekst, men foreldre som ikke evner å se at det bare er de selv som har skylden for sin situasjon, og som attpåtil syter så mye... uff.

Anonym poster: bf1d6d50d6f0385be8018de6e9252ec6

[Gjest Eurodice]

Det står ingen steder at de ikke klarer å forsørge seg selv. Det er mange det er tøft for økonomisk å få barn, men klarer seg allikevel. Du virker veldig dømmende ovenfor denne brukeren du svarer.

Og får og svare på svarinnlegget til meg, jo, jeg visste hva inntekten var, men jeg trodde faktisk ikke jeg kunne tenkt meg annet enn å jobben fullt. Men ting endrer seg. Dessuten så kan man ikke gå ut fra at alt forblir slik det var da man bestemte seg for å få barn. Ulykker kan skje, og man får redusert inntekt pga uførhet osv, skal man da unngå å få barn fordi ting kan skje?

Selv om man vet hvordan hverdagen var før man fikk barn, så aner man ikke hvordan den blir etterpå. Man kan også få et sykt barn som man ikke kan forutse.

Til dere andre som har svart meg. Jeg ser det er veldig individuelt hva som føles overkommelig. Når dere jobbet redusert stiling, tilbrakte du hele fritiden med barnet da, eller brukte dere også noe av tiden til husarbeid?

Og vil gi deg en Arabella.

Anonym poster: 767ad62d9c9ee6a4ef0f48a4a45900ee

Tusen takk, nå ble jeg rørt. til deg også.

[AnonymBruker]

De som har råd til å jobbe redusert, er som regel de som gadd å få seg en utdanning.

Det er KUN du og din mann som er ansvarlig for at dine barn vokser opp på denne måten, vi lever i Norge, alle kan få seg en utdanning hvis de er villig til å leve litt knepent for en stund - samt ikke får barn før de har råd.

Stakkars barna dine, dårlig økonomi er en ting, man kan fortsatt ha en fin oppvekst, men foreldre som ikke evner å se at det bare er de selv som har skylden for sin situasjon, og som attpåtil syter så mye... uff.

Anonym poster: bf1d6d50d6f0385be8018de6e9252ec6

Oiii da, jeg har faktisk TO utannelser! Men ingen av dem er i høytlønnsyrker. Man vil jo gjerne ha en jobb man trives i også.

Og mannen min slet fælt på skolen pga dysleksi som han ikke fikk hjelp for, og har derfor ikke gode nok karakterer til å studere, og han føler det er mye bedre å jobbe og føle at han menstrer det han gjør.

Det er faktisk ikke alle som einer seg for høyere utdannelse.

Så fordi vi er nødt til å jobbe fulltid begge to, for å få endene til å møtes, burde vi ikke få barn???

Noen må faktisk gjøre "gulvarbeidet" også...

Men ja jeg har dårlig samvittighet ovenfor barna, og skulle gjerne hatt noen flere timer hjemme sammen med de.

Kunne kansje klart å gå ned litt, men da hadde det blitt utrolig tøfft økonomisk, og jeg vet ikke om det heller er det beste for barna....

Anonym poster: 1654532fe8fd1cde138181654950f09f

[AnonymBruker]

Oiii da, jeg har faktisk TO utannelser! Men ingen av dem er i høytlønnsyrker. Man vil jo gjerne ha en jobb man trives i også.

Og mannen min slet fælt på skolen pga dysleksi som han ikke fikk hjelp for, og har derfor ikke gode nok karakterer til å studere, og han føler det er mye bedre å jobbe og føle at han menstrer det han gjør.

Det er faktisk ikke alle som einer seg for høyere utdannelse.

Så fordi vi er nødt til å jobbe fulltid begge to, for å få endene til å møtes, burde vi ikke få barn???

Noen må faktisk gjøre "gulvarbeidet" også...

Men ja jeg har dårlig samvittighet ovenfor barna, og skulle gjerne hatt noen flere timer hjemme sammen med de.

Kunne kansje klart å gå ned litt, men da hadde det blitt utrolig tøfft økonomisk, og jeg vet ikke om det heller er det beste for barna....

Anonym poster: 1654532fe8fd1cde138181654950f09f

Hva er det egentlig du vil fram til med tråden din? Om andre tar seg av husarbeidet samtidig som de er hjemme med barna på fridagen deres?

Jeg kan ikke fatte hva du tenker m.h.t din dårlige samvittighet for ditt barn fordi at du må jobbe istedenfor å kose deg hjemme med barnet. Vil du at noen her skal komme med råd om hvilke typer trygd/ stønader su kan søke på sånn at du slipper å jobbe?

Anonym poster: 22f143f861c0bb998384bb8d7a67a88e

[Tuppen85]

Hvordan er det å jobbe fullt når man har barn? Jeg er klar over at dette er veldig individuelt, men lurer veldig på dette selv. Økonomisk bør jeg arbeide fullt. Med tanken på barnet mitt burde jeg jobbet 80 prosent. Føler du at du mister veldig mye tid med barnet når du arbeider fullt? Og hvordan går det med husarbeidet?

Anonym poster: 767ad62d9c9ee6a4ef0f48a4a45900ee

Jeg er en alenemor som jobber fulltid, datteren min skal begynne på skolen og jeg skal studere utenom jobb. I tillegg blir det fritidsaktiviteter etter skolen på henne og trening 5-6 dager i uken på meg.

Det er selvfølgelig travelt å jobbe fulltid når en har barn, og hadde jeg hatt muligheten til det så hadde jeg nok valgt å jobbe litt redusert for å få enda mer tid med henne. Men jeg vil si at det er hva man gjør utav den tiden man er sammen som teller. Jeg vet vertfall at jeg setter så utrolig pris på tiden vi har. Jeg synes også at det er viktig å ha en jobb en trives i og at barnet trives i barnehagen/på skolen

Nå skal det sies at vi begge er veldig rastløse av oss og vi liker å ha det litt travelt i hverdagen.

Husarbeidet blir tatt på kvelden etter at hun har lagt seg, eller så tar vi det som en aktivitet sammen.

[Gjest Magdalene]

Jeg jobber kun 50% grunnet sykdom, å er sjeleglad for at vi slipper mye av det hverdagsstresset som mange har hver eneste dag.

Husarbeid gjør vi som før (rydder etter oss med en gang, og mannen støvsuger nesten hver dag. Varslingen tar vaskedamen seg av).

Nå ble jeg syk etter at vi fikk barn, men vi hadde avtalt jeg jeg skulle jobbe redusert, og at vi skulle spare opp tilsvarende det jeg tapte i privat pensjonsfond, slik at jeg ikke skulle tape på det økonomisk.

Endret 29. juli 2012 av Magdalene

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du vil fram til med tråden din? Om andre tar seg av husarbeidet samtidig som de er hjemme med barna på fridagen deres?

Jeg kan ikke fatte hva du tenker m.h.t din dårlige samvittighet for ditt barn fordi at du må jobbe istedenfor å kose deg hjemme med barnet. Vil du at noen her skal komme med råd om hvilke typer trygd/ stønader su kan søke på sånn at du slipper å jobbe?

Anonym poster: 22f143f861c0bb998384bb8d7a67a88e

Hun du svare her her ikke ts. Ta en titt på koden så ser du det!!

Du er så ufysen i måten du svarer på, hvorfor må du det? Jeg er TS og jeg er ikke ute etter å finne ut om det er stønader jeg kan få. Jeg er ute etter erfaringer rundt dette. Jeg har fått mange gode svar, men du har bare spydd ut eder og galle uten å svare meg. Dette er ingen diskusjon om utdanning, men om redusert arbeid vs fulltidsarbeid med små barn.

Anonym poster: 767ad62d9c9ee6a4ef0f48a4a45900ee