Ubevisst stress, panikkangst, hvordan takle?

[Gjest ???]

Har slitt med panikkangst den siste tiden, i tillegg til det jeg tror eg ubevisst stress. Får utrolig vondt i magen når det skjer og det føles som jeg må på akutt på do. Det bedrer seg 1-2 minutter etter at jeg forlater situasjonen som fremkaller det (noen ganger må jeg fortsatt komme meg til et toalett da, men som regel roer magen seg). Trenger tips til å takle dette. Har nevnt det for psykologen min, men føler ikke jeg blir tatt særlig alvorlig av h*n (h*n reagerer på at jeg tar ibux 200mg om jeg har vond mage f.eks, jeg er ikke narkoman og tar kun smertestillende når jeg merker at smerten er plagsom og vedvarende), på en måte. H*n sier bare at jeg må bli i situasjonen og prøve å takle det uten å rømme, men det er lettere sagt enn gjort, jeg har klart å komme meg igjennom det noen ganger ved å puste dypt inn og tenke på noe annet, men det er ikke alltid det fungerer. Noen som har noen gode tips til meg?

[Cherish]

Når angsten kommer, kan du prøve å si til deg selv at dette er "kun" angst, og selv om det er ubehagelig er det ikke farlig, og har ikke nødvendigvis noe med virkeligheten å gjøre. Ellers så synes jeg du burde ta det opp med psykologen din igjen slik at du får hjelp til å takle det.

[AnonymBruker]

Når angsten kommer, kan du prøve å si til deg selv at dette er "kun" angst, og selv om det er ubehagelig er det ikke farlig, og har ikke nødvendigvis noe med virkeligheten å gjøre. Ellers så synes jeg du burde ta det opp med psykologen din igjen slik at du får hjelp til å takle det.

Problemet mitt er at jeg sliter litt med magen fra før (kan plutselig måtte på toalettet), så det er vanskelig å kjenne forskjell fra "angst-vondt" der jeg ikke må på toalettet selv om det føles slik og "akutt-diare-vondt" der det er om å gjøre å komme seg til et toalett før det går i buksen.

Jeg vet egentlig ikke hva psykologen kan gjøre for å hjelpe. For min del hjelper det lite å snakke om det, for det gjorde vi sist. Jeg fikk heller ingen gode råd om hvordan gripe det an (bortsett fra at jeg ikke måtte rømme fra situasjonen og heller bli værende til det gikk over, det visste jeg fra før). Jeg vil ikke få noen medisiner av noe slag skrevet ut (h*n har ikke lov til å skrive ut og ser litt ut til å ikke ville få andre til å skrive ut med mindre h*n absolutt må fordi det er nødvendig). Ikke at jeg vil gå på noen medisiner altså, selv om det kan være nødvendig.

Anonym poster: 633dae8663780202b099f77fb8c3a2c5

[Cherish]

Jeg har slitt med panikkangst selv. Etter at jeg begynte på medisiner har det blitt betraktelig bedre. Er omtrent helt forsvunnet nå. Selv om det ikke høres kjekt ut å gå på medisiner og mange er i mot det, så synes jeg absolutt det er verdt det hvis det fører til en bedre hverdag.

[Gjest Minpin]

Jeg har slitt med panikkangst selv. Etter at jeg begynte på medisiner har det blitt betraktelig bedre. Er omtrent helt forsvunnet nå. Selv om det ikke høres kjekt ut å gå på medisiner og mange er i mot det, så synes jeg absolutt det er verdt det hvis det fører til en bedre hverdag.

Samme her. Var veldig kritisk til det før jeg prøvde det selv, men det har hjulpet så enormt mye.

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt god effekt av medisiner (sobril) for min panikkangst. Min angst gikk veldig ut på "angst for angsten", men når jeg visste at jeg kunne ta medisin dersom jeg kjente at den var på vei så ble alt mye bedre.

Vil også anbefale deg å lese om firkantpust og prøve ut det.

Anonym poster: f6147931bd9c64f053d4440248a3247f