Asanti's Dagbok

[My84]

Så utrolig fint!! Hvor fikk dere tak i passende sprinkelbeskytter til bedside criben?

[Gjest asanti]

Så utrolig fint!! Hvor fikk dere tak i passende sprinkelbeskytter til bedside criben?

Takk, er veldig fornøyd med resultatet.

Det kjøpte jeg på Bare Barn, er til vugge ol. Var veldig greit for man kan jo bare brette inn de to sidene om man har den ene "veggen" nede. Selv om at den kostet dobbel så mye som sengekanten til den store sengen.

[Gjest asanti]

Flott, asså!! SÅÅÅ flinke dere er!!

Samboer er veldig fornøyd med gulvet. Jeg er veldig fornøyd med å få til det jeg har sett for meg siden vi startet planlegging baby.

[CathrineMic]

Så utrolig fint det var på rommet da

[Gjest asanti]

Så utrolig fint det var på rommet da

Tusen takk.

-------------------------------------------------------------

Til nå viser vekten at jeg har vel lagt på meg 12kg og jeg har sagt at jeg ser ikke hvor de kiloene har lagt seg annet enn magen (som igrunn ikke er så kjempestor)

Men nå, nå sitter jeg å ser på bilder fra året som har gått å gjett om jeg ser hvor kiloene har lagt seg.

Jeg tror jeg har et slik speil som menn har, som viser hvor slank man tror man er istede for et kvinnespeil som viser hvor stor man tror man er.

Men jeg er fornøyd med at vektøkning og endring av størrelse ikke plager meg. Det kan ikke være noe særlig å slite med det igjennom et svangerskap. For øyeblikket synes jeg det er andre ting som kan være mer plagsomt og skummelt med tanke på hva man går i møte med fødsel og overgangen til en helt annen hverdag. Tror litt panikk har satt seg i meg nå sånn på tampen av hele svangerskapet.

Har fått pratet litt om det med samboer før han dro på jobb igjen, og han er veldig flink å roe meg når noe er skummelt. Merket at skrekken kom litt etter at vi har på fødselskurset, det ble liksom så mye mer virkelig og så nære. Så nå får jeg bruke de to neste ukene til å tenke på hva han har sagt og infoen jeg får på de to neste kursene, så roer det seg nok.

[My84]

Jeg skjønner godt at du får litt panikk, er ikke småtterier man skal igjennom! Godt at du får god støtte av din kjære.

[Gjest asanti]

Alt har liksom gått fint til nå, men plutselig kom det litt panikk. Det er veldig godt å ha støtte. Han er flink til å roe meg ned om det skulle være nå, han er liksom ikke av typen som sier "åååh det går bra", han sier heller ting som "dette går fint, du dør jo ikke" med et smil rundt munnen som får meg til å flire å tenke at det er jo ikke verdens undergang.

Idag var det runde to på fødselskurest. Føltes litt rart å prate om parforhold når man sitter der alene. Skulle likt å hørt hvordan samboer ville reagert i diskusjonene. Er så fort at han bare nikker enig når han er hjemme.

Enkelte ganger synes jeg samboer fokuserer veldig mye på hobby og legger planer for våren til det i friperiodene, mens jeg mener at han bør vente å se hva han får tid til. Sånn som det er nå så er han stortsett i koma de to første dagene når han kommer hjem fra jobb pga han er så sliten. Og jeg ser for meg at når den lille kommer så er det to stk slitene foreldrer her. En av jobb og en av to uker alene med en muligens litt vanskelig baby. Hvordan skal man kunne forbedrede slike ting? Jeg tenker å ta alt som det kommer å ikke planlegge for mye i starten, mens han tenker å ta det som det kommer mens han planlegger scooterturer og bilprosjekter til friperiodene så han ikke skal kjede seg.

Jeg tror vi blir å ha mer enn nok med den lille, og jeg håper jo på litt hjelp når han er hjemme. Ikke at han skal rømme til hobbyene sine med en gang anledningen byr seg. Samtidig må jeg huske at han er mann og at han å trenger oppmerksomhet.

Jeg er iallefall veldig spent, og disse dagene med kurs har gitt meg litt å tenke på som jeg kanskje har gjemt en stund.

[Nuttapia]

Det fine er jo at du faktisk kan dele dine tanker med ham Er rart det der, når det plutselig går opp for en hva man skal igjennom, og forventninger til det som kommer. Bare pust ut - det er sååå mange som har gjort dette før oss, og antakelig kommer vi til å gjøre det igjen, Asanti.

At din sambo planlegger ditt og datt i sin "fri"-periode, får han heller føle på selv når den dagen kommer. Men er nok lurt at du sier klart ifra at dere har en baby, og det må være første prioritet. Babyen er ikke baby for alltid, så kompisene tilgir ham sikkert. Det er en merkelig tankegang det der, men tror det er mange gutter som tenker slik. Gutta må forstå at det blir lettere etterhvert å planlegge slike ting, men nå i starten BØR man virkelig være tilstede. Tenk så mye man kan gå glipp av. Ikke minst så kan det gå utover forholdet OG babyen.. Og det er ikke bra..

Han skjønner nok etterhvert at han bør være mer hjemme, og at det ikke fungerer å planlegge allverdens før babyen kommer til verden. Han ser det nok, når du nærmer deg fødsel også, vennen

[Gjest asanti]

Han er heldigvis lett å prate med. Så føler alltid at jeg kan si det jeg tenker og føler til han.

Jeg sa en ting idag på kurset som jeg kom til å tenke på igjen. Vi kvinner får jo 9 måneder der vi psykisk og fysisk kjenner overgangen sånn at jeg tror det er lettere for oss å sette oss tanker på hvordan tiden vil bli. Men for menn, særlig samboer som er såpass mye borte, får nok en ganske så brå overgang.

Mulig jeg er for kontrollfrik å bare må slappe mer av. En ting er bra sikkert, samboer imponerte meg da vi var på forrige kursdag og jeg merket idag å at han sitter inne med en god del kunnskap jeg ikke viste var der.

[Nuttapia]

Så herlig! Det høres sunt og trygt ut!

[Gjest asanti]

Ja det demper en god del panikk.

Nå er forresten tøybleiene og den flotte vognposen påtur. Gleder meg såååå!

[*Lollipop*]

Det er godt du kan snakke med sambo Det er nok mye som du sier at vi kjenner på det fysisk og psykisk mens vi går gravide, mens mannfolka får det kanskje mer som et lite sjokk når barnet kommer til verden. Mannen her i huset hadde ikke tenkt over sånt som med hobbyer så jeg tok det opp her om dagen at jeg vil ikke være alene med tvillingene helg etter helg når jeg har dem alene også i hverdagen, og det forsto han veldig godt, så da var det kanskje ikke noe vits å betale medlemsskap i år kom det fra han. Godt å få dem til å tenke litt

[Gjest asanti]

Det er godt du kan snakke med sambo Det er nok mye som du sier at vi kjenner på det fysisk og psykisk mens vi går gravide, mens mannfolka får det kanskje mer som et lite sjokk når barnet kommer til verden. Mannen her i huset hadde ikke tenkt over sånt som med hobbyer så jeg tok det opp her om dagen at jeg vil ikke være alene med tvillingene helg etter helg når jeg har dem alene også i hverdagen, og det forsto han veldig godt, så da var det kanskje ikke noe vits å betale medlemsskap i år kom det fra han. Godt å få dem til å tenke litt

Samboer gikk rett fra skole til å studere til Ingeniør for så å gå rett i turnusjobb, og han har jobbet mye med skole og i jobben har han fått mye ansvar. Så han har nevnt at han gleder seg til det roer seg litt å han kan ta opp hobbyer igjen. De siste årene har gått til oppussing når han har hatt fri, så jeg skjønner han veldig godt at nå vil han ha mer fritid.

Han er veldig glad i å trene og vi bor jo i en by med fantastiske turmuligheter rett ut av døra så vi får bli finkere til å utnytte det med den lille på ryggen ol. Og jeg har sagt at han kan godt fungere som en privat trener når babyen er ute. Da skal mor bli fit.

Man må bare gjøre det beste utav den tiden man har, og jeg tror og håper at når lille er kommet til verden så vil han bare kose og nyte tiden med den istede for å stå med hode oppi en motor.

[Gjest asanti]

31 uker.

[Nuttapia]

Hipp hurra for 31 uker! Max 11 uker igjen, Asanti Det går sååå fort, det!!

Ja, disse gutta vil nok ikke gå glipp av noe når babyen kommer :9

Tenk hvordan det var før i tiden. Gutta fikk ingen perm, og de kunne værsågod stå på gangen å vente til babyen ble født. Enten dét, eller være på jobb

Da mamma fødte meg (1984), så hadde pappa sin sjef lurt på om ikke kona til pappa var sterk nok til å føde alene... Da var mamma 21 og pappa 24 år.

Pappa stod i sykehus-trappa og røyka.. Det var en helt annen kultur den gangen, ja..

[Gjest asanti]

Hipp hurra for 31 uker! Max 11 uker igjen, Asanti Det går sååå fort, det!!

Ja, disse gutta vil nok ikke gå glipp av noe når babyen kommer :9

Tenk hvordan det var før i tiden. Gutta fikk ingen perm, og de kunne værsågod stå på gangen å vente til babyen ble født. Enten dét, eller være på jobb

Da mamma fødte meg (1984), så hadde pappa sin sjef lurt på om ikke kona til pappa var sterk nok til å føde alene... Da var mamma 21 og pappa 24 år.

Pappa stod i sykehus-trappa og røyka.. Det var en helt annen kultur den gangen, ja..

Ja jeg husker da jeg begynte å følge med deg, da var vel du rundt uke 31. Og tiden har jo gått kjempefort side da.

Vi her heldige som får dagens menn og det som følger med av krav de å har når et barn kommer til.

Mormoren min fortalte om en som hadde så lyst å være med på kona sin fødsel, men han fikk jo ikke. Han fikk bare stå klar i gangen med dressen på stakkars.

[Nuttapia]

Ja jeg husker da jeg begynte å følge med deg, da var vel du rundt uke 31. Og tiden har jo gått kjempefort side da.

Vi her heldige som får dagens menn og det som følger med av krav de å har når et barn kommer til.

Mormoren min fortalte om en som hadde så lyst å være med på kona sin fødsel, men han fikk jo ikke. Han fikk bare stå klar i gangen med dressen på stakkars.

Tnåååh, stakkar vordende fedre som bare stod der med lua i hånda..

[Gjest asanti]

Tnåååh, stakkar vordende fedre som bare stod der med lua i hånda..

Det morsome var at han fant seg en stige å sto å så over et vindu.

[Nuttapia]

Det morsome var at han fant seg en stige å sto å så over et vindu.

Ååååh, bare dét utgjør ham til årets far den gangen

[Gjest asanti]

Ååååh, bare dét utgjør ham til årets far den gangen

Ja det er helt utrolig å høre slike historier fra gammelt av når alt var helt annerledes.