Angst, ensomhet og sommer :(

[Gjest ensom]

Føler angsten trigger veldig på. Ingen å være med, kjæreste har jeg aldri hatt, har ikke mange å være med og dem jeg kunne vært med er på ferie og/el med kjæresten. Mitt største ønske her i livet er å få en å dele livet med, lurer på hva som er galt med meg som ikke finner en, mens alle rundt meg finner en.. Er redd for å bli aleine er godt i 20 årene og følelsen av ensomhet og det å ha angst er vondt. Sommeren er en tid alle skal finne på noe, være på tur med venner og kjæreste og ha det fint. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, for jeg har jo så innmari lyst til å gjøre det sammen, men vet ikke hvor jeg skal finne noen å være med. Ikke bare for meg å gå ut, angsten hemmer meg så veldig her i livet. Føler meg verdiløs her jeg sitter, alle sier jeg skal tenke på det jeg har klart, men jeg har jo ikke klart å ha noen å være med. Er det flere som meg der ute??

[Ethereal]

Hørte/leste et sted at sommeren er den tiden kirkens nødhjelp og andre hjelpetelefoner har størst pågang, nettopp fordi det er forventet at man skal være så glad om sommeren, mens det er mange som ikke føler det slik. Du er dermed absolutt IKKE alene! Et godt råd kan jo være å ringe en slik telefon - da får du snakke med mennesker som har mye erfaring med angst og ensomhet, og som kanskje kan hjelpe deg.

Ellers kan jeg anbefale deg å kontakte legen din slik at du kan få henvisning til psykolog slik at du får bearbeidet dine problemer. Det er umulig å sitte her på KG og gi noen form for helbredelse - det krever masse jobb fra deg, samt god veiledning fra en profesjonell.

Jeg tenker umiddelbart at det kan være fint for deg å oppsøke andre mennesker som er i en lignende situasjon. Du kan f.eks. bli besøksvenn for gamle eller mennesker med funksjonshemninger. De trenger ofte hjelp til daglige gjøremål, eller bare en venn å gå på kino og kafe med. Å være besøksvenn er utrolig givende, og ikke bare blir du selv mindre ensom - du bidrar til å heve andres livskvalitet.

Du kan også melde deg inn i frivillige organisasjoner som Kirkens nødhjelp, røde kors, norsk folkehjelp eller amnesty international. Eller hva med å delta på turer som blir organisert av turistforeningen? Da møter du andre mennesker, samtidig som du får fysisk aktivitet og gode opplevelser utendørs.

Det går også an å gi til anskaffelse av et dyr, HVIS du har tid og overskudd til det. Jeg vil på ingen måte anbefale deg å skaffe deg et dyr dersom du ikke kan gi dyret den tid og pleie det fortjener. Men mange opplever det som veldig positivt å ha et dyr som alltid trenger stell, kos, og er god å ha i armkroken mens man ligge og ser på tv og kveldene.

[Ethereal]

PS: du er overhodet ikke verdiløs

[Gjest klyyyyy]

Venner er oppskrytt.

[Gjest ensom]

Takk for svar. Jeg har hjelp og foreldre som er støttene, legen har alltid kjent meg, har vær i bup og videre i systemet, men nå er det liksom så innmari vondt. Facebook har nok litt av skylda også, ser jo alle som er på ferie og folk blir sammens og ja, jeg vil også Jeg tør nok ikke ringe til en slik telefon, det å hjelpe andre kunne jeg nok kanskje gjort, men det er det å ta kontakt og sånne ting som er vanskelig.. Har nesten akkurat måtte avlive hunden min også, så det er litt ekstra tungt og ensomt her..

[RødTrå]

Jeg får ofte noe nedtur på våren og sommeren. Det blir også noe forsterket av at "alle" andre er så lykkelige..., men til høsten pleier det å løsne litt for meg. Folk ser litt rart på meg når jeg gleder meg til mørke høsten hihi.