Mars/April 2013.

[pusleline]

Forresten så har jeg kun Vært borte fra han en drøy time av gangen hittil. Jeg hadde opprinnelig planer om en overnatting i Oslo i september, men er veldig usikker nå... Han tar ikke noe særlig flaske, og er i perioder ofte sulten (full ammer), men vi får se - kanskje det blir bare dagstur. Alkohol er fristende av og til, men uaktuelt så lenge han spiser såpass ofte.

[Havmus]

Første "fjelltur", vesla sov i sjalet helt til destinasjonen var nådd og pludret hele veien ned igjen. Det var bare kos hele veien! Så nå blir det lengre og litt mer krevende turer i sikte.

[stine889]

Er klar over at snuppa er en av de yngste her inne, men nå håper jeg på litt lengre sammenhengende søvn snart! Har begynt å bli trøtt tidligere, så hun har sovnet 22 de to siste dagene. Men det ender med at hun våknet kl 7 og kl 6(!!) idag. Vet ikke hva vi skal gjøre for at hun skal sove litt lengre om gangen. Sovnet 22 og våknet: 02,04,06. Og da får hun erstatning før hun legger seg!! Kjenner jeg blir litt oppgitt etter hvert.

Jeg har ikke vært ute til ut på natten ennå, men vært borte en hel kveld et par-tre ganger og det har gått helt fint

[stine889]

Tror kanskje også at det er noe på gang i munnen. Slever og spiser på alt hun får fatt i.

[Isrose]

Tror kanskje også at det er noe på gang i munnen. Slever og spiser på alt hun får fatt i.

Det gjør min også, alt skal spises på og fingrene stappes så langt inn i munnen at han nesten brekker seg. Tror bare det er en normal del av utviklingen

Skjønner godt at du blir oppgitt av lite sammenhengende søvn. Min sover gjerne et langt strekk til å begynne med, men kan noen ganger våkne hver time fra kl 3. Sover hun mye på dagen?

[Gjest asanti]

Vi hadde vår første kveld og natt alene i helgen. Vesla sov hos besteforeldrene sine og det har gått helt perfekt. Hun var blid og plapret hele dagen med dem, sovnet til normal tid og sov gjennom hele natten. Tror ikke hverken jeg eller broren min var så enkel. Så de har virkelig kost seg og det gjorde vi også. Så deilig med en date med samboeren igjen.

Synes ikke det gjør noe at de er sammen med besteforeldre eller andre de er godt kjente med når de er 3-4 måneder så lenge det ikke er noe tegn til at de misstrives hos andre. De roer henne like lett som vi gjør om det skulle være noe.

[stine889]

Det gjør min også, alt skal spises på og fingrene stappes så langt inn i munnen at han nesten brekker seg. Tror bare det er en normal del av utviklingen

Skjønner godt at du blir oppgitt av lite sammenhengende søvn. Min sover gjerne et langt strekk til å begynne med, men kan noen ganger våkne hver time fra kl 3. Sover hun mye på dagen?

Ja det er godt mulig

Varierer veldig. Ofte sovner hun 1-2 timer etter at vi har stått opp og kan sove alt fra 20 min til 2 timer. Vanligvis sover hun ca 3 ganger på dagen men aldri om kvelden. Derfor jeg syntes det er så rart. Idag sovnet hun 22.30 så får vi se hvordan natten blir. Tenker jo at nå som hun blir trøtt tidligere så sover hun lengre, men våkner jo bare tidligere da

[Gjest Tekola]

Begynner endelig å se et ordentlig mønster i dagdupper! Hurra!

Og favoritthobbyen for tiden er å dra i stoff og slikt, helt til pute/dyne/teppe/t-skjorte detter ned over ansiktet. Men den tynne gulpekluten SKAL ligge over ansiktet når hun sover. Lurer på å kjøpe sånne, for de er jo enda litt tynnere?

I dag har jeg begynt å sortere babytøy. Hva skal vi beholde av småstørrelsene, hva kan jeg selge og når passer hva og hvor mye har vi av de kommende størrelsene? Tror jeg kommer til å selge noen av klærne i 62 også, for det er så store mengder og en del plagg jeg vet vi ikke kommer til å bruke. Lager pakker i 50, 56 og 62 og legger ut i disse barneutstyrsgruppene på FB. Får sikkert solgt noe i hvert fall. Mon tro om folk foretrekker pakker eller å kjøpe plaggene enkeltvis?

[Citrus]

Det vet jeg ikke faktisk ikke. Tror det gjelder den personen som er hovedomsorgsperson, og det er jo gjerne mor.

Det hadde nok gått fint om jeg var borte fra mini i noen timer, men hvis hun blir overtrøtt eller sur så er det kun meg som gjelder. Da er ikke pappa godkjent gitt. Han skulle legge henne i går, men hun gråt som besatt, så gikk jeg inn å tok over og hun sovnet på 1 minutt. Stabeistbaby.

Jeg kan egentlig virkelig ikke klage over at hun våkner kl 07, for da har hun sovet siden 19 på kvelden før, kun ved unntak av mat selvfølgelig. Så det er bare jeg som syter meg

Må bare si: det må være vanskelig for mannen din å få dreisen(finne sine teknikker som fungerer for barnet) om du går inn og tar over - om tanken er at om barnet bruker lengre tid på å roe seg/sovne = "pappa ikke godkjent" og mor tar over - så vil jo far aldri få tid nok til å finne ut hvordan han og barnet best løser ting sammen. Bare en anbefaling (om man ikke foretrekker det slik da ), tror bare det er en felle mange mødre faller i. Tror alltid barnet klarer seg uten mor - om det får mulighet. Tror det oftere handler om at mor ikke er klar for å være uten barnet (som er forståelig).

[Gjest asanti]

Jeg er enig i det Citrus sier. Jeg har vært veldig bestemt over at pappan i huset skal være like mye godkjent som meg siden han er så mye borte, viktig for dem begge å få ennå mer kvalitetstid siden han hele tiden har så mye tapt å ta igjen. Og siden jeg er alene mye så er mine foreldre og broren min/svigersøster også personer som klarer å få vesla til å roe seg om det skulle være nå. Det er utrolig deilig og ikke minst betryggende at det ikke bare er jeg som fungerer. Har hun vært i armene til noen andre og begynt å surke har jeg sett ann hva det er som er problemet, hatt is i magen og latt dem finne sine teknikker.

Hun har nettopp hatt en periode der spesielt menn var skumle og hun kunne sette i noen sinnsyke hyl. Men når hun så at vi fortsatt var der så gikk det over.

Vet ikke hvorfor jeg synes det er lett å la vesla være sammen med andre, men jeg er glad for det. Jeg er jo fortsatt tilstede uten at jeg tviholder på henne. Hun drar jo ingen plass.

[Gjest Little princess]

Må bare si: det må være vanskelig for mannen din å få dreisen(finne sine teknikker som fungerer for barnet) om du går inn og tar over - om tanken er at om barnet bruker lengre tid på å roe seg/sovne = "pappa ikke godkjent" og mor tar over - så vil jo far aldri få tid nok til å finne ut hvordan han og barnet best løser ting sammen. Bare en anbefaling (om man ikke foretrekker det slik da ), tror bare det er en felle mange mødre faller i. Tror alltid barnet klarer seg uten mor - om det får mulighet. Tror det oftere handler om at mor ikke er klar for å være uten barnet (som er forståelig).

Ja, jeg er klar over dette. Men mannen blir alltid så stresset når hun ikke roer seg ned ganske kjapt til han, så da kommer han farende ut av soverommet med ungen i hendene å mener hun har vondt i magen/feber/for utrolig/sulten ja, the list goes on. Så da mener han at hun har det bedre hos meg, og siden jeg ikke orker diskusjonen så tar jeg over.. Så jeg vet jeg bare utsetter det for han, og for mini forsåvidt.

Jeg har blitt mye flinkere på dagtid nå da! Om hun er sur, trøtt og gråter og mannen går rundt med henne så får jeg kjapt beskjed om at "hun vil sikkert til deg" men da er svaret tilbake at "jeg har lært meg dette helt selv jeg også, så da får du gjøre det samme." Føler meg veldig flink (siden jeg er litt kontrollfreak.. )

Som jeg skrev tidligere (tror jeg..) så har jeg hatt "barnevakt" for mini i en times tid mens jeg tok meg en shoppingrunde. Og vesla hadde det helt fint til mormor hun! Men jeg kaldsvetter litt ved tanken på å ha barnevakt til henne en hel kveld feks, det har jeg virkelig ikke lyst til enda.. Så du har nok rett i at barnet har det bra mens mor går på nåler.

Men det virker som om alle andre med baby syntes barnevakt er såå stas, så jeg må innrømme at jeg føler meg litt manisk i forholdt til alle andre med småfolk.. Kanskje det kan ha noe med at vi bor henholdsvis 80 og 130 mil unna familiene våre? De bruker jo mange dager på å bli kjent med vesla for hver gang vi møtes.

Er veldig avhengig av den lille datteren min kjenner jeg..

[Gjest Tekola]

Jeg synes det er veldig interessant å lese at man har så forskjellige tanker rundt dette med å overlate babyen til andre! Uten at det er negativt mot noen, man bare er forskjellige!

[Gjest Little princess]

Har hun vært i armene til noen andre og begynt å surke har jeg sett ann hva det er som er problemet, hatt is i magen og latt dem finne sine teknikker.

Skulle ønske jeg kunne si det samme.. Is i magen er ikke min sterke side

Men -slik at dere ikke skal tro jeg er helt kokko og manisk- mannen tar seg like mye av henne som jeg gjør, han blir bare lett stressa når hun setter i å trasse og da blir jeg en lett utvei.

[Gjest Tekola]

Her går hun frem og tilbake mellom oss de få gangene det blir skikkelig hyl og skrik (takk gud for enkel baby). Mest fordi depresjonen min fortsatt henger i og jeg blir stående og gråte mer enn babyen. Da tar Herr Tekola over til enten jeg eller vesla har roet seg, eller så fortsetter vi å bytte på. Hittil har han vært den som har høyest suksessrate på å roe henne faktisk

[Frøken Vims]

Jeg har ingen problemer med å "overlate" tassen til kjære, for han er utrolig tålmodig og flink med han. Men å overlate han til noen andre er en annen sak..

Jeg synes liksom ikke besteforeldrene har gjort nok for å bli skikkelig kjent med han enda til at jeg vil la han være alene med dem over lang tid. Jeg får helt vondt i magen av å tenke på at tassen skal være sammen med noen han ikke kjenner og er trygg på, og at han skal bli usikker og redd...

Noen som sa hønemor?

[Gjest asanti]

Ja, jeg er klar over dette. Men mannen blir alltid så stresset når hun ikke roer seg ned ganske kjapt til han, så da kommer han farende ut av soverommet med ungen i hendene å mener hun har vondt i magen/feber/for utrolig/sulten ja, the list goes on. Så da mener han at hun har det bedre hos meg, og siden jeg ikke orker diskusjonen så tar jeg over.. Så jeg vet jeg bare utsetter det for han, og for mini forsåvidt.

Jeg har blitt mye flinkere på dagtid nå da! Om hun er sur, trøtt og gråter og mannen går rundt med henne så får jeg kjapt beskjed om at "hun vil sikkert til deg" men da er svaret tilbake at "jeg har lært meg dette helt selv jeg også, så da får du gjøre det samme." Føler meg veldig flink (siden jeg er litt kontrollfreak.. )

Som jeg skrev tidligere (tror jeg..) så har jeg hatt "barnevakt" for mini i en times tid mens jeg tok meg en shoppingrunde. Og vesla hadde det helt fint til mormor hun! Men jeg kaldsvetter litt ved tanken på å ha barnevakt til henne en hel kveld feks, det har jeg virkelig ikke lyst til enda.. Så du har nok rett i at barnet har det bra mens mor går på nåler.

Men det virker som om alle andre med baby syntes barnevakt er såå stas, så jeg må innrømme at jeg føler meg litt manisk i forholdt til alle andre med småfolk.. Kanskje det kan ha noe med at vi bor henholdsvis 80 og 130 mil unna familiene våre? De bruker jo mange dager på å bli kjent med vesla for hver gang vi møtes.

Er veldig avhengig av den lille datteren min kjenner jeg..

Jeg har spurt samboer flere gang om det er noe galt med meg faktisk, men jeg tror det er pga situasjonen vi har at jeg klarer å blokke enkelte ting bort for jeg trenger tid for meg selv for å ikke gå på veggen. Har blitt vel mye å være hjemme så lenge.

Og jeg skjønner deg veldig siden du har familie så langt borte. Da blir det fort noe annet. Jeg kunne ikke tenkt meg at svigers hadde vesla for en natt siden dem kun har sett henne få ganger. Mens foreldrene mine bor i samme by og vi er der ofte når samboer er borte.

Men ikke stress, alle er forskjellige og du gjør det du føler er rett for deg.

[Gjest Tekola]

Jeg tror, som Asanti sier, at det viktigste er at man gjør det man selv føler er greit.

Jeg skal, (som jeg ikke snakker så høyt om her inne, for ikke å bli dengt av mammamafia'n) fire netter til Paris med bestevenninna mi i oktober. Da skal vesla være hjemme med pappa'n sin og begge bestemødrene innen et par kilometers radius. Jeg anser ikke det som problematisk, imens andre vil nok mene at det er barnemishandling. Vi bor langt unna, men både min og hans mor er veldig opptatte av å bli kjent med henne og stepper gjerne inn. Vi skal også være i hjembyen noen dager før jeg drar, i tillegg til at vi skal en uke til Spania med mine foreldre før det igjen.

[Gjest asanti]

Skulle ønske jeg kunne si det samme.. Is i magen er ikke min sterke side

Men -slik at dere ikke skal tro jeg er helt kokko og manisk- mannen tar seg like mye av henne som jeg gjør, han blir bare lett stressa når hun setter i å trasse og da blir jeg en lett utvei.

Synes ikke du virker kokko eller manisk. Man er alle forskjellige og mye kan ligge for grunn.

Men, til deg og dere andre. Hvordan er besteforeldrene når de er sammen med de små? Jeg merker store forskjeller, foreldrene mine står i kø for å få holde henne og dem begge har gitt flaske og skiftet, mens foreldrene til samboer såvidt tørr å holde henne.

[Gjest asanti]

Jeg tror, som Asanti sier, at det viktigste er at man gjør det man selv føler er greit.

Jeg skal, (som jeg ikke snakker så høyt om her inne, for ikke å bli dengt av mammamafia'n) fire netter til Paris med bestevenninna mi i oktober. Da skal vesla være hjemme med pappa'n sin og begge bestemødrene innen et par kilometers radius. Jeg anser ikke det som problematisk, imens andre vil nok mene at det er barnemishandling. Vi bor langt unna, men både min og hans mor er veldig opptatte av å bli kjent med henne og stepper gjerne inn. Vi skal også være i hjembyen noen dager før jeg drar, i tillegg til at vi skal en uke til Spania med mine foreldre før det igjen.

Jeg vurderer det samme. Og dra på tur til noen venninner uten vesla. Problemet er bare at de jeg skal til helst vil ha henne med mens jeg vil ha mammaferie.

Når vi skulle hente vesla hos foreldrene mine på søndagen måtte jeg spørre samboer hvordan han klarer å reise fra henne i to uker, da var svare at han måtte blokke ut alt som hadde med hjem å gjøre. Han må jo jobbe. Han får klump i magen og fryktelig savn når jeg sender bilder og videoer. Litt sånn bitter sweet.

[Gjest Tekola]

Godt, da er jeg ikke helt på jordet! (selv om det nok er nok av folk som mener jeg planlegger noe som er totalt bak mål).

Hva er det egentlig med gamle damer og personlige spørsmål? Tre ganger i sommer opplevde jeg gamle damer som stoppet opp og pratet litt med meg om vesla, og så spør om jeg har mat til barnet mitt. Og siden jeg ble tatt på senga så svarte jeg jo at jeg ikke fikk til amminga, og da får jeg "Åja. Prøvde du hardt nok, da?". Drittfolk. Fikk en sånn kommentar på butikken i dag også. Så da svarte jeg bare at jeg prøvde til jeg fikk fødselsdepresjon og tok ansvar for begges helse etter det. Og så snudde jeg bare og gikk.