Gjest Raindrops Skrevet 24. juli 2012 #21 Skrevet 24. juli 2012 Jeg bor ikke hjemme hvis jeg kan unngå det. Ikke fordi foreldrene mine legger seg spesielt mye opp i hva jeg gjør, men fordi det er trangt om plassen, det er ikke egentlig mitt hjem (iallefall hos min far så føler jeg meg absolutt ikke hjemme etter at han fikk seg kjæreste, det er mer "deres" hjem enn mitt, selv om jeg har vokst opp der), og jeg trives best med å bo hjemmefra. Stort sett har jeg et sted å bo hele sommeren, å da blir jeg der så mye som mulig. Det var vanskelig da jeg flyttet hjemmefra som 15åring, for de så ingen logisk grunn til at jeg ikke skulle komme hjem med en gang skolen var slutt for sommeren, men etter jeg ble 18 har jeg ikke hørt noe mer om det. Nå bor jeg hjemme fordi hybelen min skulle leies ut i sommer, og jeg uansett må flytte til en annen by etter sommeren. Sparer penger på det når sommerjobben min ikke er langt unna heller. Men jeg merker det tar på. Det blir litt mye familie i lengden.
Dragonfly84 Skrevet 24. juli 2012 #22 Skrevet 24. juli 2012 Kanskje de ikke merker at de faller tilbake i gamle mønstre og bestemmer over deg? Har du prata med dem om det? Jeg bor ca en time unna foreldrene mine, og jeg syns det er kjempekoselig å komme på besøk Det eneste er at det er litt slitsomt fordi de nesten er litt for opptatt av hvordan jeg har det, så det blir veldig mange spørsmål om helse og sånt som jeg prøver å ikke tenke så mye på. Men jeg skjønner jo det er fordi de bryr seg, og det er jeg glad for Jeg er nesten enda mer glad i dem nå som jeg ikke ser dem så ofte, og skulle gjerne sett dem mer. Men det blir med noen dagsturer og kanskje en uke i jula og en langhelg eller to om sommeren. Jeg setter mye mer pris på råd og samtaler nå enn da jeg bodde hjemme. Men jeg tror jeg har fått et så bra forhold til dem fordi jeg har vært veldig selvstendig veldig tidlig, de har sett at jeg har klart meg selv, og jeg har aldri hatt følelsen av at de vil bestemme over meg. Jeg har vel alltid vært litt for fornuftig. Problemet mitt er å være der i jula... Det føles rart å feire der nå som jeg er såpass voksen, det blir som regel en stor skuffelse fordi folk i familien min ikke bryr seg så mye om jul lenger, men det ville føltes rart om jeg og samboeren skulle feira alene også, spesielt siden vi ikke har barn. Jeg føler meg i en sånn rar mellomfase der "hjemme" er her sammen med samboeren min, men samtidig var jeg jo barnet i familien for ikke sååå lenge siden. Og jula er det bare jeg som bryr meg om
hermoine Skrevet 25. juli 2012 #23 Skrevet 25. juli 2012 Du er sikkert hyggelig å ha på besøk, med din beregnende tankegang. Pytt pytt, hva har man foreldre til? hehe nå misforstår du. Syns selvfølgelig det er hyggelig å være med de. Men jeg får gratis mat og de kjører meg steder så da er det en ekstra bonus. Kunne jo bodd på hybelen og besøkt de på sommerferie, men siden jeg får flere goder av å bo hos de så er det mer verdt det. De reiser mye på ferie og slikt selv uansett, så jeg er mye alene. Da er det kjempefint at de har fyllt opp kjøleskapet for meg Ingen som gjør det på hybelen min! Høres sikkert slemt ut at jeg er glad for alt det gratise, men de velger det jo selv. Jeg var å handlet her om dagen fordi det var noen matvarer jeg manglet, pappa ringte mens jeg var på butikken, og han sa at jeg bare skulle gi han kvitteringen så skulle jeg få pengene tilbake. Selvfølgelig sier jeg ikke nei takk til det??? Jeg får lite med penger resten av året
Sulosi Skrevet 25. juli 2012 #24 Skrevet 25. juli 2012 Tråden er ryddet for avsporinger. Mvh Sulsoi, mod.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå