Venninne som sliter med muskelsmerter

[AnonymBruker]

Hei

Har ei venninne som sliter med muskelsmerter og er sliten enkelte dager. Hun sliter også psykisk innimellom. Vi har kjent hverandre ett år, og hun har delt dette litt med meg.

Siden jeg ikke har slike plager lurer jeg på om andre vil dele litt info om dette og noen råd for hvordan man på best mulig måte kan stille opp som venn, uten å være for påtrengene.

Anonym poster: 8e70052c68699c7cf9291a28ba182cbc

[betrayed]

Jeg har vel de samme problemene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ønsker at noen evt. skulle stille opp for meg. Spørre hvordan jeg har det kanskje. Ikke så lett å si.

[Gjest Gjest_bluetit]

Hvor ofte har du vondt da? begrenser det det sosiale livet ditt? Jeg brukr selvfølgelig å høre hvordan hun har det. Men når hun har vondt kan hun virke avvisende synes jeg, kanskje hun har nok med seg selv, men litt vanskelig å forholde seg til. Vil bare det beste.

[betrayed]

Jeg har vondt konstant. Når jeg har veldig vondt trekker jeg meg unna og sier at om noen ønsker å være med meg akkurat der og da må de ikke forvente seg at jeg er hyggelig og at det egentlig er best om de lar meg være. Om de ikke gjør det og jeg svarer irritabelt, forklarer jeg hvorfor og sier at enten kan vi se en film eller noe så jeg kan være stille og ikke plage andre med min sykdom, ellers kan personen gå. Har jo en samboer, så er ikke så mange steder for han å gå, men jeg er blitt ganske flink å ikke vise når jeg har vondt. Blir veldig trøtt av de smertestillende jeg har så kjenner jeg at jeg er gretten kan jeg ta en sånn og sove. Blir veldig sliten av smertene. Når jeg er på mitt vondeste ligger jeg igrunn bare og hyler på sengen, så da er det ikke hverken hyggelig eller givende å være med meg, men jeg får liksom ikke sagt noe stygt heller.

Men jeg syns at hvis hun ikke er hyggelig mot deg bør du si ifra. Man skal ikke finne seg i hva som helst bare fordi man har en syk venn. Du kan si ifra at når hun har vondt, om hun ikke ønsker selskap kan hun bare si ifra når hun har det vondt, eller dere kan gjøre noe som ikke krever så mye prating. Se en morsom film for eksempel. Si at du er glad i henne, men at du blir lei deg selv om du vet at det er fordi hun har vondt for eksempel.

[Gjest Gjest_bluetit]

Huff, kjedelig at dere må ha det slikt.

Hun er alltid hyggelig, bare av og til kort i meldinger og svarer meg ikke. Men forstår jo det når jeg leser hvordan dere kan ha det.

[AnonymBruker]

Jeg har vel de samme problemene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ønsker at noen evt. skulle stille opp for meg. Spørre hvordan jeg har det kanskje. Ikke så lett å si.

Sliter en psykisk, tenker mye, så går det utover musklene. Du får smerter.

Slet lenge selv. Strammet muskler,selv om du ikke tror det selv.

Var sikker på at jeg hadde musklesykdom. Satt mye, var ikke så mye i aktivitet.

Hjelpen er å komme seg ut. Gå i terrenget,svømme. Den tiden kunne jeg ikke gå i butikker. Var utslitt etterpå. Kjøpesentrene har harde gulv,og gir ingen ting til muskler.

etterhvert så jeg at det hjalp å bevege seg i terreng.

Smertefult til å begynne med. Siden da har jeg ikke tatt en smertestillende

Anonym poster: c2b014c8a58f37b8012f6a7d0647f4b9

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn som du beskriver. Har egentlig kronisk vondt 24\7. Alt jeg ønsker er at vennene mine forstår hvis jeg sier jeg ikke orker , plutslig må avlyse på kort varsel eller ikke dukker opp på jobb \skole en dag. At de ikke trur jeg "juger" meg til fridager f.eks eller bruker smertene som unnskyldning. Det er alt jeg ønsker, at de forstår. Uten at de behøver stille så masse spm. Kanskje en gang i blant, hvordan går det med deg ? Det er ihvertfall sånn jeg ville følt det, hadde jeg vært henne.

Anonym poster: 5a17965f4d5c80ee87428ae52082980b

[betrayed]

Sliter en psykisk, tenker mye, så går det utover musklene. Du får smerter.

Slet lenge selv. Strammet muskler,selv om du ikke tror det selv.

Var sikker på at jeg hadde musklesykdom. Satt mye, var ikke så mye i aktivitet.

Hjelpen er å komme seg ut. Gå i terrenget,svømme. Den tiden kunne jeg ikke gå i butikker. Var utslitt etterpå. Kjøpesentrene har harde gulv,og gir ingen ting til muskler.

etterhvert så jeg at det hjalp å bevege seg i terreng.

Smertefult til å begynne med. Siden da har jeg ikke tatt en smertestillende

Anonym poster: c2b014c8a58f37b8012f6a7d0647f4b9

Unnskyld meg, jeg har slitt psykisk i mange år, og har kommet ut av det for en stund tilbake. Jeg har ikke lenger noen psykiske problemer. Tidligere sa de dette til meg og skyldte mine plager på psykiske problemer... MEN - jeg har fysiske sykdommer. Jeg har noen diagnoser og venter på å utredes for flere. Mine smerter kommer overhodet ikke av å være anspent - for vet du hva - anspenthet er en ting - men å føle at hele kroppen er slengt i en murvegg 1000 ganger og knust fullstendig har ingenting med psykiske problemer å gjøre. Jeg ligger og vrir meg i smerte og skriker, helt uavhengig av hvordan psyken min er. Diagnosene jeg har forteller jo også at jeg HAR fysisk sykdom og det gjør også MR/CT, blodprøver og slike ting. Så jeg blir faktisk litt fornærmet av at du prøver å fortelle meg at det kan være psykisk.

Når det gjelder å gå i terreng, så har jeg 2 hunder og er på lange turer med de 3-4 ganger hver dag.

[Gjest Gjest_bluetit]

Finnes nok flere forskjellige former for muskelsmerter hvis jeg har forstått rett, min venninne har ikke sagt hva som feiler henne men tror kanskje det er fibromyalgi. Synes det er vanskelig å spørre for mye selv om jeg gjerne vil vite for å få større forståelse. Ikke så lett å forstå når man ikke har slike plager selv.

Glad for alle som vil bidra i denne samtalen her..

[betrayed]

Fibromyalgi er en av tingene de mistenker at jeg har også. Er midt i utredning. Men.