Hos psykologen

[AnonymBruker]

Jeg leser/hører rundt forbi at det er tøft og knallhard jobbing å gå til psykolog. Jeg opplever det ikke som tøft og beinhard jobbing, føler liksom at det kun er å oppsummere hvordan livet er akkurat nå. Vi jobber ikke med noe, vi går ikke dypt inn i/på ting, vi bare snakker overfladisk. Er det normalt? Jeg vil bli frisk, men vet ikke hvordan jeg skal bli det. Jeg vil ha et meningsfylt liv med gode opplevelser, men for å få dette må jeg bli frisk. Noen som har noen innspill? Burde jeg bytte psykolog?

Anonym poster: 37be86de1deb8e00cbf8dc616d01d310

[AnonymBruker]

Jeg har gått til flere psykologer, og der det ikke har vært tøft, har det ikke vært noen utvikling heller. Man skal utfordres på det psykiske planet for å kunne utvikle seg videre å bli bedre. Dette er selvsagt bare mine erfaringer, det kan godt være andre mener noe annet

Anonym poster: 2ee81e9b7ccf13bd53ec03af69cde2de

[super-s]

Selve samtalene med psykologen min går ikke ut på beinhard jobbing, men tida i mellom samtalene jobber jeg steinhardt med ting vi har snakket om i timene. Prøver å følge hans råd til hvordan jeg skal f.eks. holde ut.

Men tror det er vanlig å ha samtaler som du beskriver hvor man bare sitter og snakker om ting som har skjedd. Ihvertfall hvis det "bare" er depresjon/angst det er snakk om. Jeg har i tillegg en annen lidelse som må jobbes igjennom hvor jeg må endre på et mønster. Det krever en del mer jobbing!

[AnonymBruker]

Foreløpig er det ikke mye arbeid med psykologen. Hun jobber fortsatt med å finne ut av hva som er galt med meg, så det blir bare masse snakking. Akkurat nå er det egentlig bare det jeg føler at jeg har behov for. Sortere og uttrykke tankene mine hjelper en del når man er midt oppi det hele og man føler at det dukker opp nye ting hele tida. Når sitasjonen stabiliserer seg litt, håper jeg derimot at vi kan jobbe litt mer med ting, uten at jeg helt vet hvordand et skal foregå...?

Anonym poster: 1784dc21cc64c0534d6628525eecb525

[sturedur]

Hvis du ikke har gått til psykolog lenge, kan det hende han/hun utreder deg.

Altså prøver å finne ut en eventuell diagnose.

Hvis du derimot har gått til psykologen din lenge og dere har funnet ut diagnose eller at du ikke har noen diagnose, syntes jeg det er rart at det er overfladisk snakk.

Du kan f.eks prøve å si det du sier her til psykologen om du allerede ikke har sagt det "Jeg vil ha et meningsfylt liv med gode opplevelser, men for å få dette må jeg bli frisk."

Klarer du forresten å fortelle hvordan ting virkelig er?

Jeg klarte ikke det med mine første psykologer og det endte med overfladisk snakk.

Det psykologen som jeg har nå har jeg sagt det meste til, og jeg har fått mye bedre hjelp nå.

Ønsker deg lykke til

[betrayed]

Hadde samme problem. Byttet psykolog ca 3 ganger.

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg har byttet psykolog tre ganger men det var pga personkjemi, jeg gidder ikke bruke ett år på å blir kartlagt og så finne ut da at det ikke funker.

Spør psykologen din da vel, hun vet nok bedre hva slags planer hun har enn vi gjør.

[belle_]

Første gang jeg møtte psykologen min tenkte jeg at dette kommer aldri til å gå. Jeg følte ikke at vi kom overens i det hele tatt, men jeg bestemte meg for å gi henne en sjangs. Jeg var så innstilt å nedbrutt da jeg startet hos psykologen at jeg bestemte meg for å åpne meg og virkelig satse på å bli frisk. Det gikk veldig bra og nå mange år etter er jeg frisk. Om du absolutt føler du ikke kan komme overens med din psykolog bør du bytte.

[AnonymBruker]

Jeg har gått til ham i 3-4 år og er ganske sikker på at han ikke driver med noe utredning. Har pratet med ham om det før, men han har bare feier det bort. Jeg har tre diagnoser, angst, depresjon og schizofreni(men sistnevnte mener han er en feildiagnose og jeg har ikke hatt noe tegn på psykose på flere år), men jeg sliter også med overspising/trøstespising og det virker det som han har null forståelse for. Jeg pratet med ham om det i går og nevnte det med at jeg trengte jobbe med dette for å kunne slutte med det og finne ut hva det egentlig var som lå bak osv(husker ikke helt hvordan jeg formulerte meg). Men han sa bare at jeg kunne trøstespise diabetiker sjokolade og at det ikke lå noe psykologisk bak, det var bare en vane. Føler liksom ikke han tar meg alvorlig.

Anonym poster: 37be86de1deb8e00cbf8dc616d01d310

[Gjest Uanonymbruker]

Da ville jeg byttet.

[Inger88]

Postet feil. Beklager

Endret 18. juli 2012 av Inger88

[AnonymBruker]

Takker for alle svar:)

Hvordan går jeg frem for å bytte psykolog? Fastlegen hadde ikke tid før i slutten a august...

Anonym poster: 37be86de1deb8e00cbf8dc616d01d310

[Gjest Miranda2011]

Jeg leser/hører rundt forbi at det er tøft og knallhard jobbing å gå til psykolog. Jeg opplever det ikke som tøft og beinhard jobbing, føler liksom at det kun er å oppsummere hvordan livet er akkurat nå. Vi jobber ikke med noe, vi går ikke dypt inn i/på ting, vi bare snakker overfladisk. Er det normalt? Jeg vil bli frisk, men vet ikke hvordan jeg skal bli det. Jeg vil ha et meningsfylt liv med gode opplevelser, men for å få dette må jeg bli frisk. Noen som har noen innspill? Burde jeg bytte psykolog?

Anonym poster: 37be86de1deb8e00cbf8dc616d01d310

Kommer an på hvor lenge du har gått til psykolog, og hvorfor du går der.

[Gjest Miranda2011]

Såg først nå at du har gått der i 3-4 år, burde vært mye fremskritt da, fastlegen din kan henvise deg til en annen psykolog

[Gjest Drit i jantelove]

Hvis du føler at du ikke kommer noen vei eller at psykologen kaster bort tiden på å utrede deg istedet for å gi deg behandling så bytt psykolog. Har en byttet mange ganger uten hell er nok i den tradisjonelle kognitive psykologen noe for deg. Prøv gestalterapi istedet. En time med en gestallterapeut er mer preget av deltakelse av terapeuten enn en vanlig psykolog og blir dermed mye mer utfordrende. Det finnes gestalterapeuter i hele landet (http://www.ngfo.no/i...ite=default/100), men pt er dette noe som ikke er med i egenandelskortet.

[Gjest Blomst83]

Gammel trtåd. TS har nok funnet av ting nå