Mange like symptomer på ulike diagnoser.

[AnonymBruker]

Hvilke symptomer skiller f.eks ADD/ADHD klart fra Bipolar lidelse?

Det er mange likheter, f.eks impulsivitet og humørsvingninger.

Samme med depresjon, asperger osv... Det er mye like symptomer..

Er det ikke ganske stor fare for å få stilt feil diagnose? Det kan jo få litt av noen konsekvenser...

Anonym poster: 05eb8376e94715988dc3db5235316243

[Gjest _La Femme]

Når det settes en diagnose tar man ikke bare hensyn til selve symptomene, men flere faktorer spiller inn også. For eksempel når symptomene oppstod (alder), i hvilke situasjoner symptomene oppstår, arv (om noen andre i familien har f.eks. diagnosen AD/HD), osv.

Det er dessverre mange som blir feildiagnosert i dag, men det er mer vanlig at det settes f.eks. en AD/HD-diagnose på en person med litt utagerende personlighet, enn det settes en slik diagnose på en person med en helt annen diagnose.

[AnonymBruker]

ADHD er medfødt, bipolar lidelse og i de fleste (eller alle? er jo arvelig) tilfeller. Mens ADHD gir symptomer fra man er liten så blir bipolare ofte ikke "syke" før de er i tenårene eller senere. Så får man ADHD som voksen, altså vært frisk før, så er det ikke ADHD, men kan være bipolar lidelse eller noe annet.

Søstra mi er bipolar og jeg har ADD, hun ble utredet først så det var snakk om at jeg kanskje også har det men fikk diagnosen ADD isteden, og det viste jeg på forhånd, aldri kjent meg igjen i det å være bipolar. Jeg har aldri vært manisk, har vært deprimert men det er pga vanskelige ting som har skjedd, og bipolare blir deprimerte uten grunn. Søstra mi har vært mye manisk og deprimert, man ser tydelig forskjell på oss syns jeg. Hun har vært innlagt på psykiatrisk sykehus pga det, personer med ADHD blir ikke innlagt bare pga ADHD. Noen som er bipolare blir uføretrygdet, ADHD alene fører ikke til det. Å være pipolar er ofte sterkere, hvis du skjønner, selv om det ikke er det samme som ADHD. Men begge deler er en kjemisk ubalanse i hjernen. Så hvis du kjenner noen med ADHD med store svigninger så er de kanskje bipolar i tillegg.

Jeg har også den typiske "ADHD-deppingen", for å kalle det det. Mange med ADHD blir lett frustrerte og lei seg, så innimellom kan vi være veldig deppa men det går over fort. Så vil ikke kalle det deprimert siden deprimert er noe man er over tid. Men ADHD fører lett til depresjoner, det er ikke sikkert at jeg hadde blitt deprimert hvis jeg ikke hadde ADHD. Jeg er ikke hyper men vet at hyperaktiviteten og impulsitiviteten i ADHD lett kan forveksles med at man er manisk. Akkurat den delen er sikkert vanskelig å skille.

Så skjønner at folk lett kan få feil diagnose, det spørs hvor nøye de som utreder er. Jeg vet om de som har hatt EN time hos en psykiater og fått diagnosen ADHD der og da, og ikke noe oppfølging (som kan avsløre om det er rett diagnose). Mens jeg ble utredet over tid og av flere personer. I tillegg tok jeg EEG for å sjekke om jeg har epilepsi, fordi små epilepsianfall kan være umerkbare og gi symptomer som er lik ADHD. Jeg måtte ta blodprøver, blant annet for å sjekke stoffskiftet, da dårlig stoffskifte kan gi symptomer som er lik ADHD. Hadde de som utredet meg hengt seg opp i min søsters diagnose så hadde jeg kanskje fått den bipolare diagnosen men da hadde jeg klaget. Så er man ikke nøye med å utrede så kan feildiagnostisering skje ja

Ang utagerende atferd (atferdsforstyrrelser) så er det en diagnose man kan ha sammen med ADHD, det er en slags annen utgave av ADHD (ADHD med atferdsforstyrrelser), min utgave av ADHD er ADD (hovedsaklig konsentrasjonsvansker). Hvis dere skjønner. Men det finnes en egen diagnose med atferdsforstyrrelser uten ADHD. I tillegg kan man være bare hyper, og ikke ukonsentrert.

Syns også at ADHD kan ligne litt på Asbergers, vet om de som har begge de to diagnosene. Og de som er både bipolar og ADHD, eller ADHD og personlighetsforstyrrelser, eller bipolar og personlighetsforstyrrelser. Også er det de som har fått fjernet diagnoser fordi den/de første var feil.

Trur at hvilken diagnose man får kan være tilfeldig og avhengig av hvem som utreder, dessverre, sånn skal det jo ikke være

Anonym poster: 7deb568bd2594b9cff6b4b81f90438a9

[Gjest Judith]

ADHD er medfødt, bipolar lidelse og i de fleste (eller alle? er jo arvelig) tilfeller. Mens ADHD gir symptomer fra man er liten så blir bipolare ofte ikke "syke" før de er i tenårene eller senere. Så får man ADHD som voksen, altså vært frisk før, så er det ikke ADHD, men kan være bipolar lidelse eller noe annet.

Bipolar er ikke alltid arvelig.. Ikke i de fleste tilfeller heller vel?

Men hvordan viser ADD seg fra barn er små..? Kjennetegnet er ofte at de var sjenerte, men flinke på skolen f.eks. De ble litt oversett, for de gjorde lite ut av seg. (Mens de med ADHD blir kjennetegnet ved at de var rastløse barn som var i full fart "hele tiden", så det er jo mer tydlig fra de er små som regel.)

Men hva mer?

ADD må være veldig vanskelig å gi diagnostisere.

Hvem blir bedt om å beskrive hvordan personen var som barn, når vedkommende skal utredes? Dokumentasjon fra skoler e.l.? De holdes vel ikke noen journal der, og hvem husker vel egentlig helt hva som skjedde for opptil 20 år siden? Familien? Personen selv?

Hvordan foregår egentlig utredningen?

[Gjest Gjest]

Bipolar er ikke alltid arvelig.. Ikke i de fleste tilfeller heller vel?

Jo, folk som har bipolar lidelse har som regel en mor eller far med samme diagnose. Det er 20-25 prosent sjangs for å få diagnosen om foreldrene har det.

[AnonymBruker]

Det er dessverre veldig vanskelig å bli diagnostisert i psykiatrien, nettopp fordi det er så mange lidelser som kan virke like. Ingen syke er helt like heller, så man kan ha et tilsynelatende likt symptombilde, men ikke den samme diagnosen.

Jeg har vært i psykiatrien i noen år nå, og enda er det ingen som klarer å bli enige om hva det er som feiler meg. Blant annet har jeg veldig mange tegn på en lidelse jeg ikke er diagnostisert med, fordi symptomene ikke oppsto på rett tidspunkt i livet mitt.

Jeg ønsker meg blodprøve for psykiske lidelser, sånn at noen snart kan finne ut hva det er som feiler meg..

Anonym poster: e44ebe88a69c81d626388e2c332291f1

[betrayed]

Jeg har fått begge diagnosene av samme personalet, og fått fjernet de samme diagnosene igjen av samme personalet. Så det er tydelig at dette ikke er noe lett å se klare forskjeller på. Tror det er litt hipp som happ hva som blir gitt ut av dette for å være helt ærlig.

Fastlegen fortalte meg som så at bipolar 2 er en diagnose som henger som en mild versjon av bipolar/manisk depressiv og at det bare er for å gjøre personer som i svak grad er bipolare "syke", mens mange som har diagnosen egentlig blir oppfattet av normale i sin omgangskrets.

Han fortalte også at ADHD var bare boss de hadde funnet på for å ha noen diagnose å gi "problembarn".

Ikke vet jeg. Syns jo det er rart pasientene isåfall har en effekt av ritalin/lithium. Men man kan jo noen ganger begynne å lure.

Min far har alltid sagt at uansett hvem det er snakk om, så vil alle få en eller annen diagnose om de går til psykolog eller ligger på psykiatrisk avdeling - for alle ørsmå avvik kan defineres som sykt i en person som ønsker å finne en sykdom.

[AnonymBruker]

Fastlegen fortalte meg som så at bipolar 2 er en diagnose som henger som en mild versjon av bipolar/manisk depressiv og at det bare er for å gjøre personer som i svak grad er bipolare "syke", mens mange som har diagnosen egentlig blir oppfattet av normale i sin omgangskrets.

[...]

Min far har alltid sagt at uansett hvem det er snakk om, så vil alle få en eller annen diagnose om de går til psykolog eller ligger på psykiatrisk avdeling - for alle ørsmå avvik kan defineres som sykt i en person som ønsker å finne en sykdom.

Bipolar 2 er en diagnose som har mye til felles med bipolar 1, der hovedforskjellen er at de som er bipolare er maniske, mens de som har bipolar to bare opplever hypomani.

Det er vel sånn at når man er henvist til spesialisthelsetjenesten, så er det et krav at det blir stilt en diagnose, og derfor får alle det. Man har vel forresten lite å gjøre på en psykiatrisk avdeling dersom man ikke kvalifiserer til en eneste diagnose (selvsagt med unntak av de med et uklart symptombilde som det er vanskelig å diagnostisere, men de har jo likevel alvorlige problemer).

Anonym poster: e44ebe88a69c81d626388e2c332291f1

[betrayed]

Bipolar 2 er en diagnose som har mye til felles med bipolar 1, der hovedforskjellen er at de som er bipolare er maniske, mens de som har bipolar to bare opplever hypomani.

Det er vel sånn at når man er henvist til spesialisthelsetjenesten, så er det et krav at det blir stilt en diagnose, og derfor får alle det. Man har vel forresten lite å gjøre på en psykiatrisk avdeling dersom man ikke kvalifiserer til en eneste diagnose (selvsagt med unntak av de med et uklart symptombilde som det er vanskelig å diagnostisere, men de har jo likevel alvorlige problemer).

Anonym poster: e44ebe88a69c81d626388e2c332291f1

Jeg har ligget på psykiatrisk avdeling grunnet depresjon. Men det er vel en lidelse det og når jeg tenker meg om. Hehe.

[AnonymBruker]

Jeg har ligget på psykiatrisk avdeling grunnet depresjon. Men det er vel en lidelse det og når jeg tenker meg om. Hehe.

Ja, i aller høyeste grad.

Anonym poster: e44ebe88a69c81d626388e2c332291f1

[AnonymBruker]

Bipolar er ikke alltid arvelig.. Ikke i de fleste tilfeller heller vel?

Men hvordan viser ADD seg fra barn er små..? Kjennetegnet er ofte at de var sjenerte, men flinke på skolen f.eks. De ble litt oversett, for de gjorde lite ut av seg. (Mens de med ADHD blir kjennetegnet ved at de var rastløse barn som var i full fart "hele tiden", så det er jo mer tydlig fra de er små som regel.)

Men hva mer?

ADD må være veldig vanskelig å gi diagnostisere.

Hvem blir bedt om å beskrive hvordan personen var som barn, når vedkommende skal utredes? Dokumentasjon fra skoler e.l.? De holdes vel ikke noen journal der, og hvem husker vel egentlig helt hva som skjedde for opptil 20 år siden? Familien? Personen selv?

Hvordan foregår egentlig utredningen?

Jo jeg var en av de sjenerte og fikk diagnosen ADD som voksen. Jeg trur det er flere som får diagnosen ADD som voksen enn ADHD, hyperaktiviteten merker alle som er rundt personen. Men i noen tilfeller (spesielt for flere år siden) blir ADHD-barn sett på som rampunger og får ikke diagnosen sin. Jeg fikk mye kjeft på skolen pga jeg fulgte ikke med, og rekte heller aldri opp hånden i timene. Fikk beskjed om å skjerpe meg, hadde dette vært i dag hadde de kanskje anbefalt foreldrene mine om å få meg utredet.

Jeg ble utredet i fjor. Dro til fastlegen som henviste meg til en psykolog. Der var jeg på mange samtaler og tok noen papirtester og en datatest. Jeg skåret veldig bra på datatesten, altså som om jeg ikke har konsentrasjonsvansker. Men på papirtestene kom det tydelig frem at jeg har vansker, og i samtalene. Så fikk jeg time hos en nevropsykolog, der var det mer papirtester (er alle spørreskjemaer, ganske enkelt egentlig). Hun ga meg diagnosen ADD i løpet av den ene timen. Men for å utelukke andre diagnoser som kan ligne på ADHD/ADD så tok jeg blodprøve for å sjekke stoffskiftet og EEG for å utelukke epilepsi. Alle prøvene var fine. Så hadde jeg en siste samtale med psykologen, og hun ordnet meg time hos en psykiater. Psykiateren ga meg ritalin og fulgte meg opp i ca 6 mnd. I tillegg vurderte hun og psykologen om jeg trenger terapi, har tross alt slitt med diagnosen uten hjelp i mange år. Men jeg trengte ikke det, har jobbet mye med meg selv de siste årene, bearbeidet depresjoner på egenhånd.

Hvordan man utreder barn har jeg ikke peiling på. Men ADHD og ADD blir utredet likt, det letet etter H'en hos meg men fant den ikke, hehe. Ikke alle blir utredet likt, noen får diagnosen etter en samtale hos en psykolog og null oppfølging bortsett fra en resept på feks ritalin, noe som er en veldig dårlig utredning. Det finnes retningslinjer for hvordan man skal utrede voksne med ADHD og de fulgte disse når de utredet meg, men ikke alle psykologer bryr seg eller vet om det.

Bipolare lidelser er arvelig, men selvsagt ikke i alle tilfeller, vi har flere i slekta med det. Ingen i slekta med ADHD/ADD bortsett fra meg!

Kan jo fortelle at under min EEG så avslørte de en lettere cerebral funksjonsforstyrrelse (lettere hjernesvikt) pga mange theta-bølger i frontallappen min i full våken tilstand og mens de prøve å provosere frem epilepsianfall, det var stressende men allikevel var hjernen min treg i frontallappen. Theta-bølger er trege hjernebølger som er vanlig å ha når man holder på å sovne eller dagdrømmer dypt. Når jeg var hos nevropsykologen (før EEG) så nevnte hun at personer med ADHD har en tendens til å ha mye theta-bølger i frontallappen men at jeg skulle ikke tenke på det fordi hvis jeg ikke har det så betyr det ikke at jeg ikke har ADD. Men jeg hadde jo det! Men hjernen er så komplisert at en EEG alene kan ikke gi diagnosen ADHD/ADD,hvis den gjorde det så hadde man jo brukt EEG isteden for psykologer. ADHD/ADD er jo at hjernesignalene går tregt i frontallappen (der konsentrasjon og læring sitter) pga feil med dopaminproduksjonen som skal hjelpe signalene å gå rundt i hjernen. ADHD-medisiner øker dopaminproduksjonen.

Så de som sier at ADHD er en samlediagnose for de som har atferdsvansker og som man ikke finner noen annen passende diagnose på, ja de vet ikke hva de snakker om. Det er ikke en tullediagnose. Eneste grunnene til at det er psykiatrien som utreder og behandler ADHD/ADD er fordi personer med disse diagnosene ofte har tilleggsdiagnoser som angst, depresjoner ol. pga sine vansker med å passe inn i samfunnet. Men også fordi man kan trenge kognetiv terapi for å lære seg å leve med diagnosen.

Så det så

Anonym poster: 7deb568bd2594b9cff6b4b81f90438a9

[AnonymBruker]

Jo jeg var en av de sjenerte og fikk diagnosen ADD som voksen. Jeg trur det er flere som får diagnosen ADD som voksen enn ADHD, hyperaktiviteten merker alle som er rundt personen. Men i noen tilfeller (spesielt for flere år siden) blir ADHD-barn sett på som rampunger og får ikke diagnosen sin. Jeg fikk mye kjeft på skolen pga jeg fulgte ikke med, og rekte heller aldri opp hånden i timene. Fikk beskjed om å skjerpe meg, hadde dette vært i dag hadde de kanskje anbefalt foreldrene mine om å få meg utredet.

Jeg ble utredet i fjor. Dro til fastlegen som henviste meg til en psykolog. Der var jeg på mange samtaler og tok noen papirtester og en datatest. Jeg skåret veldig bra på datatesten, altså som om jeg ikke har konsentrasjonsvansker. Men på papirtestene kom det tydelig frem at jeg har vansker, og i samtalene. Så fikk jeg time hos en nevropsykolog, der var det mer papirtester (er alle spørreskjemaer, ganske enkelt egentlig). Hun ga meg diagnosen ADD i løpet av den ene timen. Men for å utelukke andre diagnoser som kan ligne på ADHD/ADD så tok jeg blodprøve for å sjekke stoffskiftet og EEG for å utelukke epilepsi. Alle prøvene var fine. Så hadde jeg en siste samtale med psykologen, og hun ordnet meg time hos en psykiater. Psykiateren ga meg ritalin og fulgte meg opp i ca 6 mnd. I tillegg vurderte hun og psykologen om jeg trenger terapi, har tross alt slitt med diagnosen uten hjelp i mange år. Men jeg trengte ikke det, har jobbet mye med meg selv de siste årene, bearbeidet depresjoner på egenhånd.

Hvordan man utreder barn har jeg ikke peiling på. Men ADHD og ADD blir utredet likt, det letet etter H'en hos meg men fant den ikke, hehe. Ikke alle blir utredet likt, noen får diagnosen etter en samtale hos en psykolog og null oppfølging bortsett fra en resept på feks ritalin, noe som er en veldig dårlig utredning. Det finnes retningslinjer for hvordan man skal utrede voksne med ADHD og de fulgte disse når de utredet meg, men ikke alle psykologer bryr seg eller vet om det.

Bipolare lidelser er arvelig, men selvsagt ikke i alle tilfeller, vi har flere i slekta med det. Ingen i slekta med ADHD/ADD bortsett fra meg!

Kan jo fortelle at under min EEG så avslørte de en lettere cerebral funksjonsforstyrrelse (lettere hjernesvikt) pga mange theta-bølger i frontallappen min i full våken tilstand og mens de prøve å provosere frem epilepsianfall, det var stressende men allikevel var hjernen min treg i frontallappen. Theta-bølger er trege hjernebølger som er vanlig å ha når man holder på å sovne eller dagdrømmer dypt. Når jeg var hos nevropsykologen (før EEG) så nevnte hun at personer med ADHD har en tendens til å ha mye theta-bølger i frontallappen men at jeg skulle ikke tenke på det fordi hvis jeg ikke har det så betyr det ikke at jeg ikke har ADD. Men jeg hadde jo det! Men hjernen er så komplisert at en EEG alene kan ikke gi diagnosen ADHD/ADD,hvis den gjorde det så hadde man jo brukt EEG isteden for psykologer. ADHD/ADD er jo at hjernesignalene går tregt i frontallappen (der konsentrasjon og læring sitter) pga feil med dopaminproduksjonen som skal hjelpe signalene å gå rundt i hjernen. ADHD-medisiner øker dopaminproduksjonen.

Så de som sier at ADHD er en samlediagnose for de som har atferdsvansker og som man ikke finner noen annen passende diagnose på, ja de vet ikke hva de snakker om. Det er ikke en tullediagnose. Eneste grunnene til at det er psykiatrien som utreder og behandler ADHD/ADD er fordi personer med disse diagnosene ofte har tilleggsdiagnoser som angst, depresjoner ol. pga sine vansker med å passe inn i samfunnet. Men også fordi man kan trenge kognetiv terapi for å lære seg å leve med diagnosen.

Så det så

Anonym poster: 7deb568bd2594b9cff6b4b81f90438a9

Hehe, glemte å skrive at foreldrene mine måtte skrive et brev som psykologen fikk. De måtte skrive om hvordan jeg var som barn før skolealder, siden ADHD er medfødt. Skolen måtte ikke bidra med noe, og det er jeg glad for fordi det hadde blitt ubehagelig for meg, har ennå et hat-forhold til skolen. Og det var tydeligvis en dårlig skole fordi lærerne kom og dro, vi hadde 1-2 forskjellige klasseforstandere (som det hette den gangen) hvert skoleår, så hadde ikke samme lærer over flere år. I journalen min stod det neppe mye, man har journaler på skolene ja, men jeg vet ikke hvor lenge de tas vare på.

Anonym poster: 7deb568bd2594b9cff6b4b81f90438a9

[AnonymBruker]

Det er dessverre veldig vanskelig å bli diagnostisert i psykiatrien, nettopp fordi det er så mange lidelser som kan virke like. Ingen syke er helt like heller, så man kan ha et tilsynelatende likt symptombilde, men ikke den samme diagnosen.

Jeg har vært i psykiatrien i noen år nå, og enda er det ingen som klarer å bli enige om hva det er som feiler meg. Blant annet har jeg veldig mange tegn på en lidelse jeg ikke er diagnostisert med, fordi symptomene ikke oppsto på rett tidspunkt i livet mitt.

Jeg ønsker meg blodprøve for psykiske lidelser, sånn at noen snart kan finne ut hva det er som feiler meg..

Anonym poster: e44ebe88a69c81d626388e2c332291f1

Jeg har vært innenfor helsevesenet noen år nå og ingen har funnet ut hva som er galt med meg. Det er ikke slik at en blodprøve finner alt uheldigvis. Jeg vet hvor tungt det er med stadige utredninger og skuffelser så lykke til videre!

Anonym poster: 2d9fea6f22a22a1a7483f5decc800b6a