Gå til innhold

Første uke på Cipralex


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ja, man vet jo aldri, men håper jo på effekt! Klarer ikke mer av mine egne tanker... Men har lest på en del forum osv. at det kan ta så mye som seks uker. Skal diskutere doseringen med legen og se hva han sier.

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

Forstår den, men håper du får behandling av psykolog også, da anti depresiva bare er å utsett problemene og virkligheten som regel. En dag må man jobbe seg gjennom hva det nå enn er for å kunne komme seg videre desverre.

Håper uansett du finner ut av det og kommer på bedringens vei =)

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ja, går til psykolog også! Men håper pillene kan få tankene til å snurre litt saktere slik at jeg kan få litt perspektiv. Takk for varme ord!

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

Gjest Minpin
Skrevet

Poenget med Cipralex er nettopp det at det skal bli enklere å jobbe med problemene man har, men det nevnte jeg vel tidligere.

Lykke til hos legen, håper han kan svare deg på det du lurer på og eventuelt øker dosen hvis det viser seg at 10 mg ikke er nok.

Vær tålmodig og ta vare på deg selv i mellomtida så skal du se at virkninga kommer etterhvert. :klem:

AnonymBruker
Skrevet

Tør ikke ta de noe mer. Lese om stor fare for slag, infark osv. Det skremte meg nok. Har nok av angst, trengte ikke mere.

Dessuten fikk jeg store smert

er i kroppen,og det etter å ha gått på de ilang tid. Ble ikke bedre. Så fikk jeg kronisk bihulebetennelse.

Leste at andre land er mere restriktive på antidepprisiva.

Spurte legen om Johannesurt, men han sa NEI, vi kjenner ikke til bivirkningene. Vi kjenner til bivirkningene på kjemisk medisin...men de er grei for helsevesenet. farlige greier

Anonym poster: b669774445eb96d87574b6ac6c2c09b0

AnonymBruker
Skrevet

Poenget med Cipralex er nettopp det at det skal bli enklere å jobbe med problemene man har, men det nevnte jeg vel tidligere.

Lykke til hos legen, håper han kan svare deg på det du lurer på og eventuelt øker dosen hvis det viser seg at 10 mg ikke er nok.

Vær tålmodig og ta vare på deg selv i mellomtida så skal du se at virkninga kommer etterhvert. :klem:

Tusen takk, og helt enig med det du sier - hvis tankene kan gå litt saktere så kan jeg kanskje komme meg litt mer videre.

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

AnonymBruker
Skrevet

Jeg snakket med legen i dag, han mente at 10mg var nok men at det kunne ta 4-6 uker innen effekt, så jeg får vente noen uker til... Han sa jeg skulle ta kontakt igjen om et par uker.

Nå har det gått tre uker, håper veldig på litt bedring snart! I dag har jeg bare grått og hatt det grusomt på jobben, og skal noe sosialt etterpå... Tvinger meg til å gå på ting selv om jeg ikke har lyst til absolutt noen ting...

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

Skrevet

vel, brukt mine over et halv år og de funker ikke :)

AnonymBruker
Skrevet

Uff, det var dumt! Håper jeg er en av de heldige... Tålmodigheten er litt frynsete nå må jeg si, over tre uker har gått og ingen effekt, men legen sier jeg må vente 4-6 uker.

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

AnonymBruker
Skrevet

Trådstarter her, nå har det gått fire uker, venter veldig på effekten... Nå har jeg hvertfall nådd begynnelsen av "4-6 uker" som de snakker om. Skal holde ut siden mange sier det tar tid.

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

Skrevet

Hei.

For det første så vil jeg si til hun som startet denne tråden, jeg føler virkelig med deg, og håper så innderlig at virkningen snart kommer.

Jeg er ny her, og trenger råd fra dere. Så håper at det går bra for Anonym at jeg slang meg selv på denne tråden, det handler om det samme, så ville ikke starte ny tråd.

Jeg er ei jente i 30åra, som har slitet med angst/panikk i snart 2år :(

For 5mnd. siden søkte jeg hjelp, og ble henvist til lege med spes. i psykiatri.

Det tok litt tid å få time, men jeg holdt ut. Nå har jeg vært der 4 ganger.

Som sagt sliter med angst/panikk, depresjon, sosialangst, har såå lyst å bli mor men har angst for det å +++ Kort sagt, ei jente med mye bagasje.

Var hos psykiateren igår, som kom fram til at jeg skulle begynne med Cipralex, halv tablett i ei uke, for deretter en hel.

Jeg hater medisin, og har aldri hatt behov for den, ikke før nå.

Så med en gang jeg kom hjem, undersøkte jeg litt om den på nettet.

Har lest mye rart, og tør ikke starte på den, pga. bivirkningene. :( :(

Jeg har angst mot å kaste opp, jeg får helt nøya, og har lest at folk blir kvalme av dem, og noen få har også kastet opp.

Jeg vil jo bli bra, for sånn som jeg har hatt det og har det fortsatt, orker jeg snart ikke mer. Jobber ikke, omgås ikke så ofte med mennesker, føler meg mest sikker hjemme. Selv om livet går, så føler jeg at jeg står fast.

Jeg er lykkelig gift, har en mann som jeg forguder overalt og har alt i livet jeg har ønsket meg bortsett fra barn, men innvendig er jeg tom, ingenting gleder meg, smiler sjeldent osv... Det er ikke noe liv.

Hva skal jeg gjøre? :(

AnonymBruker
Skrevet

Selma, jeg er trådstarter, bare fint at skriver her! Jeg har som sagt tatt pillene i fire uker, har ikke opplevd kvalme en eneste gang. Jeg hadde bivirkninger i begynnelsen (voldsomt angst, svetting) men det varer ikke så lenge.

Jeg venter jo fortsatt på effekt men veldig, veldig mange mennesker har god virkning av Cipralex så jeg oppfordrer deg til å begynne! Tror det kan hjelpe deg.

Klem!

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

Gjest Candy Pie
Skrevet

TS:

Jeg er ganske ny på cipralex jeg også, jeg begynte å føle meg bedre med en gang, men humøret mitt svinger en del uansett.

For meg har ting blitt lettere, jeg er ikke like ofte svimmel, kvalm og uvel. Akkurat det har forbedret seg, og jeg har lenge vært redd det kunne være noe fysisk galt med meg, siden jeg var sånn hver kveld.

Nå er jeg bedre, men kan bli sånn fremdeles. Sånn som nå...har det litt tungt akkurat nå, var veldig fint i går og før i dag, søkte til og med på jobb...skjønner ikke hvorfor nå:(

Jeg vil bare flytte for meg selv og få en inntekt, er lei av å leve på mamma. Jeg er 19 år, vil klare meg selv.

Hva snakket du om hos legen? Jeg må ned til legen selv snart, det var ikke jeg som skaffet disse pillene men mamma dro ned siden jeg ikke orket den perioden, nå gruer jeg meg ekstremt til å ned til han for å snakke om de. Hva skal jeg si liksom?

Når det kommer til det sosiale så er jeg blitt noe tryggere. Driter litt mer i ting. Før kunne jeg ikke sove uten extension en gang, fordi jeg var redd noen( hvem??) skulle se meg. Jeg var mye redd for alt og ingenting.

Men, jeg har også merket når jeg først blir ille nå, så kan jeg bli veldig nedfor og få en del "skumle" tanker...sånn har det forsåvidt vært i 3 år, men på en annen måte.

Håper det ordner seg for alle sammen, vi fortjener alle sammen å få et bra liv! :)

AnonymBruker
Skrevet

TS:

Hva snakket du om hos legen? Jeg må ned til legen selv snart, det var ikke jeg som skaffet disse pillene men mamma dro ned siden jeg ikke orket den perioden, nå gruer jeg meg ekstremt til å ned til han for å snakke om de. Hva skal jeg si liksom?

Når det kommer til det sosiale så er jeg blitt noe tryggere. Driter litt mer i ting. Før kunne jeg ikke sove uten extension en gang, fordi jeg var redd noen( hvem??) skulle se meg. Jeg var mye redd for alt og ingenting.

Men, jeg har også merket når jeg først blir ille nå, så kan jeg bli veldig nedfor og få en del "skumle" tanker...sånn har det forsåvidt vært i 3 år, men på en annen måte.

Håper det ordner seg for alle sammen, vi fortjener alle sammen å få et bra liv! :)

Tusen takk for varme ord! Personlig har jeg ikke noe problemer med å snakke med legen og fortelle ham alt, så jeg forteller at jeg er deprimert, at jeg gråter hele tiden, at jeg ikke sover... Skal til ham i morgen, nå er det nesten fem uker og jeg er like langt nede. Litt skuffa over det!

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

Gjest Hjerte
Skrevet

Har også brukt cipralex 10mg av og på i ca 5 år. sluttet når jeg trodde jeg var bra osv.. ikke så lurt,da det er tablettene som gjør at du er i bedre form. Hadde veldig fin virkning av tablettene. ble kvalm de første 2 ukene, men etter det bedret det seg.. Så generelt lysere på livet:)

Sluttet med Cipralex for ca 4 måneder siden nå og klarer meg bra. Merker tydelig at jeg var mer "avflatet" når det gjaldt følelser da jeg brukte tablettene, føler med litt mer "normal" nå.

Du skal se du blir bedre av cipralex du også:) Hvis ikke så finnes det andre legemidler som du kan forsøke. Lykke til:)

AnonymBruker
Skrevet

Tusen takk Hjerte!

Anonym poster: dd7a319677762530cfe754ee32d5bc2e

Skrevet

ingen har svart meg:( jeg har enda ikke begynt på cipralex, imorgen blir det en uke siden psykiateren min skrev de ut på resept. hun sa til meg om det skulle være noe så skulle jeg sende henne sms, så skulle hun ringe meg tilbake. igår sendte jeg henne sms, og ventet hele dagen, men hun har enda ikke ringt. jeg blir så frustrert, tenker om jeg hadde brukt de tabletten og noe hadde skjedd, jeg får jo ikke tak i henne. og jeg vet at når man går på de pillene, så skal man ha tett oppfølging, og det har ikke jeg. neste gang jeg har time hos henne er neste torsag. jeg er i villrede:(

Gjest Candy Pie
Skrevet

Hei.

For det første så vil jeg si til hun som startet denne tråden, jeg føler virkelig med deg, og håper så innderlig at virkningen snart kommer.

Jeg er ny her, og trenger råd fra dere. Så håper at det går bra for Anonym at jeg slang meg selv på denne tråden, det handler om det samme, så ville ikke starte ny tråd.

Jeg er ei jente i 30åra, som har slitet med angst/panikk i snart 2år :(

For 5mnd. siden søkte jeg hjelp, og ble henvist til lege med spes. i psykiatri.

Det tok litt tid å få time, men jeg holdt ut. Nå har jeg vært der 4 ganger.

Som sagt sliter med angst/panikk, depresjon, sosialangst, har såå lyst å bli mor men har angst for det å +++ Kort sagt, ei jente med mye bagasje.

Var hos psykiateren igår, som kom fram til at jeg skulle begynne med Cipralex, halv tablett i ei uke, for deretter en hel.

Jeg hater medisin, og har aldri hatt behov for den, ikke før nå.

Så med en gang jeg kom hjem, undersøkte jeg litt om den på nettet.

Har lest mye rart, og tør ikke starte på den, pga. bivirkningene. :( :(

Jeg har angst mot å kaste opp, jeg får helt nøya, og har lest at folk blir kvalme av dem, og noen få har også kastet opp.

Jeg vil jo bli bra, for sånn som jeg har hatt det og har det fortsatt, orker jeg snart ikke mer. Jobber ikke, omgås ikke så ofte med mennesker, føler meg mest sikker hjemme. Selv om livet går, så føler jeg at jeg står fast.

Jeg er lykkelig gift, har en mann som jeg forguder overalt og har alt i livet jeg har ønsket meg bortsett fra barn, men innvendig er jeg tom, ingenting gleder meg, smiler sjeldent osv... Det er ikke noe liv.

Hva skal jeg gjøre? :(

Jeg synes du burde prøve å begynne, men ikke bråstopp om du finner ut at du ikke vil ha de alikevel.

Du skriver at du har en mann, han kan nok passe på deg at ikke noe galt skjer. Og du skulle starte med en halvtablett? Samme som jeg, og da får du en fin og "rolig" start i alle fall.

Jeg merket ikke noe særlig bivirkninger, fikk litt mindre matlyst, gjespet mye, var litt mer trøtt enn jeg pleide, men følte meg med en gang "lettere" og det var godt.

Det skulle vært bedre oppfølging ja, det er jeg helt enig i.

Om du fokuserer veldig på å ikke bli kvalm, kan du nok bli kvalm pga stress og nervøsitet. Prøv å slapp av, gjør noe du liker. Gå en tur sammen med mannen din, spill et spill, lag noe god mat, bak, strikk, ja, hva enn du ønsker.

Når det kommer til det sosiale sliter jeg selv, er god i noen dager så plutselig er jeg dårlig.

Det er slitsomt og jeg føler med deg !

Men, de pillene, de kan hjelpe på sosial angsten også. Jeg har blitt bedre der. Bryr meg ikke like mye om hva andre mener, eller, jeg bryr meg jo, men ikke på samme måte. Vanskelig å forklare.

Skrevet

problemet er at mannen min jobber natta, han reiser hjemmefra kl.22 og er borte til 06.30. jeg har alltid slitet med å sove når han ikke er der, panikkangst. og er redd hvordan jeg blir når jeg tar de talettene, hvis noe skulle skje om natta. dagen klarer jeg meg på, men når mørket faller på kommer angsten.

men, skal innrømme at dine ord hjalp meg litt, og takk for at du tok deg tid til å svare meg. jeg må bare kaste meg ut i det tror jeg, så får det bli som det blir. skulle bare ønske at psykiateren min ringer meg snart, så jeg kan fortelle at jeg er redd og hva jeg føler, og om hun enda mener at jeg skal starte på de pillene. blir bare så frustrert av å ikke ha ordentlig oppfølging, for sånn som det er nå blir jeg bare verre.

Gjest Candy Pie
Skrevet

Kan du ta pillene om dagen da? Da er mannen din hjemme?

Det er ikke godt å være redd, men de pillene kan være til god hjelp.

Har du prøvd å ringe psykologen igjen? Eller sendt en melding og sagt at du virkelig trenger å snakke nå?

Eventuelt så finnes det forskjellige nummer og folk man kan ringe til?

Jeg kjenner flere har bra virkning av cipralex, og de tar de som de skal. Jeg har også en nær person som ikke tok de helt som planlagt tror jeg, men det var mye som spilte inn så klart. Jeg tror ikke de pillene er farlige bare man tar de slik man skal, og så klart melde i fra til lege, psykolog eller noe annet om man plutselig blir verre eller får økt selvmordstanker om man sliter med det fra før.

Men det er jo derfor det skulle vært bedre oppfølging, det kunne reddet noen liv.

men sett bort i fra det, så er det vel veldig mange som går på de? Og det er jo en grunn for at leger skriver de ut. Hadde de vært farlige så hadde de nok kuttet dem ut.

Men folk har god virkning av dem :)

Gjest Hjerte
Skrevet (endret)

10 mg er en veldig lav dose når der gjelder cipralex, så tror ikke du tenger å være redd for å ta det.

Hadde selv som sagt ingen andre bivirkninger enn litt kvalme, men ikke så galt at jeg måtte kaste opp, gikk over etter 2 uker.

Endret av Kosemose

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...