Hvordan bli psykiatrisk sykepleier?

[straamann]

Er det fortsatt slik at man kan ta ett tilleggssår etter endt sykepleier utdanning for å bli psykiatrisk sykepleier? Eller har de forandret dette systemet nå? Ja, jeg vet at man kan jobbe ved psykiatriske avdelinger også uten denne tillegskvalifikasjonen, men jeg har lyst å fordype meg litt i psykiatriske emner da det er dette jeg ønsker å jobbe med i fremtiden.

Jeg starter på sykepleierutdannelsen først neste høst, derfor har jeg ikke spurt noen "likesinnede" om dette. Interessert i å høre erfaringer om hva konkret man går i gjennom i et evt spesialiseringsår for å bli psykepleier.

Er det forresten noen som vet om vernepleiere i fremtiden kan få jobb ved psykiatriske senter og avdelinger? Har forstått det slik at de i dag kun får jobb ved omsorgsboliger o.l., noe som er rart siden de på mange måter har like viktig og til dels overlappende kompetanse på psykiatriske problemer som en sykepleier.

Edit: Kan man forhandle seg til høyere lønn som sykepleier ved en psykiatrisk avdeling dersom man har årskurs psykologi?

Puh, mange spørsmål

Endret 12. juli 2012 av straamann

[Masi81]

Du må ha to års praksis som sykepleier før du kan søke deg inn på videreutdanning i psykisk helsearbeid. Denne etterutdanningen er ikke kun for sykepleiere, men også hjelpepleiere, vernepleiere etc. Vernepleiere kan jobbe i psykiatriske avdelinger og det er det mange som gjør allerede. Lykke til!

[Gjest HunterLady]

Jeg er usikker på den psykiatriske utdanningen, men regner med at en må jobbe et par år som vanlig sykepleier før man kan spesialisere seg.

Angående vernepleiere så kan de få jobb ved psykiatriske senter og avdelinger. Jeg var på et DPS, og der jobbet det to vernepleiere i fast stilling.

[QueenOfTheSidewalk]

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/psykiatrisk_sykepleier Det står at det er vanlig ja.

[Gjest HunterLady]

Og forhandlinger er aldri ulovlige

[straamann]

Slik jeg forstår det på den utdannings-siden dere linket til, så må man nå ta master-grad for å bli psykiatrisk sykepleier. Det er jo noe ganske annet enn et årskurs med helgesamlinger slik jeg har fått det beskrevet fra dem som tok det på 80-tallet. Så da er spørsmålet om arbeidsstedet man har hatt et par år, er villig til å finansiere denne mastergraden?

[Gjest HunterLady]

Slik jeg forstår det på den utdannings-siden dere linket til, så må man nå ta master-grad for å bli psykiatrisk sykepleier. Det er jo noe ganske annet enn et årskurs med helgesamlinger slik jeg har fått det beskrevet fra dem som tok det på 80-tallet. Så da er spørsmålet om arbeidsstedet man har hatt et par år, er villig til å finansiere denne mastergraden?

Dette kommer jo helt an på hvor du jobber og om de har behov for kompetansen din etter endt utdanning. Dersom du fortsetter å jobbe hos de og de har behov for kompetansen, så er det vanlig å finansiere. Jeg vet om flere der jeg jobber deltid som tar masterutdanninger som blir betalt av arb.plassen.

[straamann]

Dette kommer jo helt an på hvor du jobber og om de har behov for kompetansen din etter endt utdanning. Dersom du fortsetter å jobbe hos de og de har behov for kompetansen, så er det vanlig å finansiere. Jeg vet om flere der jeg jobber deltid som tar masterutdanninger som blir betalt av arb.plassen.

Ok, hva er det de konkret finansierer da - perm. under studiene med lønn, en fast sats i måneden til kost og losji eller hva? Det er jo ingen skoleavgift i Norge bortsett fra semesteravgiften.

[AnonymBruker]

Du må ha to års praksis som sykepleier før du kan søke deg inn på videreutdanning i psykisk helsearbeid. Denne etterutdanningen er ikke kun for sykepleiere, men også hjelpepleiere, vernepleiere etc. Vernepleiere kan jobbe i psykiatriske avdelinger og det er det mange som gjør allerede. Lykke til!

Det stemmer ikke. Har ei venninne som er hjelpepleier og tar videreutdanning i psykiatri, og det gjør hun på Fagskolen.

For å komme inn på videreutdanning ved høgskole, må man ha en bachelor og som regel 2 års arbeidserfaring.

Man kan ta både master og en mer praktisk rettet videreutdanning i psykiatri, men master gjør seg jo bedre økonomisk og gir mulighet til å forske etterpå om det ev. er ønskelig.

Når det gjelder lønn, må du jo bare forhandle. Sønnen til ei jeg kjenner gikk rett inn i en lederstilling da han var ferdig sykepleier. Menn er attraktive, og som regel flinkere til å forhandle om lønn. Det er som regel også en lokal pott som fordeles mellom de som søker, og da er det jo bare å vise hva du har. <br /><br /> Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

[straamann]

Så man kan kanskje si bachelor sykepleier er en god grunnutdanning - man får lett jobb, om det er fast eller ei. Og om jeg ikke er helt på tur, så forstår jeg det slik at det ikke er uvanlig å ta videreutdanning når man har vært i jobb noen år...

Litt skeptisk også, siden verdien av videreutdanning blir mindre og mindre desto flere som tar dem. Det er vel enne mekanismen som gjør at viderutdanning psykiatrisk helsearbeid har gått fra å være 8 helgesamlinger til å bli mastergrad på bare 25 år.

Noen som vet om mastergrad i psyk. helse foregår bare akademisk på skole, eller om det er en del praktisk også?

[AnonymBruker]

Du kan sjekke ut fagplaner ved de forskjellige institusjonene:

http://www.hioa.no/content/download/18297/194588/file/Studieplan_MA_Psykisk_helsearbeid_%202012-2012-4-11.pdf

Master er jo hovedsakelig teori, men du må jo ha feltarbeid i forbindelse med oppgaven.

Verdien av videreutdanning blir ikke lavere. Det stilles høyere krav til kvalitet i helsetjenesten og på utdanning, og derfor trengs flere med videreutdanning.<br /><br /> Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

[straamann]

Du kan sjekke ut fagplaner ved de forskjellige institusjonene:

http://www.hioa.no/c...2-2012-4-11.pdf

Master er jo hovedsakelig teori, men du må jo ha feltarbeid i forbindelse med oppgaven.

Verdien av videreutdanning blir ikke lavere. Det stilles høyere krav til kvalitet i helsetjenesten og på utdanning, og derfor trengs flere med videreutdanning.<br /><br /> Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

Takk for link.

Nei, vet at verdien av å ha master uansett fagfelt for tiden lønner seg. Men man kan irritere seg over den relative verdien i forhold til innsats nedlagt på en master, sammenlignet med den eldre garde som får samme lønn og papirer etter å ha tatt et brevkurs med 8 helgesamlinger. Og som du sier, master er hovedsaklig teori. En slik grad trenger ikke å ha noe betydning for om du gjør en bedre jobb i praksis i kontakt med pasienten, men de fleste får nok øvet sine akademiske muskler. Det finnes jo også sykepleiere som leser mye selv av egen interesse, uten å formalisere denne kompetansen. Og du har dem med mastergrad, som aldri oppdaterer seg og hviler på laurbærene resten av yrkeskarrieren.

Endret 12. juli 2012 av straamann

[AnonymBruker]

Det er nok et skille i lønn mellom det brevkurset du snakker om og en master.

Uten ansiennitet har en med videreutdanning kr 370.000, mens en med master har kr 400.000.

Men så er det jo hva som er reallønn. Jeg hadde ca 380.000 som nyutdannet, og nå har jeg (to år senere med noen ekstra emner) ca 400.000 i fastlønn, men nærmere 450.000 med tillegg. Men da jobber jeg i turnus, og det er jo ikke alle som trives med det.<br /><br /> Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

[AnonymBruker]

Forresten, vernepleiere er absolutt ettertraktet innen psykiatrien. De stiller likt som sykepleiere, om ikke bedre i psykiatrien. Det som skiller, er at vernepleiere lettere får jobb innen NAV, barnevern, noe psykiatri og demens og boliger for psykisk utviklingshemmede. Sykepleiere får jobb på sykehus og i akuttmottak, noe ikke vpl får. Så om du er 100% sikker på at du vil jobbe innen psykiatrien, er ikke vpl noe dumt valg.

Og et PS til. Siden du uansett ikke begynner studiene i år, få deg jobb før du studerer, der du kan tenke deg å jobbe etter studiene. Om dette er i en kommune, betaler de gladelig for bacheloren din mot at du binder deg for f.eks et par år. Det er jo uansett tid du må jobbe før du kan ta mer utdanning, og du slipper studielån. Skulle ønske jeg hadde visst dette før jeg begynte, for nå sitter jeg jo med studielån i 20 år.<br /><br /> Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

[straamann]

Forresten, vernepleiere er absolutt ettertraktet innen psykiatrien. De stiller likt som sykepleiere, om ikke bedre i psykiatrien. Det som skiller, er at vernepleiere lettere får jobb innen NAV, barnevern, noe psykiatri og demens og boliger for psykisk utviklingshemmede. Sykepleiere får jobb på sykehus og i akuttmottak, noe ikke vpl får. Så om du er 100% sikker på at du vil jobbe innen psykiatrien, er ikke vpl noe dumt valg.

Og et PS til. Siden du uansett ikke begynner studiene i år, få deg jobb før du studerer, der du kan tenke deg å jobbe etter studiene. Om dette er i en kommune, betaler de gladelig for bacheloren din mot at du binder deg for f.eks et par år. Det er jo uansett tid du må jobbe før du kan ta mer utdanning, og du slipper studielån. Skulle ønske jeg hadde visst dette før jeg begynte, for nå sitter jeg jo med studielån i 20 år.<br /><br /> Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

Hva mener du med "psykiatrien", hovedsaklig DPS da? Jeg er nemlig ikke interessert i jobb på boliger og i barnevern, men DPS kunne jeg tenke meg, og jeg har heller ikke noe imot avd på sykehus. Det er derfor jeg forestiller meg at sykepleier er mer anvendelig enn vernepleier, selv om jeg ikke er så motivert for å lære alt om anatomi og slikt. Likevel - kropp og sinn henger sammen, så hvorfor ikke.

Interessant det du skriver om å få betalt studier om man binder seg til en jobb før utdanningen. Må man da oppsøke en instutisjon, binde seg 100% som miljøarbeider (hvis man får så stor stilling uten utdanning), og etter 6 måneder eller noe foreslå for arbeidgoiver at "hei, jeg vil utdanne meg, kan du betale?". Gjelder dette med betalt utdanning av arbeidsgiver også i byene, der det er større marked av kvalifiserte folk? Og hva innebærer det å få "dekket utdanningen økonomisk" - hva får man dekket helt konkret?

Endret 12. juli 2012 av straamann

[straamann]

Master i psykisk helsearbeid er vel ved UiO, kanskje flere universitet. Men ved høgskoler kan man ta en ettårig videreutdanning i psykisk helsearbeid, denne kan også vernepleiere ta. http://www.hib.no/studier/studie.asp?studieID=VPHADet er jo en fin mellomløsning da, om man ikke er motivert for en hel master! Tipper lønnsforskjellen i praksis ikke er så veldig stor, spesielt ikke om man jobber turnus.

Er det forskjell på bachelor i sykepleie om man tar den ved en høyskole eller et universitet?

Endret 12. juli 2012 av straamann

[straamann]

Denne karengår på deltidsutdanning over to år, psykiatrisk sykepleier, ved Diakonhjemmet. Denne utdanningen er betalt av arbeidsgiver, men gjelder altså dem som har mest arbeidserfaring, og som samtidig jobber deltid på sin arbeidsplass ved siden av studiene.

Slik jeg forstår det, har man da altså tre alternativer for å bli psykiatrisk sykepleier:

1) Ta mastergrad i psyisk helsearbeid ved universitet. Gir mest akademisk kompetanse - gir mulighet for forskning senere.

2) Ta videreutdanning i psykisk helsearbeid 1 årig ved høgskole. Finansier selv.

3) Ta videreutdanning i psykisk helsearbeid deltid over to år ved høgskole, det kreves en god del arbeidserfaring, arbeidsgiver betaler mot at du binder deg til stedet noen år og jobber deltid ved siden av studiene.

Innvendinger/bekreftelser tas imot!

Endret 12. juli 2012 av straamann

[AnonymBruker]

Meg som har svart over. Jeg er nok enig i at sykepleie som fag er mer anvendelig, men nå er jeg jo sykepleier selv, og er kanskje ikke nøytral. Har i alle fall lagt merke til at de fleste jobbannonser ønsker vernepleier/sykepleier, eller sykepleier. Det er altså sjelden de er utlyst for kun vernepleiere. Samtidig mener jeg at vernepleiere stiller sterkere når det gjelder den psykiske biten. Vi brukte jo mye tid på sykdomslære og slikt, mens vernepleiere nok har mer om psykiatri, psykologi og miljøterapi.

Vi hadde ingenting om miljøterapi, men jeg lærte jo selvsagt mye da jeg var i praksis på psyk.

Med psykiatrien mener jeg de fleste institusjoner som har med psykiatri å gjøre. DPS, akuttavdelinger for psykiatri, skjermet avdeling, psykiatriske sykehus, psykiatrisk hjemmetjeneste, ambulerende team og selvfølgelig boliger for pasienter med autisme og lignende diagnoser. Det finnes mye forskjellig.

Angående videreutdanning ville jeg ikke bestemt meg for det nå, jeg ville heller valgt mellom vernepleier og sykepleier. Det er så mange år til, og det kan godt endre seg. Jeg begynte på sykepleien fordi jeg var 100% sikker på at jeg skulle bli anestesisykepleier, men jeg har ombestemt meg flere ganger etter det.

Og angående videreutdanning, så er det flere av disse videreutdanningene som kan regnes som emner i en master etter hvert, altså at du kan få godkjent f.eks et halvt år av en mastergrad.

Men jeg er i alle fall helt sikker på at jeg ville ønsket å få betalt bachelor av arbeidsgiver, for den graden er man så bundet av uansett. Jeg kjenner så mange sykepleiere som har lyst til å ta litt sære mastere og videreutdanninger, men ikke har økonomisk mulighet fordi det er for spesielle emner til at arbeidsgiver dekker. Så det er bedre å være fri til å velge master/videreutdanning.

Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

[AnonymBruker]

Må legge til at det selvfølgelig kommer an på hvor stor økonomisk frihet du har, om du har barn, mye lån fra før av osv. Men å slippe studielån på bachelor mot å binde seg i to år hvor man antagelig må jobbe i en litt kjip jobb uansett (fordi man må få erfaring for å få de kule jobbene), ville definitivt passet meg utmerket. De to årene er jo en type venteår mens man opparbeider seg erfaring og blir klar til å ta videreutdanning/master.

Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

[straamann]

Har i alle fall lagt merke til at de fleste jobbannonser ønsker vernepleier/sykepleier, eller sykepleier. Det er altså sjelden de er utlyst for kun vernepleiere. Samtidig mener jeg at vernepleiere stiller sterkere når det gjelder den psykiske biten. Vi brukte jo mye tid på sykdomslære og slikt, mens vernepleiere nok har mer om psykiatri, psykologi og miljøterapi.

Med psykiatrien mener jeg de fleste institusjoner som har med psykiatri å gjøre. DPS, akuttavdelinger for psykiatri, skjermet avdeling, psykiatriske sykehus, psykiatrisk hjemmetjeneste, ambulerende team og selvfølgelig boliger for pasienter med autisme og lignende diagnoser. Det finnes mye forskjellig.

Og angående videreutdanning, så er det flere av disse videreutdanningene som kan regnes som emner i en master etter hvert, altså at du kan få godkjent f.eks et halvt år av en mastergrad.

Men jeg er i alle fall helt sikker på at jeg ville ønsket å få betalt bachelor av arbeidsgiver, for den graden er man så bundet av uansett. Jeg kjenner så mange sykepleiere som har lyst til å ta litt sære mastere og videreutdanninger, men ikke har økonomisk mulighet fordi det er for spesielle emner til at arbeidsgiver dekker. Så det er bedre å være fri til å velge master/videreutdanning.

Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

Må legge til at det selvfølgelig kommer an på hvor stor økonomisk frihet du har, om du har barn, mye lån fra før av osv. Men å slippe studielån på bachelor mot å binde seg i to år hvor man antagelig må jobbe i en litt kjip jobb uansett (fordi man må få erfaring for å få de kule jobbene), ville definitivt passet meg utmerket. De to årene er jo en type venteår mens man opparbeider seg erfaring og blir klar til å ta videreutdanning/master.

Anonym poster: 69e6be66d322aecf3495cc5ff58b7d1c

Er det mulig at det vil endre seg med tiden, at vernepleiere blir oftere etterspurt etterhvert som kompetansen deres blir mer synliggjort?

Kan vernepleiere jobbe på akuttavdelinger på psykiatriske sykehus? (altså dem som ikke har somatikk)

Jeg leser at du anbefaler å få dekket bachelor av arbeidsgiver, men hvor vanlig er egentlig dette? Da jeg jobbet som ferievikar året gjennom i tre år på to steder i psykiatrien, møtte jeg aldri noen studenter som fikk finansiert sin utdanning. Dessuten lurer jeg på hvordan jeg skal gå frem for å oppnå en slik støtte; for tiden jobber jeg nemlig deltid utenfor psykiatrien mens jeg studerer et helt annet fag. Jeg synes det virker litt merkelig å skulle søke deltidsstillinger rundt om, jobbe der et års tid med dårlig lønn for så å håpe på at arbeidsgiver vil sponse meg, OG at jeg trives på arbeidsstedet nok til å ville binde meg. Jeg synes kanskje det er litt urimelig i min situasjon, men kan forstå at det er supert for dem som allerede vikarierer på et sted der de trives. Eller hva mener du?

Jeg har 6 års studielån fra før, og har dermed kun to år disponible igjen. Men jeg er enslig, og har ingen andre forpliktelser og har dermed gode muligheter til å jobbe mye en stund. Har god arbeidskapasitet og allerede 8 års erfaring fra arbeidslivet i ulike bransjer.