Skilsmisse - far krever delt omsorg

[AnonymBruker]

huff dete her var trist å høre. '

Du må være sterk , finne på goode kunkosjoner når det gjelder barne værner og ikke mins vise dem at du er moren og vet hva som er best for barna. Ikke gi opp, jeg kan ikke råde deg i noe vei med dette her.

Tror du at du kunne begynne å bruke stavekontroll?

Anonym poster: 73ad6a6e03d32419fcec08acca669152

[Gjest Marmot]

De siste og største undersøkelsene gjort ved universitetet i Stockholm tilbakeviser denne teorien.

Link?

[regine]

Retten KAN dømme delt bosted i noen tilfeller - men da skal det være helt åpenbart at dette er det beste for barna. Og kan betyr faktisk kun det - det er ikke synonymt med skal.

Det er heller ikke riktig at delt bosted er den beste løsningen for alle skilsmissebarn uansett - den beste løsningen er når foreldrene greier å samarbeide. Uavhengig av bosteds/omsorgsløsning for ungene. Greier ikke foreldrene å samarbeide er delt bosted en katastrofe for barna - fordi de da lever konstant i en krigssone. Det er mulig dette er den beste løsningen for rettferdighetsfikserte foreldre, men altså ikke for barna. Og de er vel de viktigste.

Til ts vil jeg fortsatt anbefale at du kontakter advokat - slik at du finner ut hva regelverket sier og hva og hvordan du bør forholde deg framover til beste for BARNA.

[Far til 2]

Det er riktig at ikke alle barn har like stor glede av felles omsorg, men det blir galt om den ene forelderen avgjør dette alene på subjektivt grunnlag.

Idag er det slik at foreldre i en bruddfase, der konfliktene som oftest er størst, skal komme fram til en løsning til beste for barna for barna. Fram til nå har det imidlertid vært slik at barna ikke blir hørt i det hele tatt. Delvis fordi de er for små til å forstå hva som skjer og delvis fordi foreldrene prioriterer sin egen konflikt og muligheten til "å straffe" den andre forelderen. I tillegg har det tidligere vært slik at det har vært en fordel å ha omsorgen alene, men denne fordelen er nå borte for de fleste oppegående foreldre som forstår verdien av å jobbe fremfor å leve på stønad. Noen foreldre ser dessuten ikke egen fordel mht avlastning som omsorgsperson, men kjemper isteden for eneomsorg selv om dette ofte medfører lite samarbeidsvilje fra den andre forelderen sener når barna blir litt større.

På samme måte som i 22.juli saken har fagfolkene hatt enormt mye å si mht hvilke rettighet barn skal ha. Men vi har lenge sett at en del "fagfolk" ikke er egnet som rådgivere fordi de ofte uttaler seg påfeil grunnlag. Når en person som Raundalen blir spurt om omsorgsløsning for barn har han uttalt seg UTEN NOEN GANG Å HA SNAKKET MED BARNET ELLER FORELDRENE. Det er slik uttalelser som er med å gjøre enkelte fagfolk lite troverdige.

Jeg opplevde felles omsorg da jeg vokste opp. Mine barn fikk tilbud om det samme i det øyeblikk jeg overtok omsorgen for dem. Mine venner fra den tiden jeg selv var barn fortalte i voksen alder at de syntes min søster og jeg var heldige som fikk mye kontakt med begge våre foreldre og valgte derfor felles omsorg selv.

Jeg sier fortsatt ikke at felles omsorg passer alle, men jeg er overbevist om at de aller fleste barn ønsker en slik løsning. Det å miste mye av kontakten med en forelder de er glad i er ikke en god ting for barn. dessuten skaper det holdninger om at begge foreldrene ikke skal ta ansvar etterhvert som barna blir større.

Jeg mener derfor at alle de involverte må høres i den grad det er mulig og at foreldrene ikke skal la sin egen voksenkonflikt avgjøre barnas rett til omsorg fra TO gode foreldre..

[solsikka]

Felles omsorg kan fungere greit dersom begge foreldrene vil/og har mulighet til å følge opp barna på en god måte. Men desverre er det ikke alltid at begge sett med foreldre er like ressurssterke til å klare det. Har jobbet i barnehage i mange år, og har sett denne fordelingen, og i mange tilfeller fungerer det veldig god, mens i andre tilfeller ser du stor forskjell på barnet og atferden dens avhengig av hvem av foreldren det er hos. Alle er desverre ikke like gode foreldre. Og det er ikke gitt at det er mor som er den beste omsorgspersonen.

Men jeg forstår TS at hun ikke vil sende barna halve tiden til far dersom han ikke er flink nok/har ressursene til å klare å følge opp barna sine på en tilfredstillende måte. Jeg er på ingen måte imot at far har mye samvær med barn, eller for den del hovedomsorgen, men da må det være en far (eller fordeldel mor) som klarer å ser sine barns beste, og ikke velge den løsningen som gangner en selv best.

[Far til 2]

Felles omsorg kan fungere greit dersom begge foreldrene vil/og har mulighet til å følge opp barna på en god måte. Men desverre er det ikke alltid at begge sett med foreldre er like ressurssterke til å klare det. Har jobbet i barnehage i mange år, og har sett denne fordelingen, og i mange tilfeller fungerer det veldig god, mens i andre tilfeller ser du stor forskjell på barnet og atferden dens avhengig av hvem av foreldren det er hos. Alle er desverre ikke like gode foreldre. Og det er ikke gitt at det er mor som er den beste omsorgspersonen.

Jeg ville nok valgt å ordlegge meg litt andeledes. Om en av foreldrene IKKE ønsker en viktig rolle i barnets liv (tilsier mye samvær) så er jeg enig i at vedkommende sansynligvis ikke egner seg som bostedsforelder.

Men om begge foreldrene ønsker å ta del i omsorgen skal det ikke være slik at den ene forelderen skal kunne trenere en slik ordning. Det må evt avtales hos mekler eller i domstolene for å få en objektiv vurdering om den ene forelderen er uegnet.

Og som du sier er det ikke sikkert det er mor som er best egnet. Men kanskje hun er så godt egnet at barnet kan tilbys delt omsorg likevel ? Det samme gjelder forøvrig om fedre.

Men jeg forstår TS at hun ikke vil sende barna halve tiden til far dersom han ikke er flink nok/har ressursene til å klare å følge opp barna sine på en tilfredstillende måte. Jeg er på ingen måte imot at far har mye samvær med barn, eller for den del hovedomsorgen, men da må det være en far (eller fordeldel mor) som klarer å ser sine barns beste, og ikke velge den løsningen som gangner en selv best.

Enig. Det må ikke være den løsningen en selv synes er best som skal overkjøre de andre i saker som dette. Det betyr at BÅDE mor og far må ta hensyn til hverandre, men spesielt til barnet,

I saker som dette kan det ikke være slik at mor nødvendigvis sitter på sannheten og derfor har rett til å nekte far en omsorgsrolle som barnet vil ha glede av. Det er nok av eksempler der foreldre i en konfliktfyllt situasjon rundt samlivsbrudd ikke tar hensyn til andre enn seg selv (ihvertfall ikke like mye hensyn til de andre, som seg selv).

Selv opplevde jeg det oppløftende å få veldig mye støtte av barnehagen og beskjed om "å fortsatt stå på for å tilby barna den beste oppveksten". Med en slik uttalelse sa de ikke at de mente noe mht omsorgsløsningen, bare at jeg skulle fortsette å arbeide for våre barn på den måten jeg hadde gjort hele tiden.

Endret 11. juli 2012 av Far til 2

[solsikka]

Jeg ville nok valgt å ordlegge meg litt andeledes. Om en av foreldrene IKKE ønsker en viktig rolle i barnets liv (tilsier mye samvær) så er jeg enig i at vedkommende sansynligvis ikke egner seg som bostedsforelder.

Men om begge foreldrene ønsker å ta del i omsorgen skal det ikke være slik at den ene forelderen skal kunne trenere en slik ordning. Det må evt avtales hos mekler eller i domstolene for å få en objektiv vurdering om den ene forelderen er uegnet.

Og som du sier er det ikke sikkert det er mor som er best egnet. Men kanskje hun er så godt egnet at barnet kan tilbys delt omsorg likevel ? Det samme gjelder forøvrig om fedre.

Enig. Det må ikke være den løsningen en selv synes er best som skal overkjøre de andre i saker som dette. Det betyr at BÅDE mor og far må ta hensyn til hverandre, men spesielt til barnet,

I saker som dette kan det ikke være slik at mor nødvendigvis sitter på sannheten og derfor har rett til å nekte far en omsorgsrolle som barnet vil ha glede av. Det er nok av eksempler der foreldre i en konfliktfyllt situasjon rundt samlivsbrudd ikke tar hensyn til andre enn seg selv (ihvertfall ikke like mye hensyn til de andre, som seg selv).

Selv opplevde jeg det oppløftende å få veldig mye støtte av barnehagen og beskjed om "å fortsatt stå på for å tilby barna den beste oppveksten". Med en slik uttalelse sa de ikke at de mente noe mht omsorgsløsningen, bare at jeg skulle fortsette å arbeide for våre barn på den måten jeg hadde gjort hele tiden.

Det er ikke nødvendigvis nok å "ønske" å være en god omsorgsperson. Det er mange som ønsker å ta en stor del i barnas liv, men som kanskje ikke har gode nok foreldreegenskaper til å følge de opp. Men jeg mener at alle foreldre bør være en viktig del i barnas liv, om det er 50/50 fordeling, eller ikke. (Med mindre særtilfeller der det er direkte skadelig for barna å ha kontakt).

Og jeg er selvfølgelig enig i at ikke EN av foreldrene skal bestemme hvordan omsorgen skal bli, det må jo være mekling som gjør at begge parter blir hørt, eller hos en domstol. Men desverre har jeg sett at forhold som ikke er bra for barn blir forbisett i slike sammenhenger, og det er veldig trist for barna. Det er alltid barnas beste som bør ligge til grunn for hvor barnet/barna skal bo. (men desverre er det ofte ikke sånn)

[AnonymBruker]

Det du beskriver som "bred enighet" er i hovedsak det tidligere Barneombudet som ikke fikk fornyet sin stilling og Raundalen som tidlere har fungert som rådgiver for politikerene for å forsvare at barn skal ha begerenset samvær med pappa de første årene om det er samlivsbrudd.

Nå er imidlert Barneombudet ikke lenger aktuell, og Raundalens påstander har like stor troverdighet som psykologer og psykiatrikere i 22. juli saken.

Jeg mener at selv om det fortsatt er en skjev fordeling mht barns rett til samvær med fedrene så har barna opparbeidet mye større mulighetr idag enn de noen gang har hatt.

Hehe.. Er du den samme "Far til 2" som i mange, mange år har skrevet innlegg rundt på nettet mot denne Raundalen og barneombudet? Litt opphengt og glad i noen å skylde på kanskje?

Anonym poster: 0e4c8edb3a9df809b0c7bcbdfd704cd9

[Gjest Gjest]

Felles omsorg kan fungere greit dersom begge foreldrene vil/og har mulighet til å følge opp barna på en god måte. Men desverre er det ikke alltid at begge sett med foreldre er like ressurssterke til å klare det. Har jobbet i barnehage i mange år, og har sett denne fordelingen, og i mange tilfeller fungerer det veldig god, mens i andre tilfeller ser du stor forskjell på barnet og atferden dens avhengig av hvem av foreldren det er hos. Alle er desverre ikke like gode foreldre. Og det er ikke gitt at det er mor som er den beste omsorgspersonen.

Men jeg forstår TS at hun ikke vil sende barna halve tiden til far dersom han ikke er flink nok/har ressursene til å klare å følge opp barna sine på en tilfredstillende måte. Jeg er på ingen måte imot at far har mye samvær med barn, eller for den del hovedomsorgen, men da må det være en far (eller fordeldel mor) som klarer å ser sine barns beste, og ikke velge den løsningen som gangner en selv best.

Her da omsorgssvikten fra far så åpenbar og omfattende at han må forbys å være sammen med barna uten tilsyn fra barnevernet. Jeg kan ikke forstå annet enn at TS må ha svært gode kort på hånden for å få 100% omsorg, og at barnas kontakt med faren kun må kunne skje under påsyn.