Skilsmisse - far krever delt omsorg

[AnonymBruker]

Er i en skilsmisseprosess, årsakene er at jeg ikke elsker ham lenger, har nok aldri gjort det, han gjør nesten ingenting, klarer ikke lage ordentlig middag til barna, estremt selvsentrert - foretrekker å sitte med pcen istedet for å gjøre noe gøy med barna. Han er fra et vestlig land, og er ikke norsk statsborger.

Barna er 2 og 4 år. Han sier nå at han vil ha delt omsorg, fordi han påstår at han ellers ikke vil få videre opphold av UDI. Men han er en elendig far, og jeg følte det ille nok å skulle sende dem til han 1 dag i uken og annenhver helg. I tillegg har han sagt at han forventer at jeg bidrar økonomisk i forhold til mat- og klærutgifter når de er hos ham....dette mens vi diskuterte 70/30-ordning....Og nå vil han ha 50-50. I tillegg sier han at det er best om barna besøker ham en og en så mye som mulig....Jeg er sjokkert. Det er vanvittig.

Dette er da ikke normalt, og slettes ikke til barnas bste?

Han har i tillegg startet en "dialog" med barnevernet og familievernkontoret, fordi vi ikke har fått til en skriftlig avtale. Er det virkelig noen sjanse for at de vil gi ham medhold i hans vanvittige krav? 50-50 omsorg hvor han ikke vil betale noe av barnehageutgiftene, krever at jeg gir ham penger til mat og klær mens de er hos ham, samt at de skal besøke ham en og en så mye som mulig.....Er det mulig å få barnevern, familievernkontor og eventuelt en dommer(om det går så langt) til å gi ham medhold i noe slikt???

Jeg føler meg helt fortvilet. Alle som kjenner oss synes barna burde være hos meg, men han synes å vill ha dem mest mulig for å sikre seg videre opphold. Påstår at barna får det bedre om de tilbringer mest mulig tid en-og-en med hver forelder, hvis ikke så blir søskenforholdet deres skadelidende ved at de konkurrerer om oppmerksomhet og kjærlighet -som han skriver i mailer han sender til meg, barnevernet og familievernkontoret. Helt vanvittig. Hva da med de som har flere enn to barn og er skilt - får de søsknene dårlige forhold til hverandre da? Det er bare latskap fra hans side, han skriver og at de er lettere å "kontrollere" hver for seg, mindre bråk.

Har ikke hørt om skilte foreldre som har samvær med barn ved at barna skilles og......

Har han noen sjanse til å nå frem med dette??

Anonym poster: 6f2b5c08e8498249edd61795b24c73ec

[Sophia]

Dreit på draget;) Glem denne posten.

Endret 10. juli 2012 av Naive

[Gjest Marmot]

50-50 anbefales ikke for barn under 3 år, og i retten dømmes det ikke før barn under 7 år, så om dere havner i retten, er det svært usannsynlig at dere blir idømt en slik samværsordning.

Derimot er det ikke gitt at du får hovedomsorgen, det kommer anpå mange ting.

Har han flyttet ut og barna bor hos deg? I så fall er det du som har hovedomsorgen per se og sitter med de sterkeste kortene på bordet. Er dere gift må dere ha mekling på familievernkontoret før dere får separasjon, så det kan du likegodt be om med én gang.

[Sophia]

50-50 anbefales ikke for barn under 3 år, og i retten dømmes det ikke før barn under 7 år, så om dere havner i retten, er det svært usannsynlig at dere blir idømt en slik samværsordning.

Derimot er det ikke gitt at du får hovedomsorgen, det kommer anpå mange ting.

Har han flyttet ut og barna bor hos deg? I så fall er det du som har hovedomsorgen per se og sitter med de sterkeste kortene på bordet. Er dere gift må dere ha mekling på familievernkontoret før dere får separasjon, så det kan du likegodt be om med én gang.

Jøss, visste ikke at retten ikke ga 50/50 hvis barna var under 7 år. Da blir jo svaret mitt litt feil, så det får du bare overse TS

[jessica90]

huff dete her var trist å høre. '

Du må være sterk , finne på goode kunkosjoner når det gjelder barne værner og ikke mins vise dem at du er moren og vet hva som er best for barna. Ikke gi opp, jeg kan ikke råde deg i noe vei med dette her.

[Gjest Gjest]

Han fjaser. Jeg ville ikke lagt vekt på fjas fra en kar som ikke makter å ha orden på seg selv og sitt eget liv engang. Skaff deg en advokat og stopp rallingen hans.

For å få 50/50 bør han kunne vise til fast bopel i barnas vante område, kjennskap til barnas barnehage og rutiner, fast jobb, evne til å samarbeide med deg, stabil økonomi osv.

Barn under 3 år skal ikke ha delt bosted. Osv. Familiekontoret og advokat.

[Gjest pelikanen]

Er i en skilsmisseprosess, årsakene er at jeg ikke elsker ham lenger, har nok aldri gjort det, han gjør nesten ingenting, klarer ikke lage ordentlig middag til barna, estremt selvsentrert - foretrekker å sitte med pcen istedet for å gjøre noe gøy med barna. Han er fra et vestlig land, og er ikke norsk statsborger.

Barna er 2 og 4 år. Han sier nå at han vil ha delt omsorg, fordi han påstår at han ellers ikke vil få videre opphold av UDI. Men han er en elendig far, og jeg følte det ille nok å skulle sende dem til han 1 dag i uken og annenhver helg. I tillegg har han sagt at han forventer at jeg bidrar økonomisk i forhold til mat- og klærutgifter når de er hos ham....dette mens vi diskuterte 70/30-ordning....Og nå vil han ha 50-50. I tillegg sier han at det er best om barna besøker ham en og en så mye som mulig....Jeg er sjokkert. Det er vanvittig.

Dette er da ikke normalt, og slettes ikke til barnas bste?

Han har i tillegg startet en "dialog" med barnevernet og familievernkontoret, fordi vi ikke har fått til en skriftlig avtale. Er det virkelig noen sjanse for at de vil gi ham medhold i hans vanvittige krav? 50-50 omsorg hvor han ikke vil betale noe av barnehageutgiftene, krever at jeg gir ham penger til mat og klær mens de er hos ham, samt at de skal besøke ham en og en så mye som mulig.....Er det mulig å få barnevern, familievernkontor og eventuelt en dommer(om det går så langt) til å gi ham medhold i noe slikt???

Jeg føler meg helt fortvilet. Alle som kjenner oss synes barna burde være hos meg, men han synes å vill ha dem mest mulig for å sikre seg videre opphold. Påstår at barna får det bedre om de tilbringer mest mulig tid en-og-en med hver forelder, hvis ikke så blir søskenforholdet deres skadelidende ved at de konkurrerer om oppmerksomhet og kjærlighet -som han skriver i mailer han sender til meg, barnevernet og familievernkontoret. Helt vanvittig. Hva da med de som har flere enn to barn og er skilt - får de søsknene dårlige forhold til hverandre da? Det er bare latskap fra hans side, han skriver og at de er lettere å "kontrollere" hver for seg, mindre bråk.

Har ikke hørt om skilte foreldre som har samvær med barn ved at barna skilles og......

Har han noen sjanse til å nå frem med dette??

Anonym poster: 6f2b5c08e8498249edd61795b24c73ec

Hva dine venner syns, spiller vel ikke noen rolle.

Om dere har 50-50 ordning, så trodde jeg foreldre betalte selv,altså du krever ikke noe av motparten?

Det blir din påstand at han vil ha ungene pga. udi.

Siden han er i dialog med barnevern,og familieverkontor, så må du vel egentlig bare følge opp.

At du syns han er en udugelig far,så må du begrunne det til ks. barnevern. At han bidro med lite, kan jo bero på forholdet deres.

At han ikke lager skikkelig mat til barna, det er din påstand. Det kan være at du har et annet syn på maten enn du?

Om dere har levd i et forhold som ikke fungerte, så er det vel lett å gjemme seg bak en pc.

Om han kommer frem? Dere må vel komme til enighet.

Syns det er flott at menn krever 50 omsorg, men da skal det være for barna og ikke andre grunner.

Ville du gitt ha 50, om det ikke var for dårlig matlaging,pcsittingen?

Det blir ekstra ille for ungene om han skulle bli utvist da. Det vanskeligjør samvær og et forhold til far.

Syns du det er greit?

Er det pga skillsmissen han risikerer utkastelse, så er det en ekstra belastning

[Gjest Regine]

Det naive sier er helt FEIL. Dersom du ikke mener delt bosted er bra for barna, så blir det heller ikke delt bosted. En slik løsning må foreldrene bli enige om, det er ikke noe som den ene kan kreve.

Når det gjelder økonomi er det selvsagt ikke slik at du skal betale far noe som helst, når barna er hos han må han stå for de daglige utgiftene.

Anbefaler deg å kontakte en advokat m dette som spesiale, slik at du selv skaffer deg reell og sann info om dine og barnas rettigheter. Du skal vite hva lover og regler faktisk sier slik at du ikke gir deg på noe som ikke er bra for barna.

Og husk, verken familievernkontoret eller barnevernet kan bestemme noe som helst om hvordan samværet skal bli. Den eneste instans som kan det er retten, men får tro det ikke går så langt.

[Gjest Marmot]

Jøss, visste ikke at retten ikke ga 50/50 hvis barna var under 7 år. Da blir jo svaret mitt litt feil, så det får du bare overse TS

Det står litt om det her. Der står det riktignok delt bosted, men det er svært usannsynlig at det blir dømt 50/50 samvær selv om barna har fast bosted hos én av foreldrene. Det kreves også at konfliktnivået er lavt og evnen til samarbeid er høyt mellom foreldrene dersom det skal dømmes til så stor samværsgrad med samværsforelder.

Og TS; dere må på mekling. Husk at du aldri må skrive under på noe du ikke vil. Dersom du oppriktig mener at far ikke bør ha så mye samvær, ikke gå med på det. Men vær obs. på at du bør ha gode grunner som holder i retten, dersom du i en rett fremstår som lite interessert i barnas interesser (kontakt med far) er det større sannsynlighet for at far får hovedomsorgen. Om du tror dette ender i retten, skaff deg advokat så fort som mulig.

Barnevernet har forøvrig ingenting med samvær å gjøre (unntatt i svært spesielle tilfeller der noen ikke får ha samvær uten tilsyn, da kan barnevernet hjelpe), så der kommer han ingen vei.

[Gjest Tine]

Jeg vil anbefale at du tar kontakt med Jurk; Juridisk rådgivning for kvinner. De jobber gratis og har lang og god erfaring med det juridiske ved samlivsbrudd.

[laura82]

Red: for lett gjengkjennelig.

Endret 10. juli 2012 av laura82

[Gjest Marmot]

Ble dere ikke enige om samværsordning på mekling? Hva gjør dere i dag?

Så lenge barna bor hos deg, sitter du som sagt med de sterkeste kortene. Da lener du deg bare tilbake og prøver å la være med bekymringer til han evt. kaller inn til ny mekling.

[laura82]

Ble dere ikke enige om samværsordning på mekling? Hva gjør dere i dag?

Så lenge barna bor hos deg, sitter du som sagt med de sterkeste kortene. Da lener du deg bare tilbake og prøver å la være med bekymringer til han evt. kaller inn til ny mekling.

Ble ikke enige. Foreløpig avventer jeg litt, siden det er sommerferie og jeg har dem hos meg på besøk hos slekt og venner.

[Far til 2]

Det naive sier er helt FEIL. Dersom du ikke mener delt bosted er bra for barna, så blir det heller ikke delt bosted. En slik løsning må foreldrene bli enige om, det er ikke noe som den ene kan kreve.

Når det gjelder økonomi er det selvsagt ikke slik at du skal betale far noe som helst, når barna er hos han må han stå for de daglige utgiftene.

Anbefaler deg å kontakte en advokat m dette som spesiale, slik at du selv skaffer deg reell og sann info om dine og barnas rettigheter. Du skal vite hva lover og regler faktisk sier slik at du ikke gir deg på noe som ikke er bra for barna.

Og husk, verken familievernkontoret eller barnevernet kan bestemme noe som helst om hvordan samværet skal bli. Den eneste instans som kan det er retten, men får tro det ikke går så langt.

Dette er feil Regine, og du vet det så godt.

Fra og med ifjor ble det åpnet for å idømme felles omsorg i domstolene selv om foreldrene ikke er enig.

Emn annen ting er at domstolene også ser på det å begrense barnas rett til samvær med den andre forelderen blir sett på som negativt i en evt rettsak. Det samme gjør det å snakke negativt om den andre forelderen ettersom slik manipulering av barn kan gi barn troen på at den andre forelderen er et dårlig menneske selv om det bare er foreldrene som har en voksenkonflikt pga et ødelagt samliv. Disse 2 voksne kan begge være flotyte mennesker, men ikke under samme tak.

Om foreldrene ikke kan bli enig vil retten som kjent ta en avgjørelse. Samværstrenering (handlinger som har som mål å begrense samværet) blir imidlertid sett ned på som en av de værste handlinger en kan gjøre mot egne barn og en slik forelder vil være utsatt for å miste daglig omsorg.

Barn har faktisk fått rett til å ha et nært forhold til begge foreldrene, og den ene forelderen kan ikke ødelegge dette slik de kune for 5-10 år siden.

[Guybrush]

Med tanke på hvor "kvinnssjåvinistisk" den norske stat opererer i forhold til omsorgsfordeling tror jeg ikke du skal bekymre deg. Såfremt han ikke er troende til å produsere "bevis" på at du er en slett omsorgsperson. Såfremt dere ikke har noen avtale på forrhånd er det helt og holdent mor som bestemmer når det kommer til strukturen i en avtale - og du ringer da familieværnkontoret som avtaler sted og tid for mekling. Om han ikke møter opp er dette svært negativt for ham både der og da og seinere.

Jeg reagerer også på uttalelser over om at det ikke er anbefalt å ha 50/50 fordeling når et barn er under 3 år. Dette stemmer overhodet ikke da forskning viser at begge kjønn har langt bedre forutseninger senere i livet om barnet får sjansen til å ha like mye kontakt med begge sine barn.

Men tilbake til saken. Hvis personen er av typen som kan finne på det meste for å skade deg bør du snarest begynne å ta vare på alt av dokumentasjon som viser at han er ustabil. Og at han kontakter nav/buf og sier han ikke har penger til å betale barnehage og i tillegg vil skille søsknene - vel da graver han sin egen grav.

[Gjest Marmot]

Jeg reagerer også på uttalelser over om at det ikke er anbefalt å ha 50/50 fordeling når et barn er under 3 år. Dette stemmer overhodet ikke da forskning viser at begge kjønn har langt bedre forutseninger senere i livet om barnet får sjansen til å ha like mye kontakt med begge sine barn.

Det er bred enighet om at barn under 3 år bør ha ett fast bosted, én hovedomsorgsperson og hyppig samvær med den andre. Les blandt annet her og her. Hyppig samvær er ikke det samme som 50/50.

[Far til 2]

Det er bred enighet om at barn under 3 år bør ha ett fast bosted, én hovedomsorgsperson og hyppig samvær med den andre. Les blandt annet her og her. Hyppig samvær er ikke det samme som 50/50.

Det du beskriver som "bred enighet" er i hovedsak det tidligere Barneombudet som ikke fikk fornyet sin stilling og Raundalen som tidlere har fungert som rådgiver for politikerene for å forsvare at barn skal ha begerenset samvær med pappa de første årene om det er samlivsbrudd.

Nå er imidlert Barneombudet ikke lenger aktuell, og Raundalens påstander har like stor troverdighet som psykologer og psykiatrikere i 22. juli saken.

Jeg mener at selv om det fortsatt er en skjev fordeling mht barns rett til samvær med fedrene så har barna opparbeidet mye større mulighetr idag enn de noen gang har hatt.

[laura82]

Det du beskriver som "bred enighet" er i hovedsak det tidligere Barneombudet som ikke fikk fornyet sin stilling og Raundalen som tidlere har fungert som rådgiver for politikerene for å forsvare at barn skal ha begerenset samvær med pappa de første årene om det er samlivsbrudd.

Nå er imidlert Barneombudet ikke lenger aktuell, og Raundalens påstander har like stor troverdighet som psykologer og psykiatrikere i 22. juli saken.

Jeg mener at selv om det fortsatt er en skjev fordeling mht barns rett til samvær med fedrene så har barna opparbeidet mye større mulighetr idag enn de noen gang har hatt.

Til deg og andre som snakker fars sak: Jeg er enig i at barn har rett til samsvar med begge foreldrene, og jeg har heller ikke tenkt å sabotere samvar far i denne saken vil ha med barn. Problemet er bare at jeg vet at det ikke er til det beste for barna å ha 50-50 samsværsording her. Snakker ikke stygt om far til barna eller prøver å gjøre noe verre, men han er faktisk ikke i stand til å ta godt nok vare på dem, og jeg har ikke samvittighet til å overlate dem til han noe spesielt mer enn 70/30, det går på bl.a. mat og ernæring, at de får rene og pene klær, at de får nok oppmerksomhet og stimuli etc. Skrev mer tidligere her i tråden, men fjernet det fordi det kunne vært gjenkjennelig om noen her kjenner oss.

[Guybrush]

Det er bred enighet om at barn under 3 år bør ha ett fast bosted, én hovedomsorgsperson og hyppig samvær med den andre. Les blandt annet her og her. Hyppig samvær er ikke det samme som 50/50.

Du mener vel at du synes dette. De siste og største undersøkelsene gjort ved universitetet i Stockholm tilbakeviser denne teorien. Man har også sett at dette medfører et eskalerende konfliktnivå ved samlivsbrudd siden dette gir den ene parten et våpen mot den andre. Du henviser dessuten til politiske rapporter - ikke ren objektiv forskning.

Barn som vokste opp med mest kontakt hos kun den ene av foreldrene hadde faktisk mange ganger større sannsynlighet for å havne på skråplane enn de tilfelle hvor barnet hadde rett til like mye kontakt med begge sine foreldre.

Selv Karita Bekkemellem tok opp dette temaet og mente det var et av de værste tilfellene av kjønnsdiskrminering i tillegg til at det medførte ustabilitet og eskalering av konflikter som stridet mot hva som er barnets beste.

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden fikk du barn med en mann du ikke "tørr" å la ha barna mye?!

Anonym poster: 6d97a4204d3c5a06dc833972d5969847