Hvor går DIN grense?

[Gjest Abelone]

Det er så mye kritikk rundt forbi ang. barnevernet, og når de griper inn i familier... Kan du si noe om hvilke situasjoner du mener er grunn god nok for at barneverntjenesten bør kobles inn?

Enhver forvaltning av lover må på en eller annen måte ha feste i opinionen, eller folks rettsoppfatning. Hva er din oppfatning av en god omsorgssituasjon, og når er den uholdbar?

(vet det er vanskelig å være kort og konsis på slike ting, men jeg er ikke ute etter lange saksfremlegg... :blunke: )

[Gjest Brunhilde]

Barnevernet bør kobles inn når det er mistanke om at et barn lider overlast. Et barns liv er altfor dyrebart til at vi kan risikere å la det gå til spille.

Det blir ofte hylt opp om ta barnevernet har gjort ditt og tatt datt, men det er jo fordi ting har gått for langt.

Barnevernet jobber jo først og fremst forebyggende, ergo mener jeg at det ikke skal så mye til før de kobles inn.

[Gjest Linn]

Vet om veeeldig mange stygge eksempler når det kommer til barnevernet og syntes i det store og hele at dem faktisk gjør en meget dårlig jobb.

Såklart er det mye dem gjør bra, men det er så mye dårlig at det rett og slett burde blitt gjort noe drastiskt innen barnevernet..

Hør på navnet : BARNEVERN

Altså vern av barn ... Tror ikke dem har en mellomting på når dem griper inn. Enten så er det bare en pitteliten mistanke.. nabo som har kommet med litt dritt og de løper inn i huset og røsker ungen ut.

Eller så er ungen på kanten til å bli rimelig psykisk ustabil før dem i det hele tatt tenker på å gjøre no.

Er har man mistanke om at barnet blir utsatt for misbruk av noe slag, omsorgssvikt etc så burde dem ta tak i saken og finne ut om det virkelig skjer noe..

Linn

_____________________

Gresset er grønnest der man vanner

[Gjest Brunhilde]

Jeg tror du Linn, hører til den delen av befolkningen som vet bittelite om hvordan barnevernet egentlig jobber!

Tror du virkelig de bare kan storme et hjem og rive barnet med seg? Da tar du feil - en omsorgsovertakelse skal saksbehandles, men at et barn i ekstreme tilfelles kan plasseres i beredskapshjem er noe annet. Det i seg selv innbærer ikke nødvendigvis omsorgsovertakelse det heller.

Si meg, har du selv erfart det du forteller - eller har du hørt det av noen som har hørt det av noen som har lest det i Se og Hør?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes generelt man skal være litt varsom med å påberope seg folks rettsoppfaning som grunnlag for sine vedtak. For hva er egentlig folks rettsoppfatning? Hvem sine oppfatninger snakker vi om- de som skriker høyest sine? Det viktigste må være at man følger de juridiske lover og spilleregler. Det verste er når folk i slike etater legitimerer sin oppførsel med en eller annen suspekt grunn som de ikke har grunnlag for i lovverket. Da nytter det ikke å komme å beklage seg etterpå når all tillit er brutt...eller tro at samarbeidet vil fungere bra senere.

Jeg synes det er vanskelig å si hva som er en god omsorgssituasjon, da jeg antar at en "normalt liv" er det beste. Jeg tror man skal være forsiktig med å sette svært strenge kriterier for hva som er det "beste"..Det er lettere å si hva som er uholdbart; meget grovt misbruk av alle slag.

[Gjest Tex]

Jeg er (for en gangs skyld) helt enig med Brunhilde.

[Nala]

Tror ikke dem har en mellomting på når dem griper inn. Enten så er det bare en pitteliten mistanke.. nabo som har kommet med litt dritt og de løper inn i huset og røsker ungen ut.

Eller så er ungen på kanten til å bli rimelig psykisk ustabil før dem i det hele tatt tenker på å gjøre no.

Denne argumentasjonen er så overdrevet at den faller på sin egen urimelighet. Blir helt matt av sånne uttalelser

Selv er jeg overbevist om at barnevernet gjør utrolig mye bra. Faktisk er det sånn at de fleste som er i kontakt med barnevernet er fornøyd med den hjelpa de får. I følge barne- og familieminister Laila Dåvøy er det gjort "[...] metodiske undersøkelser som forteller at et stort flertall av de foreldre som har hatt direkte kontakt med barnevernet er fornøyd; at de har tillitt til barnevernet og mener at de fikk hjelp". Les mer her. Derfor er det ille at enkelte bare henger seg opp i medieopphausede saker og baserer sin argumentasjon på disse ytterst få sakene.

Selv mener jeg faktisk terskelen for at barnevernet skal kobles inn bør være relativt lav. Ved misbruk bør de helt klart gripe inn. Det samme gjelder omsorgssvikt. Men omsorgssvikt er vanskelig å definere. Barnevernet kan og bør kunne stille opp dersom barn trenger stimuli utover det foreldrene kan gi. Hvis foreldre ikke selv makter å sosialisere barna for eksempel, så kan en støttekontakt ta barnet med på kino, på ungdomsklubben eller på andre aktiviteter. Kanskje de kan gjøre lekser sammen og lignende. Dette gjelder særlig for barn som har ressurssvake foreldre - også det et begrep som er vanskelig å forklare.

Terskelen for at barnevernet skal ta omsorgen fra noen derimot, bør være høy, noe den da også er. Det er IKKE sånn at barnevernet bare får det for seg at de skal storme inn i et hvilket som helst hus og hente barna. Slike beslutninger går nok flere interne runder, og i alvorlige saker er flere instanser involvert før en rettskraftig beslutning tas. Joda, feil gjøres nok, også i barnevernet. Men å dømme hele etaten nedenom og hjem, det blir for lettvint.

[Anki1971]

Når man har mistanke om at barna kan ta skade av eller få det verre ved ikke å få hjelp, da bør man kontakte barnevernet syns jeg. veldig kort svar, men det finnes så mange ting som kan være avgjørende. Mye alkohol, vold, psykisk nedbryting osv osv.

[Gjest Brunhilde]

Jeg tenker litt videre...og da tenker jeg at det må være bedre at en voksen blir "tråkket på tærne" enn at et barn skal lide fordi ikke noe blir gjort...

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker litt videre...og da tenker jeg at det må være bedre at en voksen blir "tråkket på tærne" enn at et barn skal lide fordi ikke noe blir gjort...

Jeg er glad for at jeg antakeligvis jobber høyere i systemet enn deg.

[Gjest celine]

Problemet i mange tilfeller er at barnevernet har taushetsplikt og dermed ingen rett til å gå ut å påvirke folkemeningen.

Dermed blir det en slags enveis- argumentasjon der vi kun får høre den ene siden av saken, nemlig den "fornærmede" forelderen sin side.

(Og hvor objektiv er den?)

Barnevernet har nok vært nødt til å sitte og ta imot veldig mye skittkasting uten egentlig å kunne argumentere imot.

Det kan nok være tøft for alle de dedikerte sjelene som jobber aktivt og samvittighetsfullt for at barn skal få en bedre hverdag.

Vil nok tro at de fleste av barnevernets ansatte er slik, selv om det selvfølgelig fins sorte får i enhver saueflokk.

[Gjest Brunhilde]

Jeg er glad for at jeg antakeligvis jobber høyere i systemet enn deg.

DET tviler jeg på. Men det er jo ikke sikkert vi jobber i samme system.

[Gjest Abelone]

Jeg synes generelt man skal være litt varsom med å påberope seg folks rettsoppfaning som grunnlag for sine vedtak.

Jeg vil bare presisere at jeg ikke er av den oppfatning at barnevernets vedtak skal være basert på folks rettsoppfatning. For det kan være så mangt. Vedtakene skal være basert på loven, og det skal være gjort godt barnevernfaglig arbeid i vurderingene.

I et videre perspektiv er det slik at barnevernet trenger en viss tillit i befolkningen. Desom folk flest tror at barnevernet enten består av overivrige idealister som ødelegger familier uten grunn, eller at de er sløve, desillusjonerte papirflyttere som ikke tar jobben sin på alvor, blir det vanskelig å få gjort en god jobb, og det blir slitsomt for de som har denne jobben å "få motvind" i enhver sammenheng.

Jeg er rett og slett bare interessert i å høre om du mener vi trenger et barnevern, og i hvilke sammenhenger man trenger det.

[Gjest Anonymous]

Jeg er rett og slett bare interessert i å høre om du mener vi trenger et barnevern' date=' og i hvilke sammenhenger man trenger det.[/quote']

Dette synes jeg egentlig det er vanskelig å svare på...Jeg kan vanskelig tenke meg at barnevernet vil forsvinne, og det er vel heller ikke ønskelig, men om det bør fortsette i nåværende form..?

Som sagt så er det aller aller viktigste for meg at man følger lover og regler(også mht "krisetiltak).

[Joplaya]

Hør på navnet : BARNEVERN

Altså vern av barn ...

Nå heter det Statens barne- og familievern.

Eller Statens familie- og barnevern.

Skulle fulgt bedre med på forelesningen :oops:

[Gjest Embla s]

Jeg tror at det vil bli vel så mye fokus på saker der barnevernet ikke grep inn som på saker der media mener bv feilaktig har handlet. Desverre.

Jeg skulle ønske det var mer opplysning om bv og deres tilbud. Bv har mulighet til å gi hjelp og avlastning til familier som sliter, mens "folk flest" kjenner bv som en instans som stormer hus (om natten...) og røsker med seg barna (uten sko på engang)..

Svar på spørsmålet: Jeg mener bv burde komme i kontakt med familier i faresonen, familier som sliter og på den måten være med på å forebygge problemer istedenfor opprivende kriseløsninger som alle lider under. Utover det mener jeg at bv bør kobles inn ved mistanke om at barn mangler omsorg, være seg psykisk, eller fysisk. Syns ikke terskelen bør være høy, har tillitt til at de som arbeider i bv gjør grundig og god jobb i forbindelse med sine utredninger.

[Gjest Anonymous]

Nå har vi noe som kalles medias makt og den er ENORM. Ting blir blåst opp i media, men der er det bare en side av saken som kommer frem. Det er alltid TRE sider av en sak: Min side, din side og sannheten.

[*Kaisa*]

Stiller meg bak Brunhilde og Nala!! Veldig bra formulert jenter!

Synes kanskje at barnevernet kunne profilert seg mer. Kunne kanskje blandt annet holdet informasjons-møter på skoler og i barnehager... Kanskje det kunne vært enda en måte å forebygge på?

[Gjest gjest1]

La meg komme med mine personlige erfaringer.

Jeg og en venninne skulket skolen en dag (flere år siden nå), reiste hjem til hennes tomme hus og drakk oss fulle kl. 14.00 på dagen. Ikke smart, begge var i psykisk ubalanse i utgangspunktet. Deretter ringte vi barnevernsvakten for å fortelle hva vi hadde gjort, mens vi fortsatt var kanon drita. Ikke lurt det heller, og vi var både unge, dumme og syke.

Barnevernet ble koblet inn fordi de mente det var en litt suspekt sak. Fikk hjemmebesøk av ei dame fra barnevernet som leste opp referat fra hva vi hadde fortalt i telefonene. Jeg har et temmelig stabilt hjem, bare meg og moren min. Vi snakket sammen om hva vi hadde gjort, hvorfor og om det var noe som kunne komme til å gjenta seg. Det var det jo ikke.

Deretter fikk jeg gå på cafe med bv-dama alene, hvor vi diskuterte hvordan vi skulle gjøre det videre. Vi kom fram til at jeg var såpass fornuftig at jeg ikke trengte noen hjelp fra dem, fordi jeg fikk hjelp i psykiatrien fra før av uansett. Hun kom med tilbud for meg om støtte til fritidsaktiviteter, støttekontakt osv., men jeg følte ikke noe behov for det.

Bv-dama, mamma og mine behandlere hadde et møte, hvor de også kom med sine synspunkter om hva som burde gjøres. Alle var enige om at jeg ikke kom fra et belastende hjem og at det mest sannsynlig var et engangstilfelle.

Alle ble enige om at vi var ferdige med saken og at jeg skulle fortsette den videre behandlingen i psykiatrien. Jeg fikk derimot nummeret hennes, så om det skulle dukke opp noe var det bare å ringe.

Mamma fikk tilbud om samtaler på BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) for ikke å føle seg maktesløs og alene. Det forstår jeg godt.

Min venninne fikk også hjemmebesøk, men der så de med en gang at dette var mer en "ungdomsgreie" + påvirkning av mental ubalanse, og gjorde ikke noe mer. Saken ble avsluttet hos henne også.

I ettertid har jeg tenkt at jeg satte veldig stor pris på at de sjekket det opp. Hadde det vært et rop om hjelp, vet jeg at jeg hadde fått hjelp på en eller annen måte. Det er bare i ekstreme tilfeller de velger å sette barna i forsterhjem, for det skal ikke bare være for barnets beste, men også for familien. De forsøker andre alternativer først. (Som regel. Med mindre det dreier seg om grove overgrep, rus osv.)

Mitt inntrykk er at barnevernet er her for å verne barna og familien. De er der for å støtte, og de har plikt til å sjekke opp alle saker de får. Noen er alvorlige, andre er feilgrep eller engangstilfeller som ikke krever noe mer. Synes det er en flott instans - og det er ikke bare barna som sier ifra, også foreldrene tar kontakt for å få råd og hjelp for sin egen del. Kanskje fordi man har et belastende barn.

Det er fryktelig synd at barnevernet blir satt i et så dårlig lys. Det er alt for mye negativt i tabloidene enn positivt, og for det meste er det positive tiltak de kommer med. Barnevernet skal brukes til å hjelpe de som trenger det. Enten det gjelder barn som opplever missbruk, foreldrene ruser seg, far slår mor eller omvendt, foreldrene er aldri hjemme, de er syke selv, foreldrene er syke, barna selv sliter med rus, holder på med kriminalitet osv. Det er mange grunner til at barn ikke har det bra, og det trenger ikke å være åpenbare grunner. Barna vet selv hvor skoen trykker, bare de får en stemme de også.

Bevar barnevernet, men informer folket om hva det dreier seg om. Skaff flinke barnevernspedagogder, bruk mer penger på forebyggende tiltak for barn og unge. Og for ikke å snakke om - hold ikke kjeft om du ser noe du tenker ikke er for barnets beste. Det er lov å "sladre".

[*Kaisa*]

En kjempefint eksempel. Jeg tror faktisk at det er slik det funker i de fleste situasjoner, men det finnes selvfølgelig unntak her som det finnes overalt. Men det er mye lettere for enkelte å kritisere bv, fordi bv ikke kan lett på sløret fra den andre siden av saken.

Jeg er veldig enig i at bv må informere om hava de driver med.

Det er selvølgelig ikke alle som kan fungere i slike stillinger. Jeg tror det er minst like viktig her å ansette folk som har riktige personlige kvaliteter og som kan det å være ett medmenneske.