Bortskjemt guttunge

[Lammelåret]

Vil tro det kan hjelpe dersom dere bestemmer dere for hvor lang nattaseansen skal vare og holder dere til det.

Hvis han skriker etter dere har gått ut kan dere la han holde på til dere klarer å gå inn og si en tydelig og kort beskjed om at det er natt nå og at han må være stille. Ikke åpne opp for dialog.

[SummerJoy]

Hittil så har det blitt til at vi sitter hos han til han sovner men når han tvinger seg selv til å være våken til kl tolv-halv ett så blir man litt lei. Vi leser gjerne en bok og sitter og snakker litt før vi sier natta så det er ikke sånn at han blir kastet til sengs og thats it. Men når hele kvelden og halve natta går med på å sitte der så blir vi rimelig slitne. Vi får jo aldri tid til å være voksne eller kjærester før vi stuper til sengs selv.

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

Han kontrollerer dere og har dere i sin hule hånd tydeligvis. Forbered han på at at nå skal han legge seg, og dere skal lese 1 bok, og når den er ferdig så skal dere gå ut og han skal sove. Motiver han gjerne med at han får en belønning dagen etterpå om han lar være å skrike og tulle, gi han noe han har lyst på, en leke eller noe. Dette skal ikke skje hver kveld selvsagt, men det kan være med på å snu den dårlige trenden og ikke minst gi han selvtillit og stolthet om han faktisk klarte å lye og gå å legge seg.

Regner med dere vet med sikkerhet at han virkelig er trøtt når han legger seg? Ikke la han sove på ettermiddagen osv, slike ting er viktig. Dere må jo også selvsagt finne ut om han virkelig ER redd for noe, men det virker mer som han bare tester grenser og da er det deres oppgave å gi han de grensene og stå for de.

Endret 9. juli 2012 av SummerJoy

[AnonymBruker]

Hva er det du gjør for noe?

Barnet sanser jo at du ikke liker ham. Kanskje du skal reise bort noen dager så far og sønn kan få etablere den her relasjonen på sine egne premisser uten at du er der og furter?

Nåja, du skal vel ikke uttale deg om ting du tydeligvis ikke har peiling på. Jeg misliker overhodet ikke gutten, han er den kuleste ungen i verden når vi ikke har det sånn her. Og jeg har et veldig godt forhold til han ellers.

Ang det å reise vekk et par dager er somregel ikke noe problem, de helgene vi har han så pleier jeg å ta en dag og kveld hos ei venninne for at de skal ha mulighet til å være sammen bare han og pappa. Og det gjør jeg også nå, jeg trekker meg gjerne tilbake et par timer eller drar ut en tur sånn at jeg ikke skal trenge meg på deres tid sammen. Men å måtte dra fra mitt eget hjem i 16 dager fordi han er trassig er ikke aktuelt!

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

[Gjest "gjest"]

Nåja, du skal vel ikke uttale deg om ting du tydeligvis ikke har peiling på. Jeg misliker overhodet ikke gutten, han er den kuleste ungen i verden når vi ikke har det sånn her. Og jeg har et veldig godt forhold til han ellers.

Ang det å reise vekk et par dager er somregel ikke noe problem, de helgene vi har han så pleier jeg å ta en dag og kveld hos ei venninne for at de skal ha mulighet til å være sammen bare han og pappa. Og det gjør jeg også nå, jeg trekker meg gjerne tilbake et par timer eller drar ut en tur sånn at jeg ikke skal trenge meg på deres tid sammen. Men å måtte dra fra mitt eget hjem i 16 dager fordi han er trassig er ikke aktuelt!

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

Men da må du ikke la ham styre det her.

[gompen]

Det er sikkert lurt å begynne med å forberede ham i løpet av dagen. Fortell ham gjentatte ganger hva som skal skje når han skal legge seg. Si ifra en time før han skal legge seg, at om en time er det leggetid. Da skal du gjøre kveldstingene, så skal vi lese bok for deg, skru av lyset og så skal du sove.

Ha en liten nattlampe på rommet hans, men ikke la ham få ha på alt av lys. Kroppen skjønner ikke at den skal sove om det er lyst i rommet. Forklar det gjerne for ham.

Om han gråter, gå inn til ham, si "nå er det sovetid", og gå ut igjen. Gjenta prosedyren. Gjør dette hver kveld, helt konsekvent.

Om han gråter og sutrer for alt på dagtid, be ham snakke vanlig, for ingen skjønner hva han vil når han sutrer. Lær ham kommunikasjon.

Sier han "vet ikke", ikke godta svaret. Be ham tenke seg om godt, og spør til du får svar. Funker for mitt barn, som er av den typen som svarer vet ikke, husker ikke når han synes noe er vanskelig. Men det har tatt noen år.

Burde være mulig å innkalle mor til samtale på familievernkontoret og ta opp utfordringene med sønnen?

[Marsipan]

Det er helt meningsløst å skulle ta kampen om kvelden når han allerede er i gang med spetakkelet. Da er han sliten etter dagen og antakelig trøtt, og han er dessuten helt sikkert lite mottakelig for å bli "snakket fornuft" til når han har gått helt i vranglås.

Snakk med ham på dagtid, fortell ham hvordan du/dere ønsker å ha det, og la gutten selv fortelle hvordan han ønsker å ha det. Jeg er helt sikker på at heller ikke han syns det er noe stas å hyle hele kvelden. Gjør avtaler, og tilby en belønning dersom han holder sin del av den.

Han er snart skolegutt, og han trenger at dere viser ham tillit og har tro på at han kan klare det.

Dersom han er vant til å måtte gråte for oppmerksomhet (en sirkel det er lett å komme inn i med barn som gråter mye, fordi når de endelig er stille nyter man det uten å forstyrre) må han lære at han får mer positiv oppmerksomhet ved å bruke ord framfor gråt. Vær lydhøre for det han har å si, også det han ikke finner ord til. Han gråter garantert ikke for å irritere dere, det ligger alltid grunner bak til hvorfor et barn agerer som det gjør.

Det kommer til å ta tid, men er garantert verdt jobben! Lykke til!

[AnonymBruker]

Gutten viser nok en "falsk persona" ja - Er det noe som har skjedd som kan ha forårsaket skrikingen? Hva tenker du gutten vinner med å oppføre seg slik? ( få viljen,oppmerksomhet? )

Kansje det hjelper å få han på andre tenker eller snakke ut om hvorfor det skjedde (hvorfor hunden bjeffet) Snakke om hvorfor han ble lei seg slik at han kan forklare problemet skikkelig. Bruke ord i stedet for å bare skrike av frustrasjon.

Han er jo gammel nok til å klare å snakke og kommunisere. Får jeg spørre hva slags lyder han lager? Er det bare hyling og trassing, eller er det faktisk "ekte" gråting?

Kansje han kan få en belønning når han begynner å meste frustrasjon og sinne når ting ikke går som han vil? feks om dere lager en regel om at det ikke er lov å bråke når man er sinne og frustrert, og om man i stedet snakker om hvorfor man er sinna og frustrert så kan han få en stjerne på en tavle, og samle opp til en fin premie (eller noe sånt! )

Anonym poster: 29e443b04daaa8623d702b0bbf871c64

[Gjest Enny]

Bortskjemt?? Det kan jo faktisk være at gutten ikke har det så bra inni seg.

http://m.aftenbladet.no/nytte/familieliv/Skilsmissebarn-sliter-mest-2887018.html#.T_tfXIlhic0

Endret 10. juli 2012 av Enny

[Gjest Minpin]

Hva er det du gjør for noe?

Barnet sanser jo at du ikke liker ham. Kanskje du skal reise bort noen dager så far og sønn kan få etablere den her relasjonen på sine egne premisser uten at du er der og furter?

Du har virkelig ikke peiling.

[AnonymBruker]

Jeg gråt alltid da jeg skulle legge meg hos pappa - spesielt om vi var sammen med kjæresten hans. Den dag i dag kan jeg ikke forklare hvorfor, det bare var sånn... Det er ikke alltid lett å ha to hjem, og spesielt ikke om sommeren når det er langt samvær.

Anonym poster: 9a2944e16f032cf2c5ab9e2a2b91e274

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det samme. Faren har ei dødsheslig kjerring.

????? Du er bare så utrolig barnslig!

Anonym poster: 8c45bb465c8ed60c59443081564f5a79

[la Flaca]

Veldig skummelt at dette ikke blir tatt tak i av mor. (har dere ikke delt omsorg?) Når barnehagen ønsker å kontakte Bup så er det noe som ikke stemmer, som gutten trenger hjelp med!

Hva sier faren om atferdsvanskene og videre utredning? Dette er virkelig noe dere bør finne ut av, for det blir ikke lettere når han begynner på skolen. Dere er allerede veldig sent ute hvis det er sånn at han ikke fungerer i barnehagen heller.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette ligner litt på autisme. Han han andre merkverdigheter?

Anonym poster: 68eb42cfda9866e51f34b4da3d701fa5

[AnonymBruker]

Jeg synes dette ligner litt på autisme. Han han andre merkverdigheter?

Anonym poster: 68eb42cfda9866e51f34b4da3d701fa5

Det får da være måte på dr. Internett-diagnose.

Anonym poster: e5287d8390a85f402f1b2ecd6eb29b80

[Gjest Loverdose]

Jeg synes dette ligner litt på autisme. Han han andre merkverdigheter?

Anonym poster: 68eb42cfda9866e51f34b4da3d701fa5

Dette er så visst ikke autisme. At et barn gråter mye definerer ikke dette syndromet. Jeg forstår hvorfor du mener at det ligner autisme, men dette hadde nok blitt oppdaget tidligere om det hadde vært tilfellet.

[Nerdemamma]

Ikke sikkert det hjelper for alle, men jeg har sett dette trikset funke på et par unger.

Hva er det han liker å gjøre? Noe som er litt spesielt. Liker han å bade på stranda? Svømmehallen? Lekeland?

si f.eks "Hvis du er stor gutt og legger deg fint når den store viseren på klokken peker der, og den lille peker der, og legger deg pent og sover, så drar vi til svømmehallen i morgen. Men kun hvis du er stor og flink og legger deg ordentlig." Si det med en lett og munter tone, så det hele blir en positiv opplevelse.

Hvis det funker så kan du si f.eks. "Hvis du legger deg ordentlig i sengen tre netter på rad, så skal vi til lekebutikken og kjøpe klinkekuler!"

Hold det hele tiden positivt, hvis han begynner å grine eller sutre så gjentar du hva dere kan gjøre i morgen. Men han bestemmer om dere skal gjøre det eller ikke. Enten sitter vi her og griner, eller så gjør vi noe kjempe gøy i morgen.

Noen vil kanskje si at dette skjemmer bort barnet, men jeg mener det lærer unger konsekvenser av handlingene sine. Oppfører man seg fint vil gøye ting skje. De første nettene må du sikkert ha en eller annne form for belønning, men når det går fint så sier man jo tre netter på rad, fire, fem osv.

Som sagt, jeg har sett dette funke. La barnet selv bestemme om han skal få belønningen eller ikke. Grine eller leke.

[Jodi]

Hva er det du gjør for noe?

Barnet sanser jo at du ikke liker ham. Kanskje du skal reise bort noen dager så far og sønn kan få etablere den her relasjonen på sine egne premisser uten at du er der og furter?

Eh.... hvor i all verden tar du det fra?? TS skriver jo at ungen oppfører seg helt likt hos mor - det er jo helt tydelig at ungen vet at dette er måten å få viljen sin på. Vil tippe at ungen bare blir enda verre dersom de tar ditt råd til følge.

Jeg er enig med de fleste her - overse skriking og sutring, mens dere gir han oppmerksomhet og ros når han faktisk kommuniserer med ord. Han er jo 6 år, og burde forstå såpass. Men unger lærer fort, og når han vet at ved å skrike får han viljen sin, så er jo dette det han vil bruke. Er dere standhaftige og følger dette konsekvent, vil jeg tro dere får en ny hverdag i løpet av få dager.

[marielle171]

Ikke sikkert det hjelper for alle, men jeg har sett dette trikset funke på et par unger.

Hva er det han liker å gjøre? Noe som er litt spesielt. Liker han å bade på stranda? Svømmehallen? Lekeland?

si f.eks "Hvis du er stor gutt og legger deg fint når den store viseren på klokken peker der, og den lille peker der, og legger deg pent og sover, så drar vi til svømmehallen i morgen. Men kun hvis du er stor og flink og legger deg ordentlig." Si det med en lett og munter tone, så det hele blir en positiv opplevelse.

Hvis det funker så kan du si f.eks. "Hvis du legger deg ordentlig i sengen tre netter på rad, så skal vi til lekebutikken og kjøpe klinkekuler!"

Hold det hele tiden positivt, hvis han begynner å grine eller sutre så gjentar du hva dere kan gjøre i morgen. Men han bestemmer om dere skal gjøre det eller ikke. Enten sitter vi her og griner, eller så gjør vi noe kjempe gøy i morgen.

Noen vil kanskje si at dette skjemmer bort barnet, men jeg mener det lærer unger konsekvenser av handlingene sine. Oppfører man seg fint vil gøye ting skje. De første nettene må du sikkert ha en eller annne form for belønning, men når det går fint så sier man jo tre netter på rad, fire, fem osv.

Som sagt, jeg har sett dette funke. La barnet selv bestemme om han skal få belønningen eller ikke. Grine eller leke.

Jeg syns ikke dette virker som en veldig god ide. En unge må skjønne at man ikke skal få premier for noe som burde være en vanlig måte å oppføre seg på. 'hvis du ikke slår han mer får du en gave i morgen'. Nei, slikt syns jeg er tull. Syns det er en mye bedre ide å rose god oppførsel og ignorere det dårlige.

edit: eller nei, er ikke helt enig i meg selv alikevel syns ikke at alle belønningssystemene er dårlige. For eksempel at han får klistremerke på et kort hver gang han har lagt seg uten problemer og etter en uke får han en premie syns jeg kan være en ide. Men syns det du sier at man skal begynne med en belønning hver dag er veldig mye. Jeg syns man burde bruke så minst mulig belønninger som mulig. Ellers blir alltid en belønning motivasjonen og ikke fordi det vil høre på foreldrene.

Endret 18. juli 2012 av marielle171

[Gjest Gjest]

Ignorer uønsket oppførsel tvert, ros positiv og forventet adferd, ta kontroll og lag avtaler barnet kan forholde seg til.

Hvis ikke du klarer skape en god relasjon med dette barnet, vil han prøve og kontrollere deg- IKKE gi etter.

Når barnehage ønsker utredning av bup, ta det på alvor- kontakt fastlege.

Alarmbjeller bør ringe hvis:

-Barnet har problemer med øyekontakt

-Er motorisk klossete

-Ikke forstår sosiale koder, tar alt bokstavlig og ikke klarer etablere vennskap/sliter sosialt

-Raserianfall

-Opptatt av forutsigbarhet, det som skal skje og trenger faste rutiner og forholde seg til

-Forsinket språkutvikling

De sa min gutt var umulig og bortskjemt- så viser det seg at han er autist;)

[Buddhahode]

Enig med mange her! Men jeg tenker også at det kan være smart å "slite" han ut på dagtid. Ta han med ut i skogen, vær i aktivitet. Når man virkelig har opplevd noe blir man mer klar for sengen. Lykke til!