Bortskjemt guttunge

[AnonymBruker]

Endelig sommerferie... Not! Vi har guttungen til samboeren hos oss på sommerferie og det er mildt sagt et helvete! Han er seks år gammel, men klarer ingenting selv. Nå har vi hatt det gående (for fjerde kvelden på rad) siden kl åtte. Han nekter å legge seg, ikke som i sint men som hylgrining i det sekundet vi ytrer noe om å skulle gå ut av rommet hans. Da er han redd for all verdens og er kvalm og ditt og datt... Og jeg... Jeg er på vei til å bli klin hakke gal! Han griner for alt! Han griner hvis han ikke liker maten, han griner hvis han har slim i halsen, han grinte til og med fordi bikkja bjeffet på nabokatten! Og det er ikke snakk om gråting som er "vanlig" hos barn, han hyler til så folk tror vi mishandler han! Naboen kom bort, lo og lurte på om vi dengte ungen...

Det verste er at det funker! Han får det akkurat som han vil når han gjør sånn hos mammaen sin og jeg forstår nesten hvorfor. Det er enten det eller å hive ungen ut av vinduet!

Mitt egentlige spørsmål her er: er det farlig å la han ligge å gråte litt? Han er jo seks år gammel så han er jo istand til å si ifra om noe faktisk er galt..

Jeg er ikke verdens verste stemor altså, jeg er ikke det! Men tålmodigheten min strekker seg bare så langt før jeg har fått nok. Jeg er bare et menneske!

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

[AnonymBruker]

I tillegg så vil jeg gjerne ha prisen for årets mest rotete innlegg! Tar på hjernen å ha det sånn her gitt :-)

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

[Gjest Minpin]

Huff, skjønner godt at det er frustrerende. Jeg ville nok bare latt han grine seg ferdig. Hvis han får det som han vil når han hyler og skriker er det klart at han kommer til å fortsette med det.

[Gjest Mog]

Har du snakket med samboeren din om hva som kan forårsake guttens oppførsel?

[AnonymBruker]

Rart at han har så dårlig dispelin. Han går faktisk på skolen, og da er det flaut å grine..

Anonym poster: c514cccae994cf66ffd14c1da65d3852

[Lammelåret]

Dette er altså metoden han bruker for å få det som han vil hos mor?

I tilfelle vil det nok hjelpe om dere er absolutte på grensene hos dere, roser han hver gang han bruker ord og ikke skriker, konsekvent lytter og responderer når han bruker ord. Hyling som ikke fører til noe vil antakelig stanse av seg selv. Det er viktig å holde fokus på det å rose (ja, jeg vet det er vanskelig) fordi det forsterker gode handlinger.

Ellers anbefales ørepropper!

[Gjest Anna]

Det er nok ikke bare enkelt å være seks år og lenge borte fra mammaen sin heller.

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at det er enkelt å være lenge borte fra mammaen sin. Jeg skjønner veldig godt at han savner ho og at det er trist. Men vi ringer og sier natta og da er alt greit fra den kanten. Men det er ikke bare nå, det er hele tiden. Selv når vi bare har han i helga også. Og han er visstnok like ille hos ho. Ifølge stefar iallefall, som sannsynligvis har like tynnslitte nerver som meg. Og at han savner mammaen sin kan umulig være grunnen til at han hyler av alt mulig rart.

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

[Lammelåret]

Hva sier barnehage/skole?

Har gutten selv en forklaring på hvorfor han skriker slik?

[Gjest Sobril]

Unger gjør det som funker. Dette funker tydeligvis fett for guttungens del. Hvis far er enig så er det kanskje en idé og la han skrike ferdig på rommet sitt, og aldri aldri aldri la han få viljen sin pga gråt?

Han lærer etter hvert. Så får han heller skrike ut når han er hos mor.

[AnonymBruker]

Barnehagen (han begynner på skolen til høsten) sier at det er tydelig at han har adferdsproblemer og har kalt inn bupp, men mor mener at han "er nødt til å få være seg selv" så hun velger å ikke ta tak i det. Han selv sier ikke så mye, han er veldig barnslig til å være seks år gammel så det å få et ordentlig svar er nærmest umulig. Han svarer bare "jeg vet ikke", "jeg husker ikke" osv, og hvis vi maser så er det pån igjen med grining.

Far (min samboer) duller med han. "åh, du må da skjønne at det er vondt å være redd", "han er jo mørkeredd stakkar" ol. Problemet er bare at det er ikke mørkt på soverommet hans! Det er ikke mørkt ute engang! Og etter å ha gjentatt at det er ingenting å være redd for 700 ganger så burde det på et punkt synke inn. Pappaen hans ser ikke at det er kun en unnskyldning for å få være lengre oppe. Det er nemlig aldri noe å være redd for når han hos bestemor får være oppe så lenge han vil...

Kanskje det er jeg som er for kynisk og kald (fikk høre det når jeg mente at han bare kunne gråte litt), men hvis jeg skal måtte ha det sånn her i 16 dager til så kommer vi til å gå fra hverandre. Og med et barn på vei så er ikke det akkurat noe jeg har lyst til!

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

[SummerJoy]

En 6 åring som oppfører seg som en trassig 2 åring?

La han skrike i vei, det er dere som bestemmer reglene. Aldri gi etter for noe "bare" fordi han skriker.

Men ikke fremstå som sint. Vær alltid kjærlig, men bestemt. Lær han å kommunisere. Bruke språket fremfor å hyle.

[Lammelåret]

Det du skriver her får meg til å tenke at det er tydelige grenser han trenger. Å være seg selv er vel og bra, men ikke dersom det fører til negative reaksjoner fra omgivelsene, at folk ikke vil være sammen med han osv. Da MÅ det tas tak i. Ren adferdsterapi, rett og slett.

Høres ut som om både mor og far er redde for å ta tak i dette, eller i det hele tatt innse at dette er et problem som ikke bare er guttens. Han får det ikke bedre om ikke mor og far endrer holdning. For guttens skyld.

Det er ikke sikkert at han har en diagnose, kan like gjerne være at adferdsproblemene skyldes fravær av grenser. Lurt å starte der istedenfor å diagnostisere gutten og la evt sykdom få skylden.

Det kan sikkert være vanskelig for deg å nå fram. Et tips da er å ta opp dette en gang dere begge er rolige. Å ta det opp når du føler du blir gal fører kanskje ikke noe godt med seg. Eller kanskje det er da samboeren din skjønner at dette er et problem?

[SummerJoy]

Far (min samboer) duller med han. "åh, du må da skjønne at det er vondt å være redd", "han er jo mørkeredd stakkar" ol.

Det må han slutte med. Det forsterker bare oppførselen til gutten... Det er ikke noe "stakkar". Det er det dummeste man sier til unger som skal utvikle selvtillit og selvbilde.

[Gjest "gjest"]

Det er nok ikke bare enkelt å være seks år og lenge borte fra mammaen sin heller.

Jeg tenkte det samme. Faren har ei dødsheslig kjerring.

[SummerJoy]

Jeg tenkte det samme. Faren har ei dødsheslig kjerring.

Tull. Han skriker jo like mye hjemme. Og når man er 6 år gammel så bør det være enkelt å være borte fra mammaen sin så lenge man er hos pappaen sin.

[Gjest Loverdose]

Du sier at han er redd for all verdens når han legger seg... Hva med å sitte med han til han sovner, eventuelt lese en bok for han om han skulle ønske det? Motivere han til å faktisk legge seg om kveldene?

Snakk med samboeren din om dette, om det er så ille som du fremstiller det her, bør du snakke med han. Og det kan jo hende at ungen savner mammaen sin, siden gutten tydeligvis skal være hos dere hele sommerferien! Og barn har godt av å gråte litt, iallefall om det hele er forårsaket av å ikke få viljen sin.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte det samme. Faren har ei dødsheslig kjerring.

Jeg orker ikke å bli fornærmet engang. Vil du bytte? Du kan komme hit å ta de neste 16 dagene også tar jeg hva du nå enn skal bruke sommeren på? Jeg kan garantere at jeg ikke er verdens beste stemor men jeg gjør mitt beste og mer enn det er faktisk ikke mulig!

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

[Gjest "gjest"]

Jeg orker ikke å bli fornærmet engang. Vil du bytte? Du kan komme hit å ta de neste 16 dagene også tar jeg hva du nå enn skal bruke sommeren på? Jeg kan garantere at jeg ikke er verdens beste stemor men jeg gjør mitt beste og mer enn det er faktisk ikke mulig!

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a

Hva er det du gjør for noe?

Barnet sanser jo at du ikke liker ham. Kanskje du skal reise bort noen dager så far og sønn kan få etablere den her relasjonen på sine egne premisser uten at du er der og furter?

[AnonymBruker]

Hittil så har det blitt til at vi sitter hos han til han sovner men når han tvinger seg selv til å være våken til kl tolv-halv ett så blir man litt lei. Vi leser gjerne en bok og sitter og snakker litt før vi sier natta så det er ikke sånn at han blir kastet til sengs og thats it. Men når hele kvelden og halve natta går med på å sitte der så blir vi rimelig slitne. Vi får jo aldri tid til å være voksne eller kjærester før vi stuper til sengs selv.

Anonym poster: 2cfdf488ccbd544ae2f446f1411e3d0a